Av Henning Ivarson 1. oktober 2005 08:00

Truckene spiller en avgjørende rolle i produksjonen

Anlegget til Brødrene Midthaug på Kleive øst for Molde er sterkt preget av en mekanisk bedrift som har vokst og blitt utvidet opp gjennom årene. Bygningsmassen på rundt 13.000 kvm er fordelt på en rekke bygg og over tilsammen hele syv forskjellige plan. Det representerer en stor logistisk utfordring, og trucker er helt avgjørende for produksjonsflyten.

Henning Ivarson Kleive

Da brødrene Karsten og Ola Midthaug etablerte selskapet sitt i 1947 hadde de allerede lang erfaring med mekanisk produksjon. Tidlig på 30-tallet hadde Karsten blant annet utviklet forløperen til den svært så velkjente dørmatten i metall som ligger foran tusenvis av inngangsdører til norske hjem. Mens disse i dag lages av strekkmetall, ble det den gang benyttet tvunnet stålstreng. På kontorveggen til adm. direktør Karsten O. Midthaug henger to gamle utmerkelser for nettopp denne oppfinnelsen.

- Bestefar fikk sølvmedalje for dette produktet under varemessen i Kristiansund i både 1934 og 1935. Den gang var gullmedaljen forbeholdt nordmøringer, så for ham var det å få sølv like godt som gull.

Dette ble det første av en rekke suksessprodukter fra Brødrene Midthaug. Etter hvert ble produksjonen utvidet med blant annet rattkjelker, sparkstøttinger og ikke minst stålrørsstiger som var et dominerende produkt i mange år.

I dag utgjør prosjektrelaterte leveranser av trapper, rekkverk og balkonger en betydelig del av virksomheten. I tillegg er bedriften store på rullestolramper og typiske hjem- og hageprodukter som eksempelvis stiger og flaggstenger. Bedriften er også landets eneste produsent av strekkmetall og disponerer et av Skandinavias største pulverlakkanlegg.

Fylkeskommunen ville flagge ut virksomheten!

Karsten O. Midthaug legger ikke skjul på at de opererer med svært pressede marginer og at konkurransen fra lavkostland er tøff. Da selskapet i 1997 investerte mellom 15 og 20 millioner kroner i det avanserte pulverlakkanlegget, var hensikten både å oppnå topp lakkvalitet på egne produkter i tillegg til å kunne imøtekomme en daværende svært høy etterspørsel for pulverlakkering fra mange eksterne kunder i Midt-Norge. I den senere tiden har selskapet opplevd av stadig flere av disse har flagget ut produksjonen til lavkostland og dermed har også mange av de eksterne lakkoppdragene blitt borte.

Brødrene Midthaug har siden 1979 vært landets eneste leverandør av strekkmetall. Det var i mange år god butikk, men etter at stålprisene doblet seg er ikke dette lenger like lukrativt. Det samme er tilfelle med rullestolrampene, der tøffe anbudsrunder fra staten annet hvert år medfører at marginene stadig kryper nedover.

I stedet for at norske myndigheter burde legge mest mulig til rette for å opprettholde produksjonen i Norge, forteller Midthaug at næringsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune ved to anledninger anstrengte seg for å få lagt dem ned.

- Ja, tro det eller ei. For noen år siden ble jeg invitert med på to turer til Tsjekkia der hensikten var å oppfordre og legge til rette for å flytte ut produksjonen.

- Og hvor altså fylkeskommunen betalte både reise og opphold?

- Ja, det er riktig det. Målet var visstnok å frigjøre norsk arbeidskraft som i stedet skulle settes inn i pleie- og omsorgsvirksomhet i tillegg til alle de arbeidsplassene myndighetene trodde ville komme som følge av deres satsing på nye IT-bedrifter.

Svært høy sosial faktor

Brødrene Midthaug har i alle år hatt en sunn økonomi og hatt gode overskudd. For å klare dette nå også i den senere tid, har imidlertid Midthaug måttet ta noen grep internt. Investeringer i blant annet nye sveiseroboter har både effektivisert og rasjonalisert produksjonen.

- Vi har dessuten lagt mer vekt på system, orden, kvalitetssikring og dokumentasjon slik at vi gjør de riktige tingene med en gang. Først hadde vi satt oss som mål å omsette for 80 millioner med 80 ansatte. Det neste målet var 100 millioner med 60 ansatte, sier Midthaug, som legger til at de også har gjort mye på det sosiale planet for å få et godt arbeidsmiljø.

Mens enkelte direktører har svømmebasseng i egen hage, valgte Midthaug i stedet å bygge en svømmehall i fabrikken. Til glede og forlystelse til alle ansatte, inkludert direktøren selv. I tilknytning finner man også et fullverdig helsestudio med tilhørende garderobe. Og på en fjelltopp i nærheten har bedriften fått montert en postkasse hvor folk kan loggføre turene sine, og de som går mest blir premiert.

- Det som er litt artig er at halvparten som registrerer turene sine der oppe ikke er ansatt hos oss.

- Ser du noen resultater av dette i form av eksempelvis redusert sykefravær?

- Ja, det er gått noe ned, men ikke så mye. Det viktigste er at folk trives, sier Midthaug, og trekker frem bedriftens snekkerverksted som er et svært populært tilbud for både ansatte og andre folk fra bygda. Her kan de lage ting til seg selv, ha det hyggelig med kollegaer og venner på oppholdsrommet med kaffetrakter, vaffeljern og TV, eller være med på laftekurs en kveld i uken.

Ikke nok med det - Midthaug har også bygget opp en egen brannstasjon som også tar ansvar for distriktet. Den bemannes at ti mann som møtes en kveld i uken. På fritiden sørger de for at materiellet holdes vedlike, og har blant annet bygget opp en skikkelig kommandovogn av en gammel Nissan Patrol som bedriften kjøpte sammen med lokale samarbeidspartnere.

- Teambuilding på fritiden kaller vi dette, sier Midthaug, som er overbevist om at medarbeidernes sosiale omgang og samfunnsnyttige engasjement på fritiden også spiller svært positivt inn på bedriftens arbeidsmiljø.

- Her kan man med andre ord virkelig snakke om en hjørnesteinsbedrift. Kom det uvanlig høye sosiale engasjementet med tredje generasjon? - Nei, på ingen måte. Det er min far Otto som skal ha æren for det. Han bygget blant annet opp skytterlaget her inne og har vært formann i dette i 25 år. Han har også i mange år hatt egen løypeprepareringsmaskin og kjører skispor for egen regning vinteren gjennom. Det blir de reneste E6-traseer i alle mulige retninger, og det har nok aldri vært så mye folk i fjellet som nå.

- Det må utvilsomt være svært verdifullt å ha slike ildsjeler i et lokalsamfunn, kommenterer vi.

- Vi er nok en motpol til turbokapitalismen som er representert på forsiden til Dagens Næringsliv. Ute i distriktene har vi kanskje et annet fokus på verdier, og oppfatter nødvendigvis ikke at det er den som tjener mest penger som har størst suksess.

Avhengig av trucker i produksjonen

Anlegget til Brødrene Midthaug er som nevnt preget av en bedrift som har vokst og blitt utvidet jevnt og trutt med årene. Bygningsmassen på rundt 13.000 kvm er fordelt på en rekke bygg og over tilsammen hele syv forskjellige plan. Det representerer en stor logistisk utfordring, og motvektstrucker er helt avgjørende for produksjonsflyten.

- Det er ikke tvil om at logistikken vår er kostbar, og vi bruker nok en to, tre årsverk bare på å flytte gjenstander rundt, sier Midthaug, og viser oss et flytdiagram som ble utarbeidet av en ekstern logistikkonsulent som så på interntransporten for noen år siden. Men utover det å kartlegge all truckkjøringen på kryss og tvers, var det liten hjelp å få av denne konsulenten.

- Noen forslag fikk vi riktignok, men forbedringene som er gjort så langt er nok for det meste tenkt ut av oss her på huset. Men så er det også viktig å si at vi ikke kan få gjort så mye med dagens bygningsmasse. Vi har derfor nå startet med grunnarbeidene til en helt ny fabrikk på 7.000 kvm som skal bygges på tomten til nabogården som vi har kjøpt. Først da vil vi oppnå en langt mer strømlinjeformet logistikk og dermed mer effektiv produksjon.

- Og med alt under ett tak kan du kanskje da bytte ut motvektstruckene som i dag går mye ute mellom bygningene med enklere interntrucker?

- Nei, jeg tror ikke det. For oss er truckene et svært viktig verktøy i produksjonen og kan sammenlignes med hammeren til en snekker. En interntruck er ikke så fleksibel som en motvekt.

Etter tidligere å ha prøvd både gass- og dieseldrevne motvektstrucker fra Balcancar og Nissan, har Midthaug den siste tiden holdt seg til elektriske Toyotaer som han i dag har 9 stykker av. Noen er kjøpt nye, mens andre er anskaffet brukt. Men heretter satser han kun på å lease som etter hans mening gir større fleksibilitet og mer økonomisk handlefrihet.

Få varemerker har et sterkere renommé enn nettopp Toyota. Av naturlige grunner forbinder folk flest merket først og fremst med biler av svært høy kvalitet og driftssikkerhet, men Karsten Midthaug er overbevist om at også truckvirksomheten til Toyota automatisk vinner en del på denne generelle oppfatningen av merket. I hvert fall var dette tilfelle for ham. Etter først å ha innbilt seg at truckene hadde de samme egenskapene som bilene, så vet han det nå.

- Tilbakemeldingene fra gutta som kjører dem er at de er veldig fornøyd med truckene, og vi anser dem som rasjonelle og hendige redskaper som bidrar til å løse de utfordringene vi har på interntransporten. Men nå vil jeg ikke si noe mer positivt om Toyota, for da blir det vanskelig å få gode priser neste gang jeg skal ut og handle, vet du, avslutter Karsten O. Midthaug. Man er da ikke møring for ingenting.

www.logistikk-ledelse.no© 2005