Logistikksuksess med «skreddersøm» i papp

En pappeskefabrikant er ikke nødvendigvis like firkantet i hodet sitt, som kassene han produserer. Tore Wavold flyttet til Ålesund i 1993 for å lære sunnmøringene å pakke fisk, noe han i og for seg aldri hadde gjort selv. På dette grunnlaget bygget han likevel opp en bedrift, som årlig omsetter for rundt 100 millioner kroner i emballasje for fiskeindustrien. En ganske pen stigning fra absolutt ingen omsetning og heller ingen fabrikk.

Tore Wavold og West Pack AS i Ålesund har oppnådd suksess med sine skreddersydde pappemballasjeløsninger til fiskeindustrien. Fotos: Nils Erik Langva

Nils Erik Langva Ålesund

Når produsentene av pappesker her i landet møtes på salgsmesser eller andre tilstelninger av samme slag, kanskje til kaffe avec og hyggeprat med faglig overtoner, ville de færreste av oss ønske å være flue på veggen. Pappesken har riktignok sine fire sider, med tilhørende bunn, og i de absolutt aller fleste tilfeller, et lokk. Som grunnlag for den varierte og underholdende konversasjon tør man likevel være usikker på potensialet.

Men som nedenstående samtale skal vise, er en pappeskefabrikant ikke nødvendigvis like firkantet i hodet sitt, som kassene han produserer. Vi har snakket med den utflyttende trondheimeren Tore Wavold, som har produsert og solgt uhorvelig mange pappkasser. I inn og utland gjør han salgsfremstøt for kassene sine, i tett samarbeid med salgssjefene Petter N. Lyshol og Siv Sæther, i «Team West Pack».

Wavold, flyttet til Ålesund i 1993 for å lære sunnmøringene å pakke fisk, noe han i og for seg aldri hadde gjort selv. På dette grunnlaget bygget han likevel opp en bedrift, som årlig omsetter for rundt 100 millioner kroner i emballasje for fiskeindustrien. En ganske pen stigning fra absolutt ingen omsetning og heller ingen fabrikk.

Massivpapp og fargebilder

På den tiden hadde ingen kommet på tanken om å pakke pelagisk fisk for konsummarkedet, i massivpapp. Den tåler røff behandling, og flotte fargebilder kan trykkes rett på kassen, i stedet for å limes på i etterkant.

I årenes løp har den ene produsenten etter den andre offentliggjort løsninger for innpakking av konsumfisk til eksport, som skulle revolusjonere logistikken. Til nå har de mange bebudende nyheter hatt en tendens til å visne hen, mens Wavolds firma West Pack i Fremmerholen i Ålesund har slått seg opp til en markant og stor aktør, også utenfor landets grenser.

Dersom ens basiskunnskaper om norsk fiskerinæring, med tilhørende logistikk, stanser ved middagstallerkenen, kan det fortone seg problematisk å begripe hvorfor ikke sunnmøringene selv, med alle sine havgående trålere, allehånde fangstredskaper og metoder og generasjoners nyskaping og opparbeidede erfaringer, skapte denne suksessen. Wavold, som altså eksporterte seg selv og ideen sin fra Trondheim til landets fiskerihovedstad, forklarer sine viktigste strategier slik:

- God logistikk, med inngående kjennskap til hele verdikjeden, «skreddersøm» til hver enkelt kunde og lave kostnader til administrasjon, er de viktigste årsakene til at vi har klart oss så godt.

- Skreddersøm for pappesker er forholdsvis problematisk å forestille seg?

- At vi velger rett materiale og en grafisk utforming, som gjenspeiler hva produsentene står for. Så enkelt er det.

Wavold kom med sitt produkt på et maksimalt heldig tidspunkt. Siden krigens dager og helt frem til 90-tallet, var pelagisk fisk, som fangstes til havs, stort sett råstoff for produksjon av fiskemel og fiskeolje. Naboene til de mange sildemelfabrikkene, som vokste opp langs kysten, fikk illeluktende erfaringer med odøren fra lagring og produksjon. «Penger lukter ikke», het det den gangen. Utsagnet kom helst fra dem som kunne sette akkurat disse pengene i banken, mens de stedlige husmødre raste over fiskeluktene satt seg i klesvasken, som hang til tørk.

Akkurat på denne tiden hadde norske fiskeeksportører prøvd seg i det utenlandske konsummarkedet med de pelagiske fiskeslagene, hovedsakelig sild og makrell.

Avsetningen slo til med mengder og med fortjenestemuligheter knapt noen hadde hatt fantasi til å forestille seg. Øst-Europa og Østen, først og fremst Japan, tok unna alt som kunne leveres, og ønsket mer. Ekspertisen i disse årene anslo den maksimale mengde eksport av disse fiskeslagene til konsummarkedet til 200.000 tonn. Og da mente ekspertene seg optimistiske. Slik skulle utviklingen ikke bli. I 1996 var eksporten henimot 1 million tonn, og produksjonsmateriellet gikk nesten varmt hos Wavold i Fremmerholen.

Bossene i New York

- Men hvorfor slo ikke plastesken an, Wavold, slik som så mange forventet?

- Som jeg sa, så må man kjenne hele logistikkjeden. Med andre ord også det innpakkede produktet, håndteringen, og hva som appellerer til kjøperen. Plasten egner seg for eksempel ikke for makrell. Den har så spisse tagger i ryggfinnene at de stikker hull i plastkassene, eller river opp plasten den pakkes inn.

Og så kommer fagforeningsbossene på Østkysten av USA inn i bildet, faktisk.

- Man tøver ikke med guttene på losse- og havneanleggene i New York. Konkurrentene våre var ikke klar over at folkene på havna ikke ville ta i en plastkasse. Disse har lett for å skli og rase ut, med påfølgende fare for liv og lemmer. Unionfolkene, som kontrollerer havnene der borte har i avtalen sin at pelagisk fisk skal pakkes i pappkasser. Og da blir det slik. Og vårer kasser var de fornøyde med.

Vellykket design er en vesentlig del av logistikk på to plan. Produktene må forenkle transporten, men vel så viktig kan estetikken være. Norsk fiskeindustri har neglisjert denne delen henimot det tragiske.

- En grossist som mottar hundre tonn makrell, som skal legges ut stykkevis i noen stormarkeder, tenker vel knapt på om fraktkassen en rød, eller lilla, for den sakens skyld så lenge innholdet kan videreselges?

- Slik har alle tenkt i årevis, og denne oppfatningen er så feil, så feil så feil. For også grossistene lar seg påvirke av innpakningen. Fra første stund var jeg så sikker, at en vesentlig del av forretningsidéen min var å produsere kasser som tålte å trykkes i offset kvalitet, slik at vi kunne produsere høykvalitetsbilder på lokket. Og eksemplene på eksportører som har hatt kraftig omsetningsøkning av denne grunn alene, de eksemplene er flere enn mange. Vi må visualisere produktets kvalitet utenpå kassen, men samtidig vite at en tysker og en japaner ser med ulike øyne. Flere av våre kunder markedsfører seg nå på denne måten, med ulike varianter av motivet, fordi det signaliserer friskhet og sunnhet. Et av de mest slående eksemplene, en utenlandsk eksportør som bekymret seg over st omsetningen gikk trått. Vi satte bilde av en frisk viking på kartongen, og omsetningen økte øyeblikkelig.

8 fargers trykk

West Pack legger så stor vekt på bildene, at de sammen med samarbeidspartneren Hubregtse BV Kartonage i Holland har startet den første maskinen i Europa som kan lage kartongtrykk med hele 8 farger. Wavold nøler ikke med å karakterisere maskinen som en sensasjon i bransjen. I alle fall har ingen andre i Europa maken.

Trykkingen forgår med andre ord i Holland, mens produksjon av kassene og distribusjon til fiskeeksportørene skjer fra Ålesund. I motsetning til konkurrentene kan Wavold trykke i offset rett på den spesiallagde pappen. Noe som er kostnadsbesparende i forehold til å trykke bildene separat og lime dem på eskene etterpå, slik noen gjør. Transporten mellom Holland og Ålesund foregår i frysecontainere, som har med fryseprodukter den ene veien og flatpakkede pappesker den andre. Og flatpakket transporteres de ut til den enkelte eksportør.

- Etter min mening lå vel denne typen løsning i lufta, men ingen fikk det riktig til. Bølgepapp som eksempelvis ble forsøkt, fungerte ikke. Jeg hadde allerede da nok så bred erfaring fra emballasjebransjen og så at løsningen lå i massivpapp. Glomma papp, som jeg da arbeidet for, valgte esker for 20 kilos innhold, noe som for øvrig er en god illustrasjon på hvor viktig detaljene er i logistikken. Jeg ville ned i 10 kilo, for å lette håndteringen, og kontaktet med min gamle forbindelse Arthur Hubregtse. Han kunne produsere etter de spesifikasjonene som var nødvendige. Maskin som krevdes for å trykke i offset på massivplast kostet den gang 40 millioner, en investering ingen av mine norske konkurrenter kunne makte. Dermed var vi i føringen og Hubregtse gikk inn med femti prosent.

Det kan høres enkelt ut når Wavold beskriver oppbyggingen av «gullegget» sitt. Men styremedlem i bedriften, Eldar Eilertsen, kjent industrimann på Sunnmøre, er innom for å diskutere nye salgsfremstøt, og han karakteriserer West Pack slik:

- Ingen må tro denne suksessen er kommet lettvint. Riktignok kom ideen på rett tid. Men denne industribyggingen er tuftet på mye kreativitet, dristighet og nytenking. Spennende rett og slett alt som har skjedd her, sier Eilertsen.

Så da er det da muligvis slik, at pappeskens potensiale som samtaleemne er såpass at man i eventuelt godt lag med bransjens kvinner og menn, kanskje glemte hele avec´en.

-----------

25 millioner esker årlig

West Pack AS er i dag oppe i en produksjon på 25 millioner pappesker årlig. Noen har ment å vite at om eskene ble lagt etter hverandre, så ville de rekke fem ganger strekningen Oslo-Tromsø. Og så en tur til Roma i tillegg. Det er også regnet ut at dette er nok til å pakke 200.000 tonn sild og makrell.

Gründer Tore Wavold er i dag en respektert og fremtredende representant bransjen. Han startet som salgssekretær ved Ranheim Papirfabrikk i 1963. Siden har han besøkt hvert eneste sted på kysten der pappemballasje kunne selges.

Tyve år senere startet han grossistsalg av fisk sammen med den landskjente aktøren Osvald Longva i Ålesund. For øvrig har vi av et gammelt avisutklipp sett at Wavold var den første her til lands som solgte crabsticks til dagligvarehandelen, parallelt med at han var agent for Glomma Papp, overfor fiskeri- og havbruksnæringen.

Mens eiendomsmarkedet var på bunn kjøpte Wavold og samarbeidspartner Arthur Hubregtse, som eier Hubregtse B.V. Kartonage i Alemlo i Holland, bygget til tidligere Teppehallen AS (Teppeland) i Fremmerholen i østbyen i Ålesund i 1993. De to gikk inn med 50 prosent hver i dannelsen av West Pack AS. Bedriften har tjent penger praktisk talt kontinuerlig, og bare tapt 60.000 kroner siden starten.

www.logistikk-ledelse.no © 2006

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!