Av Henning Ivarson 1. juni 2005 08:00

Eneste i bransjen som våger å investere tungt

- I er født i brus, og i kommer til å dø i brus. Noen andre illusjoner har i ikke. Du må konsentrere deg om det du kan, og så skal du la være å gjøre alt det du ikke kan, sier administrerende direktør Oskar Dag Sylte i Oskar Sylte Mineralvannfabrikk AS i Molde. Han er en evig optimist, og den eneste i en hardt presset bransje som våger å investere tungt. Til høsten står en flunkende ny fabrikk klar, og nytt truckmateriell er allerede på plass.

Henning Ivarson Molde

Det er dårlig med inntjening for tiden i bransjen til Oskar Dag Sylte, og etter at de store dagligvarekjedene innledet sin priskrig på øl er til og med dette produktet blitt dårlig butikk. Han synes det er ganske betegnende at eksempelvis Grans - med sin formidable volumøkning i fjor - satt igjen med samme resultat i fjor som året før.

- Nei, i så måte er det ingen lysterlige tider i bransjen, sier direktøren for den gamle familiebedriften Oskar Sylte Mineralvannfabrikk i Molde, som mot alle odds har klart seg godt i alle år. Bare i hjemfylket Møre og Romsdal kunne man for noen tiår siden telle hele 16 brusprodusenter. Sylte har i alle år vært den største, og er det fortsatt - av de 2 som nå er igjen. Økonomisk har virksomheten også gått så bra at bedriften er helt gjeldfri.

- Vi kan ikke la banken og andre bestemme hva vi skal holde på med, vet du, sier den svært trivelige møringen.

Allerede i fjor ble produksjonslokalene utvidet betydelig, og står nå klare til å ta i mot en helt ny produksjons- og tappelinje som skal installeres i midten av oktober. Da blir det full stans i produksjonen en måneds tid, og i god tid før dette skal lageret bygges opp maksimalt. Både på grunn av dette, og for at de ansatte skal kunne konsentrere seg om den tekniske installasjonen, er nytt truckmateriell allerede kommet på plass.

Bransjen frykter outsourcing

Ifølge Sylte er bransjen preget av stor usikkerhet for fremtiden, og så vidt han vet er de den eneste aktøren som under rådende forhold våger å investere tungt. Stikkordene er blant annet grunnavgift og ytterligere prispress med tilhørende fare for outsourcing.

Han synes det er tragisk at stadig flere av produktene som selges her i landet blir produsert i utlandet.

- Store internasjonale aktører som eksempelvis Coca-Cola kan raskt og enkelt flytte all produksjon til en av sine fabrikker utlandet. Resultatet kan bli at staten taper 500 millioner pr. år i emballasjeavgifter. Verre er det selvfølgelig at 2.000 arbeidsplasser kan forsvinne, sier Sylte, som legger skylden på både norske politikere som er mer opptatt av EU-regler og tollsatser enn de er av å styre vårt eget land. Men også norske forbrukeres overfokusering på pris må ta noe av skylden for den uheldige utviklingen.

- Som ett av verdens rikeste land burde vi være langt mer opptatt av kvalitet enn av pris. Ta for eksempel øl. Her er det helt tydelig at prisen styrer etterspørselen, og folk foretar nærmest hysteriske innkjøp når priskrigen raser som verst. For egen del drikker jeg så lite øl at prisen spiller mindre rolle. Det viktigste er jo tross alt at jeg liker smaken på det jeg drikker, og slik tror jeg folk flest også innerst inne mener.

- Og den innstillingen regner jeg med at du også har i forretningssammenheng?

- Selvfølgelig. Vi er opptatt av kvalitetsaspektet i alt vi foretar oss. Det er derfor vi eksempelvis velger trucker fra Toyota. Både produktene og de tjenestene vi kjøper av dem ligger på et høyt nivå. Det er en enkel form for kvalitetssikring.

«Vi er ikke møringer for ingenting vet du»

På spørsmål om hvor mye som nå skal investeres, svarer Sylte at det er snakk om mellom 50 og 60 millioner kroner.

- Men så mye har vi selvfølgelig ikke tenkt å betale. Vi er ikke møringer for ingenting, vet du. Vi får nok gjøre som faren min gjorde for mange år siden da han skulle ha ny lastebil. Etter å bestemt seg for modell og diskret undersøkt hva den kostet, gikk han i banken og tok ut akkurat så mye penger han var villig til å betale, la dem i en brun pose og gikk til forhandleren. Etter å ha presentert seg som svært interessert, spurte han så hva den kostet. Det var synd, sa faren min, for så mye penger har jeg ikke. Men jeg har dette, sa han, og la posen på bordet. Dermed ble prisen akkurat det han hadde bestemt seg for. En slik tenking har gjennomsyret denne bedriften helt siden han etablerte den i 1929. Da var det tøffe tider, og man måtte snu og vende på hver femøring. Broren min og jeg ble tidlig satt til å samle tomflasker. Den gang var det ikke pant på flaskene. De var bare på utlån, og kjøpmennene var derfor ofte skjødesløse. Dermed lå det flasker slengt rundt på både fortau, i kjellere og andre steder. Om vinteren måtte vi ofte grave i snøen til fingere ble blå for å finne flaskene og få dem tilbake til fabrikken for å ha noe å tappe på.

Deleid av Ringnes

I 1973 overtok brødrene Oskar Dag og Steinar driften av mineralvannfabrikken. Noe av det første som skjedde var at virksomheten ble flyttet fra de trange lokalene i Molde sentrum og inn i et stort nybygg på Årø like ved flyplassen. I 1990 kom Ringnes inn på eiersiden.

- Vi hadde da registrert at kundene våre slo seg sammen i kjeder, og at stadig færre beslutninger og innkjøp ikke lenger ble foretatt i Møre og Romsdal, men i stedet i Oslo. Og da er det klart at det var ganske vesentlig for oss å være en del av et større system som hadde leveranser på landsbasis. Etter litt noen resonneringer frem og tilbake, var vi villige til å selge 44 prosent til Ringnes.

- Var villige til å selge, sier du. Var det med andre ord Ringnes som banket på døren?

- Nei, det var nok ikke det. Ringnes var i utgangspunktet ikke interessert. På det tidspunktet så hadde de jo kjøpt E. C. Dahl i Trondheim som også var representert i deler av Møre og Romsdal. Vi var i stedet i dialog med Hansa vi, men da de ble litt grådige kom Ringnes raskt på banen og i løpet av bare ett døgn hadde vi en avtale klar.

I dag produseres og tappes det årlig rundt 12 millioner liter brus på Årø. Foruten Syltes egne produkter, omfatter det en del rene Ringnesprodukter, i tillegg til Schweppes, Pepsi og Solo. Sistnevnte har forøvrig i alle år vært et produkt eid av Ringnes, Aas, Mack og Sylte. Videre er de distributør av alle Ringnes´ ølsorter, Farris og deres rene handelsprodukter som eksempelvis Battery, Lipton iste, Budweiser mm. Av egenproduksjonen er Pepsi Max det mest populære, men med Syltes egen «verdenskjente» ananasbrus på en god andreplass. Ølsalget står imidlertid for rundt halvparten av omsetningen på ca. 270 millioner kroner.

Selskapet har mellom 90 og 100 ansatte, og tatt i betraktning de mange nedskjæringene i bransjen føler Sylte seg privilegert ved ennå ikke å ha måttet si opp en enste person.

Klart definert marked

Oskar Sylte Mineralvannfabrikk har i alle år begrenset markedet sitt til kun å omfatte Møre og Romsdal.

- Det er her vi kan betjene kundene på en måte at de får den servicen de er fornøyd med og at vi kan sitte igjen med noen kroner. Med en gang vi kommer utenom hjemfylket, blir det lite igjen. Da blir distribusjonskostnadene for høye. Så små er faktisk marginene.

Samtidig er Sylte svært klar på at han vil ha full kontroll over eget fylke.

- Ja, vi bli ikke fornøyd før vi har kontroll over all omsetning i Møre og Romsdal, og gir oss ikke før vi nærmest har kastet ut hver eneste flaske som konkurrentene har her. Det er helt klart at hvis du ikke er nummer 1-leverandør, så er det lite penger å hente.

Mye av suksessen til Sylte skyldes med andre ord et klart definert marked, og at de ikke har latt seg lokke til å bite over mer enn det som kan betjenes effektivt. Hva som skjer etter at den nye tappe- og produksjonslinjen er på plass og kapasiteten øker betydelig, vil han foreløpig ikke si noe om. Derfor spør vi heller om øvrige suksesskriterier.

- For det første er det klart at du må ha produkter av høy kvalitet, og med det mener jeg produkter forbrukerne foretrekker å kjøpe. Det er jo basisen for det du driver med. Dernest er det klart at du må kunne fremstille det så billig og rasjonelt som overhodet mulig. Og endelig må du kunne håndtere varen mest mulig effektivt gjennom optimal lagerdrift og distribusjon. I så måte så var blant annet vi de første i bransjen som kuttet ut distribusjonslagre.

- Så alt går ut herfra?

- Nei, ikke riktig alt. Vi har fortsatt et distribusjonslager i Ålesund, og vi kunne antagelig spart noen kroner på å legge ned det også. Den dagen marginene våre blir så små at vi føler strikken blir litt for stram rundt halsen, så ryker nok Ålesund.

Gunstige vedlikeholdsavtaler

Som et eksempel på Syltes kontinuerlige arbeid med å oppnå mest mulig kostnadseffektiv distribusjon, presset han i 1986 Norsk Scania til å gå nye veier og godta en vedlikeholdsavtale basert på et fast beløp pr. kilometer over flere år. Dette i motsetning til det som var praksis den gangen om en kilometerpris som steg suksessivt med bilens alder. Dessuten fikk Sylte gjennomslag for at avtalen skulle vare langt flere år enn det som hadde vært vanlig. I dag gjelder avtalen i 8 år, og bilene byttes ut etter rundt 12 års drift.

- Ikke fordi de da har blitt dårligere, men rett og slett fordi vi ikke får dyktige nok sjåfører til å kjøre så gamle biler. Vi liker imidlertid dårlig at vårt utrangerte materiell ofte blir kjøpt av konkurrenter som bruker dem som distribusjonsbiler i mange år, og derfor stopper vi bevisst vedlikeholdet av dem etter 10 år. Dermed blir de billigere for oss de siste årene, samtidig med at konkurrentene får dårligere biler, sier en synlig fornøyd Sylte.

Nært og godt samarbeid med truckleverandøren

Året etter avtalen med Scania, erstattet Sylte sine gamle Clarktrucker med nye fra Toyota. Den gang var han helt klar på at det skulle inngås vedlikeholdsavtaler også på denne maskintypen. Leiekonseptet som daværende Rishaug Maskin tilbød, var har imidlertid mer usikker på.

- Selv om vi i alle år etter har valgt å leie truckene, er jeg ennå ikke helt overbevist om at dette er det rette. Men jeg har jo med glede registrert at truckkostnadene har blitt lavere. Likeledes har det selvfølgelig blitt mye lettere å budsjettere. Kombinasjonen av leie og vedlikeholdsavtale gjør at vi eksakt vet hva truckene koster oss.

Selskapet har i år fornyet deler av truckparken som består av 6 motvektstrucker og like mange ledetrucker. Oskar Dag Sylte poengterer sterkt det gode forholdet de i alle år har hatt til Toyota Truck Norge, og naturligvis spesielt til regionsjef Jon Kvalseth og hans medarbeidere.

- Samarbeidet fungerer aldeles ypperlig, og er et skoleeksempel på et godt forretningsforhold hvor begge parter er fornøyd. Hvis vi har gode marginer, så unner vi selvfølgelig våre leverandører det samme. Men om vi har små marginer, må også leverandørene våre finne seg i det samme.

I tillegg til det økonomiske aspektet, fremhever han Toyotas store nettverk som bidrar til en svært høy servicegrad. Den lokale avdelingen til Toyota Truck Norge holder til på Eide et par mil øst for Molde. Her finner man mellom annet delelager og et 850 kvm stort verksted. I tillegg har avdelingen eget verksted i Ålesund og tilsammen 6 servicebiler. Avdelingen tilbyr også reservetruck dersom eventuelle reparasjoner tar mer enn 24 timer.

Trakk lærdom fra Molde til Polen

Midt på 80-tallet ble Sylte engasjert av Coca-Cola for å være med på å bygge opp en ny stor fabrikk i Polen. Lærdommen han hadde gjort med lastebilene fra Scania, truckene fra Toyota, og - ikke minst - vedlikeholdsavtalene de gikk under, ble raskt satt ut i livet også i Polen.

- Det var forøvrig en svært morsom periode. Mens jeg tidligere var vant med å snu hver eneste krone minst fire ganger, fikk jeg der nede så mye penger jeg bare ønsket. Utrolig artig for en møring, minnes Sylte.

Benchmarking

På spørsmål om hva Ringnes sin inntreden på eiersiden har betydd for virksomheten, svarer Sylte at de blant annet trekker ut store gevinster gjennom et nært innkjøpssamarbeid.

- Vi har også mye å lære av Ringnes, blant annet på det rent forretningsmessige rundt systemer etc, sier Sylte, mener at også Ringnes har noe å lære av dem.

- Men det er ikke så lett når du er liten, du. Selv er jeg oppvokst med storebrødre og vet at det ikke alltid er så lurt å tråkke dem på tærne. Men etter at Ringnes nå er blitt en del av Carlsberg, er jeg sikker på at man vil legge betydelig mer vekt på benchmarking i tiden fremover.

Glem EU - sats på østblokken

Oskar Dag Sylte kommer avslutningsvis nok en gang inn på betydningen av å holde mest mulig produksjonen innenfor landets grenser.

- Ja, det opptar meg mye dette. Mange glemmer at Norge vil bli et betydeligere fattigere land på en rekke områder dersom varene ikke blir produsert her. Hvis man eksempelvis mener vi skal være medlem i EU og at polakker skal få jobbe i Norge for polsk lønn, så vil det også bli mineralvann her i landet til polske priser. Om man tror produktene får høyere kvalitet og Norge blir noe bedre land av å være med i unionen av den grunn, så får nordmenn begynne å reise til Polen og jobbe for polsk lønn da. Så får vi se hvor morsomt det er, sier Sylte engasjert.

Han er overbevist om at Norge klarer seg godt utenfor EU.

- Om jeg hadde vært politiker, hadde jeg satt meg på et fly til Russland og de andre gamle østblokkstatene og foreslått å etablere en handelsavtale oss i mellom. Disse landene vil i årene fremover få en levestandardøkning som vi bare kan drømme om. Så kan EU fortsatt sitte og tro de kan presse oss til både det ene og det andre. Norge har alt det EU mangler, og så er vi så dumme og tror vi er nødt til å selge produktene våre til dem. Som netto importør kunne vi bare legge på prisene - det er EU det går verst utover. I er så enkel i hodet at i skjønner ikke dette, avslutter Sylte.

www.logistikk-ledelse.no© 2005