Skal sikre mer profesjonelle prosjektledere

Tusenvis av norske arbeidstakere har «prosjektleder» på visittkortet, men få har utdannelse eller sertifisering knyttet til tittelen. Slett prosjektledelse reduserer norsk konkurransekraft, mener Norsk forening for prosjektledelse (NFP) som sammen med Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) nå har introdusert en sertifiseringsordning for prosjektledere.

De færreste prosjektledere har formell bakgrunn fra prosjektledelse, og er for eksempel utdannet som økonomer, ingeniører, logistikere, statsvitere, helsepersonell eller annet.

- Norske bedrifter og offentlig forvaltning taper hvert år penger og muligheter i på slett prosjektledelse. Dette skyldes en tilfeldig og til tider bevisstløs holdning til prosjektlederrollen blant norske toppledere, hevder Petter J. Næsgaard. Han er styreleder i Norsk Forening for Prosjektledelse som er tilknyttet Teknisk-naturvitenskapelig forening (tidligere Den Norske Ingeniørforening).

Næsgaard mener en sertifisering vil bidra til profesjonalisering av prosjektlederrollen. Prosjektledelse er en lederdisiplin som krever fagkunnskap innenfor prosjektledelse og variert erfaring både på medarbeid og ledernivå.

- På tross av dette fortsetter mange norske toppledere å rekruttere prosjektledere utelukkende med fagkunnskap fra andre fag, til en rolle som krever en helt annen kompetanseprofil. Vi legger nå til rette for at dette blir en mer tydelig profesjon. Det er ikke papiret i seg selv som er viktig, men utviklingen av den enkelte som prosjektleder ved å delta i prosessen frem til sertifisering, sier Næsgaard.

Små prosjekter sliter mest

Asbjørn Rolstadås, professor og instituttleder ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved NTNU, er enig i at det er viktig å profesjonalisere prosjektledere.

- Det er mange eksempler på prosjekter der prosjektleder har for dårlig bakgrunn, særlig i små prosjekter. Konsekvensene kan være at man går i fallgruver andre tidligere har gått i. Ofte har prosjekter for dårlig målsetting, og starter derfor på for dårlig grunnlag, sier Rolstadås.

Ifølge NTNU-professoren er det to sentrale oppgaver som utgjør prosjektledernes viktigste utfordringer.

- Som prosjektleder må man beherske to skoler; for det første å planlegge, bruke styringsverktøy og stadig følge opp. Og for det andre å håndtere menneskene i prosjektene, gjennom å løse konflikter og sette sammen team. Begge deler er like viktig - man blir ikke dyktige prosjektleder av å være god til å håndtere mennesker. Og er man verdensmester til å planlegge er man heller ikke nødvendigvis en god prosjektleder, sier Rolstadås.

Næsgaard understreker at prosjektledere nå må få en status som står i forhold til deres betydning.

- Blant toppledelse er det dels tilfeldig og dels bevisstløs holdning til prosjektlederrollen. Vi håper at dette vil bidra til å sette fokus og endelig plassere prosjektledere i et opplyst område, avslutter han.

----------------

IPMA´s sertifiseringsordning i 4 nivåer

NFP og Tekna, sertifiserer prosjektledere i henhold til prosedyrer og innhold som er utviklet og validert av IPMA - International Project Management Association. Ordningen tilbys i samarbeid med Foreningen for Dansk Projektledelse som har lang erfaring med IPMA-sertifisering.

Det samlede programmet omfatter IMPA-nivåene A til D. Formålet med nivådelingen er å underbygge målrettet kompetanseutvikling og karrierevei innen prosjektledelse. Dette er en støtte både for den enkelte prosjektleder og for virksomheter hvor prosjektledelse er en stadig viktigere kompetanse.

Sertifisering på ett nivå forutsetter ikke at prosjektlederen har gjennomgått de underliggende sertifiseringsnivåene. I Norge tilbys foreløpig IPMA-sertifisering på nivåene D, C og B.

Nivå D: Eksaminert i Prosjektledelse

En person som er eksaminert i prosjektledelse er i besittelse av kunnskap om prosjektledelse som omfatter et bredt spekter av metoder og former for utvist adferd, til anvendelse ved ledelse av prosjekter.

Nivå C: Sertifisert prosjektleder

En sertifisert prosjektleder er kompetent til å lede mindre komplekse prosjekter, og assistere prosjektleder for komplekse prosjekter innen alle områder som omfatter ledelse av prosjekter. Herunder inngår å kunne lede en større gruppe av prosjektdeltakere, og/eller fungere som leder av en delprosjektgruppe i et komplekst prosjekt.

Nivå B: Sertifisert senior prosjektleder

En sertifisert senior prosjektleder er kompetent til å lede komplekse prosjekter, med flere virksomheter og/eller organisasjoner involvert og multidisipline prosjektmiljøer.

Sertifisering til Nivå A: Sertifisert Prosjektdirektør har såvidt startet i Sverige og Danmark, og vil ifølge Næsgaard bli tilbudt i Norge om et halvt til ett år.

Verktøy til kompetansevurdering

På alle nivåer i sertifiseringsordningen benyttes den danske prosjektforeningens kompendium «Kompetencer i projektledelse», som gir oversikt over kompetanseområder for ledelse av prosjekter, og som også kandidaten benytter til egenvurdering av sin kompetanse.

Se   for nærmere info.www.prosjektledelse.com

www.logistikk-ledelse.no© 2005

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!