Klare for tidenes «drittjobb» på kinesiske jernbaner

Logistikk kan være noe ordentlig dritt. Og det er de glade for i Jets AS på Hareid på Sunnmøre.

Bjarte Hauge (t.v) i Jets Standard og Kåre A. Haddal i morselskapet Jets skal utvikle vakuumtoaletter til den kinesiske jernbanen. Selv nøkterne observatører av sunnmørsk næringsliv snakker om et potensiale for et industrieventyr uten sidestykke.

Nils Erik Langva

Her skal ikke i påtrengende grad redegjøres for alle sider ved anvendelsesområdene for bedriftens produkter. Mer fintfølende lesere kan avansere til neste avsnitt, mens vi til andre kan opplyse av Jets er spesialister på produksjon av vakuumtoaletter, og således har patent på en spesiell bearbeiding av menneskelige etterlatenskaper - «kammar» i følge lokal lingva. Og nå er kineserne interesserte. I første omgang har Jets og kinesiske statsbaner undertegnet en avtale om en teknologi og konsepter, som er baserte på produkter og ideer fra Hareid.

Avtalen tar sikte på å bruke Jets teknologi til utvikling av vakuumtoaletter, samarbeid om utvikling av funksjonell innredning og avlåsing. Og ikke minst; hele logistikksystemet for håndtering og forsvarlig deponering ved utvalgte stasjoner langs det kinesiske banenettet.

Selv nøkterne observatører av sunnmørsk næringsliv snakker om potensiale for et industrieventyr uten sidestykke. Mye skal klaffe ennå, men kontakten er uomtvistelig opprettet og blekket er godt og tørt på den innledende samarbeidsavtalen.

Selv den mindre drevne kartleser kan gjøre seg tanker om at det indiske subkontinentet er like om hjørnet, med innpå en milliard mennesker hengende utenpå et eller annet tog, skal vi tro bildeleggingen av diverse fjernsynsreportasjer. Under enhver omstendighet er det snakk om veldig mange trengte togpassasjerer.

Vi klarer oss alene

Jets behøver ikke en gang full klaff i satsingen i Kina for å ha muligheter for stor inntjening. Markedet er av slike dimensjoner, at første naturlige spørsmål til daglig leder i Jets´ datterselskapet Jets Standard AS, Bjarte Hauge, må være dette:

- Når blir dere kjøpt opp?

- Alt har normalt sin pris. Men vi ser ærlig talt ikke en slik mulighet for oss. Jets er en suksesshistorie, som har utviklet seg uten de store medieoppslagene. Derfor er kanskje ikke alle klare over at vi har en veldig solid kapitalbase, og lokale eiere med sterkt følelsemessig engasjement for bedriften. Slik regner vi med at fortsettelsen blir.

Vi gir oss ikke uten sverdslag

Direktøren har historisk bakgrunn for den siste ytringen, om man tillater en kort digresjon. Han har utmerket utsikt til sagatidens Hjørungavåg. Nettopp her skal det ha vært en huskestue uten like da Håkon Jarl i 986 banket de danske jomsvikingene så ettertrykkelig at flere av dem skal ha slått over til bløte konsonanter, praktisk talt på stedet. En uvane de for øvrig ikke har lagt av seg ennå. Noe å tenke på for eventuelle uønskede oppkjøpere, som overveier en visitt til Hareidlandet.

Beholder kontrollen

Med en nasjonaløkonomi som toger frem i ekspressfart, og tvinger det globale næringsliv til å ta hensyn til deres «rutetabeller», er naturlig nok kineserne formidable forhandlingsmotparter. Alle industri- og produksjonsregionene i midtens rike har en kapasitet som reduserer Jets nærmest til en morsom bagatell. Men Hauge ser ikke samarbeidet på en slik bakgrunn.

- Vi har kontroll, vi. Slik skal det fortsatt være, og det har vi til og med på papiret. Kineserne er veldig seriøse så vi ser ikke for oss problemer i samarbeid og videre forhandlinger, basert på størrelse. Jets patenter for vakuumtoaletter skal vi fortsatt beholde, og vi skal ha fyll styring med produktene og sammensetningen av dem. Dette krever mye av oss naturligvis, men vi utvider i disse dager fabrikken her på Hareid, blant annet for å møte disse kravene

- Hvordan skal utfordringene på logistikksiden løses for ferdigproduktene?

- Mye av produksjonen har allerede i dag global logistikk fordi mye går til skipsfart og nybygg i den forbindelse.

I dag fraktes fisk fra Barentshavet til Kina for bearbeiding og foredling for norsk og europeisk marked, økonomisk forsvarlig. Transporttilbudet er så operativt og gunstig priset, at vi meget mulig kan komme til å sette sammen produktene her, og skipe dem nedover. Dersom vi velger å gjøre disse tingene lokalt i markedet er vi likevel kontraktsmessig sikret kontroll.

Tilbake til Europa

- Hva kommer til å skje i utvikling og tilpassing av produktene. Får dere noe å si når nye løsninger skal utarbeides?

- Kineserne skal være aktive i hele utviklings- og tilpassingsfasen, det er bare naturlig. Men vi får rettighetene der videreutviklingen skjer fra våre patenter, produkter og løsninger. Det må understrekes at vårt konsept ikke bare gjelder toalettene, eller den såkalte vacuumatoren vår, som er selve krumtappen, men også den luftbaserte distribusjonen av avfallsstoffer til deponier på togene, og håndtering på stasjonene, der det må skje omfattende utbygginger. Etter at utviklings- og tilpassingsfasen er over, kan vi oppleve at sluttkonseptet innholder elementer der Jets ikke har patenter eller rettigheter på annen måte. Dette er ting vi kan ta med tilbake til Europa. Vi har allerede sikret oss agentavtale, som gir oss enerett til markedsføring og salg i Europa.

- Når neste forfall på huslånet truer med foruroligende virkning på ens egen, lite imponerende økonomi, fortoner det mulige omfanget av samarbeidet seg som uvirkelig. Hva snakker vi om av inntjening for Jets del, hvilke prognoser legger til grunn for å gå videre?

- Vi har naturligvis gjort oss tanker, men første fase er et skikkelig forarbeid slik at vi har en total planskisse for produkt- og logistikkløsninger. Først etterpå kan vi gjøre seriøse kalkulasjoner av innsatsfaktorer og mulig avkastning. Men jeg ser ingen grunn til å legge skjul på at vi er optimistiske.

For øvrig er de ikke uten erfaring på jernbanenett. Sveitsernes «Glacier Express» er av dem som bruker deres løsninger, og er fornøyde med dem.

Rødt poeng

- Fra «Den lille røde», som ekspressen også kalles, til landet med «Den lille røde». «Logistikk & Ledelse» kan vel få et poeng ut av det? Daglig leder i morselskapet Jets AS, Kåre A. Haddal ankommer fra møte. Den fødte gründerens engasjement på alle plan, noterer man på blokka, mens journalistiske anvisninger understøttes av diverse bakgrunnsmateriale og tilhørende kommentarer, blant annet en innføring i abakusens ikke aldeles tilgjengelige beregningsmetodikk, demonstrert på ekte og medbragt hardware. Man kjenner sitt markeds særegenheter på mer enn en måte, med andre ord.

Kineserne tok kontakt

Når konsernsjef Haddal altså har vært i Kina flere ganger er sammenhengen at Jets har samarbeidet med andre norske næringslivsaktører om et representasjonskontor i Shanghai siden 1998. Gjennom nettverket rundt denne representasjonen har aktørene opparbeidet en posisjon i markedet, som førte til at kineserne selv tok kontakt for å gjøre seg kjent med løsningen fra Hareid.

- Hvilke ressurser har dere så på ledelse og innenfor FoU for å oppfylle det kineserne krever, på et marked som tross alt er nytt for dere?

- Først og fremst kjenner vi kineserne, sier de. - Vi har bevisste holdninger til ledelse, forskning og utvikling og vi har visjoner for bedriftene våre. Ett av våre fokalpunkter er kontinuerlig innovasjon i alle ledd, og derfor er dette en del av ISO-sertifiseringen vår, sammen med de andre punktene vi nevnte.

En skal huske på at Jets har hatt langvarig suksess i en internasjonal og knallhard bransje som skipsbygging, samtidig som vi har hatt evne til nødvendige omstillinger og markedsmessige nyorienteringer. Vi har ledere som klart å konsolidere og videreutvikle, både produkt- og organisasjonsmessig.

- Ressursene på ledelse får kanskje sin prøve i det å betjene eksisterende markeder, uten å fortape seg i de kinesiske mulighetene på en måte som hemmer dagens virksomhet?

- Vi er helt bevisste på å arbeide aktivt med hjemmemarkedet, og har allerede gjort mye. Vi har vært vant til at kunder og potensielle forhandlere kom til oss «på egen maskin.»

Mer kundeorienterte

Jetsbedriftene er i dag langt bedre på markedsarbeidet og å systematisere kundeforholdene for å bli mer kundeorienterte. De orienterer seg nå over til hytte- og byggmarkedet, og bruker i dag messer og spesialblader som markedskanal, og arbeider på nye måter. Dessuten har de myket opp holdningen til å få eksterne forhandlere, noe som tidligere ikke var aktuelt.

Også rent organisasjonsmessig har mye nytt skjedd. Jets har siden starten i 1986 bygd opp en solid posisjon i skipsbyggingssektoren. I 1990 ble selskapet omorganisert til konsern. Jets Standard AS ble etablert i 1998 for å utvikle landmarkedet og for å beholde fokus på skipsmarkedet.

- Selv uten gjennombrudd i Kina, har Jets veldige muligheter, mener Haddal. - Skipsbyggingen når stadig nye høyder, og vi skal fortsatt være med. Men også «landverts» er mulighetene veldig interessante. En stor del av norske hytter har ikke tilfredsstillende toalettforhold. Vi har utviklet en pakke som er vi mener er revolusjonerende for de mange hytter og hyttegrender, uten kommunal kloakk eller vann. Med solceller, batteri og en liten bøtte vann klarer en familie seg en hel påske. Vakuumsystemet bruker jo luft som transportmedium så vannbehovet er minimalt. Vi tilbyr også en løsning for større hyttegrender, der kompostering er en del av konseptet. I dag er det helt unødvendig å ikke ha tilfredsstillende toalettforhold, uansett hvor utilgjengelig man bor.

Jets har videre et våkent øye mot rehabiliteringsmarkedet for industribygg. Vi er uavhengige av store rør, som trenger mye vann og tyngdekraften for transportering. Vårt system bruker langt mindre dimensjoner, og transporten kan gå langs tak, og endog oppover og slik åpner det seg helt nye muligheter for utnyttelse av de lokalene som skal rehabiliteres. Ellers har vi også et prosjekt gående sammen med Vest-Busscar på Stryn om toaletter for busser. Markedet er ganske nytt for oss, men her ser vi også et stort potensiale. Innenfor bussmarkedet finnes i dag kjemikalietoaletter som har for dårlig sanitærstandard. Vi ønsker å være pionerer i dette markedet også. Det må bli en selvfølgelighet at busspassasjerene får tilgang til skikkelige toalett på reiser der de får servert både mat og drikke.

Jetfart i planavdelingen hos Jets med andre ord, om man tillater en aldri så liten blødme avslutningsvis.

---------------

Misnøye skapte lokalt industrieventyr

På lokalt hold var Jets ansett som en spennende bedrift allerede i starten - og misnøye var grunnlaget for grunnleggelsen. Misnøyen kom til uttrykk hos Ulsteiningen Olav Hofseth, som arbeidet med vakuumtoaletter for andre bedrifter, og med skipsbyggingsindustrien som kunder. Han foreslo flere forbedringer for sjefene sine, men fikk ikke gehør. Sammen med to bekjente, og med frustrasjonen som innledende drivkraft, startet han egen bedrift i 1986 og utviklet den oppsiktvekkende vacuumuratoren. Den bød på noe helt nytt ved montering av en roterende kniv foran pumpen, som besørget transport ved hjelp av vakuum. Toalettsystemene ble patentert, og de var enklere, mindre plasskrevende og langt mer effektive, og ordrene kom fra dag én.

Bedriftens opprinnelig navn var Jets Systemer AS, som siden ble endret til Jets Vacuum AS. I dag er dette et selskap under Jets AS, som er eierselskapet. I 1998 ble Jets Standard AS etablert som enda et søsterselskap, for å satse på nye markeder, som hytter og bygg, med tanke på å ekspandere utenfor verftsindustrien.

De to operative selskapene er 100 prosent eid av morselskapet. Organiseringen er slik at Jets Vacuum AS driver med utvikling, produserer og selger vakuumtoalett til det internasjonale skipsmarkedet, mens Jets Standard AS driver med utvikling av produkt og selger vakuumtoalett til i prinsippet alt som ikke er skip med fokus på noen områder. Selskapets eiere er både noen aktive og en del passive, med lokal majoritet.

Jets har 20-års jubileum neste år, og til da skal et nybygg står ferdig. Det har en grunnflate på 1.500 kvadratmeter i to etasjer. Byggekostnadene er beregnet til 20 millioner kroner. Med større lagringskapasitet og mer strømlinjeformet produksjonslinjer er målet at leveringstiden til kundene skal halveres når bygget er ferdig.

Selskapet foretok sin første restrukturering i 1990, og har vært i jevn fremgang siden da. I dag er den årlige omsetningen 130 millioner, og allerede nå, kort tid etter at det ble satset på hyttemarkedet, er dette oppe i 12 millioner kroner. Resultatet i fjor var 15 millioner kroner.

www.logistikk-ledelse.no© 2005

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!