Ny serie:

Logistikk i produksjonsbedrifter

Logistikk & Ledelse vil i flere utgaver fremover trykke utdrag av Oddvar Eikeri sin populære bok «Materialadministrasjon. Kapital- og produksjonsstyring». Artiklene ut over året vil ta utgangspunkt i hva som er avgjørende for konkurranseevnen. Materialflyten og behovet for materialer i en produksjonssituasjon behandles sammen med den praktiske styringen, og de metoder og styringsgrep som omhandles er alle gjennomprøvd og virkningsfulle.

Serien vil være matnyttig lesing for folk som arbeider i næringslivet - spesielt i produksjonsbedrifter. De som skal bidra til bedriftens konkurranseevne på markedet, de som må ta avgjørelser om prioriteringer og de som skal styre mot de overordnede resultatmål vil ha spesiell nytte av lesingen.

Artiklene ut over året tar utgangspunkt i hva som er avgjørende for konkurranseevnen. Materialflyten og behovet for materialer i en produksjonssituasjon behandles sammen med den praktiske styringen. De metoder og styringsgrep som omhandles er alle gjennomprøvd og virkningsfulle.

Du Pont modellen, som gjør det mulig å se hvordan en avgjørelse eller disponering et sted i organisasjonen innvirker på sluttresultatet, er viet spesiell oppmerksomhet. Omhandlingen av Du Pont modellen tar også med finansieringsgrenen - og det er nytt i Norge.

Serien omhandler også hvordan man finner frem til de riktige styringssystemene for materialbehovet i bedriften. Prinsipper og metoder som er mirakuløse for konkurranseevnen til bedriften er verken vanskelige å forstå eller dyre å gjennomføre.

Boken som serien bygger på, dekker undervisningsgrunnlaget for innføring i faget materialadministrasjon på høyskolenivå. Den er ikke ment å være utdypende på de enkelte emneområdene, men tjene som grunnlag for forståelsen av samspillet mellom funksjonene i en produksjonsbedrift. Den er videre en veileder i hvordan man legger an tonen, takten og organiseringen for å vinne på markedet.

På grunn av god, billig og robust datakraft, er det idag mulig å styre en industribedrift rasjonelt og ved hjelp av nye styringsmetoder. Når det er sagt, er det nødvendig å være klar over at ingen datamaskin kan bestemme styringsfilosofien for en bedrift. Men, når den først er definert, er for eksempel et nettobehovsberegningssystem for produksjonsbedrifter et godt seletøy for å holde styr på produksjonsgangen.

Oddvar Eikeri har skrevet flere bøker om temaene produksjon, ledetider og Just-in-timefilosofien samt et stort antall artikler i forskjellige tidsskrift. Blant Logistikk & Ledelse´s ledere vil han være godt kjent for sin faste spalte «JIT-kontakten». Han er utdannet sivilingeniør og økonom, har PDC og er JIT-sertifisert. Men fremfor alt har han lang erfaring fra norsk og utenlandsk industri.

eikeri@propartners.no

----------------

Del 1:

Behovet for effektiv logistikk

Det er mange årsaker til at bedriftsledelsen legger stadig sterkere vekt på logistikkfunksjonen. Rent styringsmessig er man nødt til å koordinere materialer, arbeidskraft, maskiner og andre ressurser for å få fram et produkt for salg. Det har vist seg at bedrifter som har skjønt seg på materialadministrasjon/ logistikk, har kunnet konkurrere på alle markeder og i gode og dårlige tider.

Videre viser undersøkelser i den vestlige verden at forsømmelser på MA/logistikk området er blant de ti hyppigste årsaker til konkurser.

For velstandsutviklingen i verden er det en fordel at ting blir produsert rasjonelt og med minst mulig sløsing. For velstanden i et enkelt land er det nødvendig at bedriftene kan henge med i denne konkurransen. I verdenssammenheng konkurrerer norske bedrifter i eliteserien, og målet må være å forbli der.

I denne artikkelserien skal vi ta utgangspunkt i begrepet konkurranseevne og belyse hvilke hovedparametere vi må arbeide med for å lykkes med vår MA/logistikk. Videre setter vi MA-sjefen (les gjerne logistikksjefen) og hans/hennes organisasjon i fokus, mens den øvrige ledelse og de mange funksjonene i bedriften bare blir omhandlet når det er relevant i forhold til emnet.

Bedriftens konkurranseevne

Det har alltid vært spennende og interessant å arbeide i produksjonsbedrifter. Men utfordringene innenfor fagfeltet MA/logistikk har aldri vært i fokus som nå. Den fremste årsaken til det er den verdensomspennende konkurransen. På samme måten som i idretten konkurrerer bedriftene. En sykkelrytter må for eksempel ha en veltrent kropp, en skikkelig utstyrt sykkel, kjennskap til løpsopplegget, en strategi for dagens ritt og en psykisk vinnerinnstilling. Det kreves både planlegging, teknisk innsikt og ferdigheter.

Vi kan se at de samme kravene blir stilt til bedrifter. På linje med sykkelsporten har det for bedriftene tvunget seg fram nye treningsmetoder, nytt utstyr, nye konkurrenter - også her er det mange ting som må klaffe for den som vil bestige seierspallen.

For produksjonsbedrifter har det kommet nye systemer og hjelpemidler som ikke lenger bare de store er forunt. Vi kan tenke på datakraften, som nå er blitt god, billig og robust. Det har ført til at også mindre bedrifter har råd til eksempelvis informasjonssystemer av typen MRP II, ERP etc. og kan dra nytte av de produktivitetsgevinster dette byr på.

I de siste år har vi også gjenoppdaget den menneskelige ressurs i produksjonsbedriftene. Ikke at vi bruker så mye muskelkraft lenger, men den menneskelige hjernens betydning i samspillet med systemer og tekniske hjelpemidler er blitt åpenbar.

Gjennom japanske prinsipper og driftsfilosofien JIT (Just-in-time) har produktiviteten igjen nådd nye høyder. Vi skal komme tilbake til de enkelte teknikker, systemer og filosofi i de neste kapitlene, men først skal vi se litt på hvorfor vi har MA/logistikk. Hovedhensikten er å systematisere materialflyten til, gjennom og ut fra bedriften. Den kanskje viktigste påvirkningsfaktoren vi kan jobbe med er lagerbeholdningene - holde dem på et minimum.

I neste nummer skal vi se hvordan lagerbeholdningene er nøkkelen til bedriftens konkurranseevne.

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!