Viktigere enn noen gang

For andre gang er Norsk Logistikkbarometer utarbeidet og nylig offentliggjort. Det er interessante konklusjoner som trekkes i barometeret. Enda mer interessant er det når man kan begynne å se utviklingstrender over år. Slik sett tror vi at Norsk Logistikkbarometer kan få betydning og virke som inspirator for diskusjoner både innen logistikknæringen og i norsk næringsliv generelt.

Christian Ryg

Barometeret bygger på intervjuer med logistikkansvarlige i 200 bedrifter i Norge. Disse spenner over ulike bransjer, enten det dreier seg om produksjonsbedrifter eller handelsbedrifter. De spenner også over et vidt spekter når det gjelder størrelse. Undersøkelsen gir et godt innblikk i hvordan logistikk og supply chain management (SCM) vurderes av bedriftene. Hvilken vekt legges på området og hvordan måler man kostnader og effekt av forbedringer i logistikk og SCM.

Undersøkelsen finansieres nå som i 2003 av DHL, men er gjennomført av helt uavhengige forskere og intervjuere. I motsetning til mange andre undersøkelser som gjennomføres med midler fra ett konsern, er denne fullt ut tilgjengelig og kan lastes ned fra Internett på.www.logistikkbarometeret.no

Analysen tar hensyn både til økonomiske og strategiske perspektiver, og kan brukes på flere måter. Både firmaer innen logistikkbransjen, og brukere av logistikktjenester vil finne interessante vinkler og muligheter for å sammenligne seg med undersøkelsen og vurdere sin egen logistikks effektivitet.

Utflagging, skremsel eller sant?

11% av de spurte sier at hele eller deler av virksomheten er flagget ut grunnet logistikkforhold. I tillegg er det 9% av de som ikke har flagget ut som vurderer en flytting av samme grunn. Utflagging er altså ikke det brennhete temaet man av og til får inntrykk av. Barometeret peker allikevel på mulighetene for en økning i nær framtid, dersom logistikkutfordringene fortsetter å være store. Og en overveiende del av de spurte er misfornøyde med samferdselspolitikken. Rundt 80% mener at veinettet må bygges ut raskt. I tillegg må godsknutepunkter utbedres eller utbygges. Intermodale transporter må også få bedre vilkår mener over 40% av de spurte.

Skap lønnsomhet!

SCM skal bidra til økt lønnsomhet. Så enkelt er det, og derfor skal bedrifter som satser på utvikling av kompetanse innen området logistikk og SCM se resultater på bunnlinjen. Årets barometer viser at det for mange har blitt en bedre sammenheng i strategi og mål, og et mer helhetlig syn på virksomheten. Stadig flere bedrifter har fått på plass en plattform, men gjennomføring og implementering mangler fortsatt, og derfor lykkes man ikke å forbedre sin logistikk.

Verdikjedeintegrasjon er en måte å bygge tette nettverk og få riktig flyt i verdikjeden. En slik integrasjon krever også god og effektiv informasjonsflyt, påpekes det i barometeret og i kommentarene til dette. Analysen viser at en slik informasjonsflyt blir stadig mer utbredt mellom samarbeidspartnere, men at det fortsatt mangler mye før man kan hente ut de mulige gevinstene.

Måling og dokumentering er fortsatt for dårlig på operativt nivå. Hele 42% mener at den totale styringen er for dårlig

Mens 94% av de spurte bedriftene mener at SCM er viktig for bedriften, så er det bare 50% som mener at logistikkstrategien er tilpasset operativt nivå i bedriften. At SCM er et topplederansvar i dag, vises også klart. Hele 70% svarer bekreftende på det. Logistikkfunksjonen organiseres stadig mer som egen funksjon i bedriftene.

Det er kanskje litt underlig at en stor del bedrifter oppgir at styring og kontroll med verdikjeden influeres mer eller mindre fra utlandet. Det gjelder også bedrifter som ikke er utenlandsk eiet eller deleiet. Barometeret kan ikke gi noe svar på om det er leverandører eller kunder som presser norske bedrifter på dette området.

Levering og logistikk

Undersøkelsen viser klart at leveringsservice og kundelogistikk anses som svært viktig. Hele 88% mener at leveringsservice er svært viktig for deres konkurranseevne. Og 99% mener at denne servicen og pålitelighet i levering betyr mye for kundene deres.

Dessuten kan man se at tre fjerdedeler av de spurte tror at disse faktorene vil få enda større betydning i årene som kommer. Pris på egne produkter kommer langt ned på listen over hvilke kriterier de tror kundene legger vekt på. Andre viktige kriterier er bl.a. fleksibilitet og informasjonsservice.

Men også evnen til å følge opp kunden og finne hans behov anses som viktig. Derfor er det betenkelig at hele 38% mener de er middels til svært dårlige på dette feltet. Dessuten mener 34% at de er for dårlige til å sikre samsvar mellom det de tilbyr og kundens krav til service. Det sies i analysen at mye tyder på fine ord og lite handling i mange bedrifter.

Logistikk og kostnader

Undersøkelsen avslører også at det knytter seg stor usikkerhet til logistikkostnader. 63% oppgir at de mangler klar oversikt over disse kostnadene. Dette er faktisk en høyere andel enn ved forrige barometer. Forskerne mener det kan skyldes for dårlig kompetanse og rapporteringssystemer som ikke kan hente ut ønskede kostnader.

De mener også at kostnadene ligger så høyt, i snitt rundt 20% av omsetningen til bedriften. Et høyt nivå gir rom for kostnadseffektivisering i mange bedrifter. Men sett i forhold til barometeret fra 2003 er en rekke kostnader faktisk senket. Lagerkapital, varekostnader og transportkostnader har alle sunket, til dels markert. Det kan tyde på større bevissthet og økt fokus på kostnadseffektivisering og bedre styring. Men det er også mulig at fortsatt manglende kunnskaper om hvordan kostnader defineres og beregnes ligger bak.

Mangel på gode rapporteringssystemer nevnes også av mer enn halvparten av de spurte. Men her knytter det seg mye usikkerhet til tallene. At it-systemene ikke bidrar til effektivisering av logistikken, kan like gjerne skyldes mangel på evne eller kompetanse når det gjelder å utnytte systemene. Det er omtrent like mange som mener systemene deres har bidratt godt, som det er negative svar. Dette til tross for store investeringer i it-systemer.

Tre av fire spurte tror på økt elektronisk integrasjon og at dette vil hjelpe til både å måle effektiviteten og bedre den.

Transportørene roses

Relasjoner til transportørene er viktig for vareeier mener hele 84%. Og 54% mener i dag at transportbransjen makter å ta del i bedriftens totale logistikkstrategi. Det er mer enn en dobling på to år. Transportbransjen har i følge undersøkelsen tatt sitt ansvar alvorlig og bedret både kompetanse og relasjoner kraftig, sies det.

Også prisbildet vurderes langt mer positivt i dag enn for to år siden. Undersøkelsen peker på at hard konkurranse har tvunget fram bedre og mer omfattende løsninger og større samarbeid. Fortsatt er det imidlertid over halvparten av de spurte som organiserer transporten sin selv. Kun 18% har satt bort alt til transportbedriften de samarbeider med. Egentransport er nå nede på tre prosent, mens 16% har en blanding av egen og innkjøpt transport. Det er ting som tyder på en økning i bruk av totaltjenester på dette området. De fleste ønsker også å redusere antall transportører bedriften skal forholde seg til.

Undersøkelsen konkluderer med at det til syvende og sist er et spørsmål om kompetanse. 80% av de spurte mener at økt læring og bedret kompetanse vil være avgjørende for bedriftens evne til å lykkes i framtiden. Imidlertid er det bare 42% som oppgir at de har gjennomført kurs eller programmer innen området logistikk de siste to årene. Som man litt ironisk skriver i rapporten er det bare i liten grad satset på utvikling av nettopp den kompetansen man selv mener er vesentlig for bedriftens framtid.

---------------

Terje Aarbog:

- Vi skal være rådgivere

- Vi skal være våre kunders logistikkrådgivere. Det krever høyere kompetanse. I tillegg mener vi at hele bransjen vil ha nytte av at noen setter sterkere fokus på logistikk og SCM. Derfor har vi satt i gang Norsk Logistikkbarometer. Det sier salgs- og markedsdirektør i DHL, Terje Aarbog om rapporten som nå legges fram for andre gang.

Undersøkelsen finansieres nå som i 2003 av DHL, men er gjennomført av helt uavhengige forskere og intervjuere - Vi er ikke så opptatt av hva som står på containeren eller vekselskapet vi frakter, eller den fysiske forflytningen av en vare. Det som er viktigst er systemet vi bygger sammen med vår kunde, sier Terje Aarbog. Foto: Christian Ryg

Christian Ryg

Aarbog mener det er viktig for bransjen at det settes fokus på SCM og at man kan skape debatt og diskusjoner om logistikken i hele næringslivet. Derfor har DHL valgt å legge ut rapporten åpent, og ikke sitte på den som eget arbeidsredskap. Han understreker at DHL kun bidrar til å muliggjøre barometeret økonomisk. Undersøkelsen er gjennomført nøytral og ikke engang DHL selv får tilgang til intervjuene. Ingen skal kunne gjenkjennes i undersøkelsen.

- Vi bidrar og vi får igjen ved at vi hever oss selv gjennom aktivt bruk av barometeret internt i bedriften. Dessuten får vi satt logistikk på dagsordenen på en annen måte. Det kan være med på å starte prosesser som hever hele næringslivets kompetanse innen SCM og logistikk.

Aarbog understreker at DHL vil bruke barometeret også vis-à-vis kunder. I løpet av våren vil man gjennomføre seminarer for kunder i en rekke byer. Ved bruk av barometeret, kanskje særlig over tid, vil man også kunne finne trender og kartlegge norske bedrifters behov bedre enn tidligere.

Han mener at med bevisst bruk av barometeret og ved målrettet arbeid mot mediene, kan man få en debatt også i større fora enn transportbransjen omkring logistikk og vareflyt og dens betydning for samfunnet. Hva som kreves av rammebetingelser og hvilke konsekvenser beslutninger får for hele samfunnet.

Må tilby mer

Når det gjelder framtiden, er han overbevist om at transportøren må tilby mer. Flere tjenester, mer fleksibilitet og større kompetanse må til for å tilfredsstille kundenes behov. Tendensen viser også at kundene etterspør mer kundespesifiserte løsninger. Rene standardløsninger vil for mange bedrifter ikke lenger være godt nok.

Dette betyr at transportøren må gå i tett samarbeid med andre ledd i verdikjeden og at alle må arbeide for en sammenhengende kjede til felles beste. Våre kunders kunder skal være fornøyde med de løsningene som legges fram og de systemene vi bygger ut, sier han. Når det gjelder fleksibiliteten i løsningene, er det like viktig for næringslivet som leveringsservice.

Kostnadsregnskapet mangler i mange tilfeller sies det i rapporten. Aarbog sier klart at manglende oversikt og manglende mål gjør det umulig å forbedre og effektivisere logistikken og dermed senke kostnader.

Totale systemer

- Vi er ikke så opptatt av hva som står på containeren eller vekselskapet vi frakter, eller den fysiske forflytningen av en vare. Det som er viktigst er systemet vi bygger sammen med vår kunde. De tette relasjonene mellom alle ledd i verdikjeden som skal gi vinst til alle.

At stadig flere innen transportbransjen satser på økt kompetanse og utvikling av nye og utvidede tjenester, bidrar til at bransjen vurderes høyere av kundene, mener Aarbog. Han viser til rapporten som sier klart at stadig flere kunder vurderer prisbildet som fornuftig og rimelig i dag. Det betyr at transportørene har greid å legge til nye produkter og skape nye verdier for sine kunder.

DHL er inne i en sterk vekstfase og fokuserer på kundene og utvikling av nye tjenester. Norsk Logistikkbarometer er bare en del av dette arbeidet, men en viktig brikke for å få i gang fruktbar debatt om vesentlige spørsmål.

---------------

Eirill Bø:

- Vi er på rett vei

I sin kommentar til årets logistikkbarometer, sier studierektor Eirill Bø ved Handelshøyskolen BI at fokusering på SCM og integrerte forsyningskjeder nettopp peker på de største utfordringene for næringslivet. Integrering av forsyningskjeder og bruken av slike kjeder som konkurransefortrinn blir stadig viktigere. Det er slutt på den tiden man opererte som enkeltaktør i markedet. Kunden er ikke bare neste ledd i kjeden. Kunden er den som er sluttkunde i en hel kjede.

Bø understreker at man kan se en klar dreining i denne retningen, når man ser på årets barometer. De tradisjonelle utfordringene som å unngå suboptimalisering i bedriften, ser i stor grad ut til å være overvunnet, dersom man betrakter svarene fra respondentene i undersøkelsen. Utfordringen framover blir samarbeidet i en hel kjede, og den ligger på to plan; service og kostnader. Vi får stadig strengere krav til leveringsservice i hele kjeden.

- For å klare det uten økte kostnader, må det knyttes tettere relasjoner mellom alle leddene i kjeden, påpeker Bø. Et godt eksempel mener hun er tette relasjoner mellom transportør og vareeier for å håndtere økte servicekrav.

Kostnadene påvirkes sterkt av i hvilken grad samarbeidet i kjeden er utviklet. Dess bedre og tettere samarbeid og relasjoner er, dess bedre kontroll med kostnader. For å få en slik utvikling, må det også være økonomiske fordeler for alle parter. Det kan synes som at tette relasjoner gir større muligheter for en deling av fortjenesten eller kostnadsreduksjonen. Samhandling i kjeden gir nemlig ikke samme reduksjoner for alle. Avhengig av hvor i kjeden man befinner seg, vil man få mer eller mindre tilbake.

Bø stiller spørsmål om hvilken bruk man kan gjøre av barometeret i hverdagen. Hun mener barometeret kan brukes for å sammenligne egen bedrift i forhold til andre, ved å plassere den i undersøkelsen. Det kan gi en indikasjon på om man er på rett vei med sin logistikk i forhold til andre norske bedrifter.

Dessuten vil det være en styrke å kunne se på trender og utvikling og finne noe om ønsker fra enkeltaktører om tettere og nærmere samarbeid innen forskjelllige logistikkområder. Hvilke utfordringer kommer man til å møte når det gjelder servicekrav. Hva vil være viktigst for ens egne kunder i framtiden? Ved å bruke undersøkelsen slik, klan man utvikle videre strategi for sin bedrift.

Utvikling av gode måltall

Det går fram av barometeret at manglende informasjon mellom aktørene skaper usikkerhet i verdikjeden. Det er nå konkretisert til hvilken type informasjon man ønsker mer av. Dermed kan barometeret hjelpe bedrifter til å se hvilke områder man skal satse på å starte samarbeid om.

Til slutt nevner Eirill Bø konkrete områder det er viktig å arbeide med. Utvikling av gode måltall for logistikken er uhyre viktig og her er det mye å gjøre mener hun. Manglende kompetanse er også et gjennomgående svar fra bedriftene i undersøkelsen. Næringslivet må sette fokus på hvilken logistikkompetanse de besitter, og hvordan den bør utvikles framover.

Les også Finn T. Lines betraktninger rundt resultatene fra Norsk Logistikkbarometer.

www.logistikk-ledelse.no © 2006

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!