Friskmelding av helselogistikken

Høstkonferansen for helselogistikk er et tiltak som HLF og LOGMA i fellesskap står bak. Hensikten er å bringe sammen erfaring fra ulike områder for å skape en kilde av idéer til forbedringer i de mange helseforetak. Helsesektoren har vært og er i søkelyset, hvordan få økt effektivitet uten å gå på akkord med medisinsk kvalitet og sikkerhet. Er det rammebetingelsene eller hverdagsforbedringen som må stimuleres?

Spørsmålene er mange og synspunktene er tilsvarende. Naturlig at konferansen ble åpnet av et medlem av Sosialkomiteen, nemlig stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen. Et regjeringsskifte kan bety ny kurs for helsepolitikken, en kurs hvor blant annet maktfordelingen mellom offentlig og privat gjennomføring er sterkt i fokus. Spørsmålet er hvorvidt politiske mål og politisk årvåkenhet er de viktigste elementene i styring av helsesektoren. Har offensiv lederutdanning, ansvar for økonomiske resultat og rettferdig tilgjengelighet til helsetilbud ført til suboptimalisering eller effektivisering.

McKinsey i Sverige har sett på hvordan helsesektoren utvikler seg i ulike land i Europa. En observasjon er at det er en dreining fra skattebaserte styringsprinsipper til forsikringsbaserte prinsipper. Det foregår en restrukturering av foretakene for å skape storskalaeffekter, samtidig som interne produktivitetstiltak stimuleres og gjennomføres.

Da er det lettere å forholde seg til helsesektoren på lokalt og operasjonelt nivå. Balansert målstyring er prøvd ut i flere offentlige virksomheter. Professor Roar Amdam hadde klare synspunkter på hva som er henholdsvis styrken og begrensningene i bruk av en slik styringsmodell.

Det ble igjen vist til at støtteprosesser som innkjøp og anskaffelse av utstyr (her PC´er i helse Øst) og mat ved Haukeland sykehus kan sentraliseres og effektiviseres uten påviselige bivirkninger.

Hva er så situasjonen for den kritiske hovedprosessen forflytning og behandling av pasienter? Er det liv laga for klassiske logistiske prinsipper? Et særdeles dramatisk eksempel fra Harstad sykehus viste at det er mulig. Her ble hovedprosessen delt opp i seks delprosesser, henholdsvis henvisning, poliklinikk, dagkirurgi, operasjon, sengepost og utskrivning. Differensiering av behandlingen og utbedring av etablerte flaskehalser gjennom disse seks delprosessene var to av tiltakene som ga effektiv pasientflyt og bedre utnyttelse av de totale ressursene. Enkelt, men illustrerende.

Nok et eksempel på differensiering i styringen eller forskjellsbehandling i behandlingen, for å bruke den terminologien, ved Buskerud sykehus. Det ble gjort forandringer innen somatikken og innen psykiatrien ut fra prinsippet at: «De som trenger oss mest skal få det beste tilbudet, og de som trenger oss minst kan klare seg selv». Utover å være medisinsk forsvarlig ble det målt eventuelle bivirkninger på ansattes adferd, pårørendes opplevelser og ikke minst pasientopplevelsen.

Datafangst og tilgang til konsistent og oppdatert informasjon om pasient synes fortsatt å være en utfordring. Men informasjonsteknologien inntar helseforetakene. Ved St Olavs Hospital arbeides det med å etablere elektroniske pasientjournaler. Men det er et stort løft. Personvern, lover og forskrifter er en side av det som skal mestres, registrering av all nødvendig historikk fra diverse papirunderlag en annen. En av forutsetningene for suksess er standardisering av metoder og systemer for hele helsesektoren.

Helsesektoren er i omstilling, men til hva. En utfordring er å skille mellom hva som er rammebetingelser og forutsetninger kontra det som kan påvirkes og skal forandres. En tilleggsutfordring er å få aksept og etablere konsensus for det. Slike konferanser som her avviklet kan bidra i den retning. Kan fagmiljøer lære av hverandre. Kan helsesektoren lære av industriell logistikk for bedre å mestre styringen av både pasientflyt og tilhørende støtteprosesser? Eller for å dra en analogi enda lengre: Hvorfor ikke høste erfaring fra prinsipper, metoder og systemer for preventivt og korrektivt vedlikehold innen industriell virksomhet? Det bør kunne gjøres på en selektiv måte uten å miste det perspektivet at en pasient er et menneske.

Dette gir bare et overblikk over hva de som ikke var til stede gikk glipp av. Redaktøren eller sekretariatet er selvfølgelig behjelpelig med supplerende informasjon.

----------

Optimal transport - er det mulig?

Temaet er planlegging og optimalisering av kjøreruter og disponering av kjøretøy. Er det av interesse i et land som Norge? Kanskje ikke når man umiddelbart tenker at et dalføre har en inngang og en utgang. Men det er meget relevant og nyttig når vi erkjenner at innen noen områder er det flere alternative valg.

På et medlemsmøte hos ErgoGroup fikk vi eksempler på hvordan ruteplanlegging kan utføres i Danmark og søndre del av Sverige. Optimering av kjøreruter har lenge vært et attraktivt område for utprøving av ulike operasjonsanalytiske øvelser for spesielt interesserte. Oppgaver er komplisert. Tenk deg situasjonen hvor du skal besøke bare fire butikker. Det gir faktisk 24 ulike rutevalg! Transvision i København har snart 30 års erfaring med å løse slike oppgaver. De har laget et verktøy som brukes av mange store transportutøvere. Selv om det er skepsis både blant planleggere og sjåfører er der interessante case og resultater å vise til. Det er i prinsippet to ulike transportsituasjoner som skal planlegges og styres, nemlig ruteplanlegging og flåtestyring.

Ruteplanlegging

Her skal det planlegges et kjøremønster for innsamling av gods fra flere kilder og spredning av gods til flere mottagere. I denne type planlegging er det å formulere kapasitet og belastning slik at disse kan sammenlignes. Eksempler på parametere og handlingsvariable er:

Kapasitet:

Belastning:

Begrensninger:

To illustrerende case som ble vist var hvordan distribusjon i hele Danmark var planlagt for JYSK og IKEA.

Flåtestyring

Her er oppgaven styring og optimering av en flåte av kjøretøy under drift. Planleggingen blir dynamisk ved at disponeringen av det enkelte kjøretøy oppdateres fortløpende ut fra nye forutsetninger som:

Dette er en dynamisk realtidsstyring, og en illustrerende case er Statoils olje- og bensindistribusjon i Danmark. Ulike betingelser skal oppfylles. Det er at tids- og datostyrte leveringer ligger i bunn, leverandørstyrt oppfylling av tanker, hasteoppdrag skal leveres på dagen, samt at mer enn 20 % av ordremengden er ukjent ved dagens første planlegging. Planleggingssystemet kjenner bilenes posisjoner via GPS og statusmeldinger kommer inn, og nye kjørelister sendes ut straks det er endringer.

Disse to smakebitene viser at kjente planleggingsalgoritmer kombinert med moderne kommunikasjonsteknologi kan gi relevant støtte til bedre disponeringer selv innen turbulente områder. Dette er ikke utdypende, men redaktøren er selvfølgelig behjelpelig med flere opplysninger hvis det er av interesse.

----------

Superseminaret kommer

Mandag 28. november er datoen og Ingeniørenes Hus er stedet, - og temaet er: Turbulens i verdikjeden -. Outsourcing og utflytting

Vi skal få svar på hvorfor fenomenet outsourcing ligger som en trussel for noen og mulighet for andre. Stein Erik Grønland viser oss regnestykkene og Carl Axel Ericcsson forteller om hvilke nye trender det gir innen logistikk. Hans M. Mustad forteller om reisen fra Gjøvik til Shanghai, mens Anders Iversen behandler de personalmessige utfordringer outsourcing kan skape. Frode Reksten summerer det hele opp i et fornyet perspektiv på hele verdikjeden.

Et seminar som kan gi ny innsikt og forståelse for krefter og motkrefter innen verdikjeder.

www.logma.no 

www.logistikk-ledelse.no© 2005

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!