Fyll opp de blanke logistikkarkene!

Høsten er konferansetid, også for oss alle med ulike roller innen forsyningskjeder. Det er tiden da vi må plukke opp de faglige tips som det ikke var tid for tidligere. Formålet er edelt, det er å stå godt rustet når de blanke ark i et nytt år skal fylles med profesjonelle tanker, ønsker, planer og gjerninger. Derfor en oppfølging av forrige nummer av LOGMA-siden, nemlig å referere eksempler på effektiviserende tiltak, nedstrøms, internt og oppstrøms.

Aller først, en hilsen fra noen danske venner ved noe så eksotisk som Aalborg Universitet. Der er det opprettet et nytt, med forskningsfokus på planleggingssystemer for å forbedre logistikken både internt og eksternt i forsyningskjeden. De primære forskningsområdene er, (på originalspråket): Supply Chain Management, Planning & Scheduling, Operations Research, Green Supply Chain Logistics, Value Chain Diagnostics.Center for Logistikk

På åpningsseminaret for senteret ble etablerte sannheter slått fast. Det ble vist til flere undersøkelser som viste hvor avgjørende leveringssikkerhet er for å kunne konkurrere. For å komme inn på et marked er produktkvalitet og pris viktig. Men påvist 70 prosent (?) av leverandører forsvinner ut av markedet på grunn av sen levering, feil levering og manglende fleksibilitet. Men det er ikke nødvendigvis leverandørens skyld alene.

Den beste strategien for «vinn-vinn» for aktører i forsyningskjeden er utveksling av styringsdata. Det skaper planleggingsinformasjon og kunnskap som er en kritisk forutsetning for å koordinere tversgående tiltak aktørene i mellom på en optimal måte. Gevinster ved helhetlig planlegging i kjeden er ofte et undervurdert alternativ til ensporet outsourcing av aktiviteter til lavkostland. Der erkjennes at det mangler praksis («best practice»?) for hvordan dele data og utveksle informasjon mellom ulike aktører i kjeder og kjedenettverk. Balansen mellom mulighet, enkelhet og sikkerhet er fortsatt en utfordring. Men det er en utfordring som Center for Logistikk skal se på. Slik sett er det ikke ulikt den utfordringen som SMARTLOG ved SINTEF/NTNU er opptatt av (se reportasje i L&L nr. 10). Når kan så vi, vi arme nysgjerrige logistikkaktører, oppleve at forskningens «best practice» kan realiseres i våre forsyningskjeder?

LOGMA-møte hos K. Ekrheim

K. Ekrheim AS startet som grossist i Oslo da det var flere hundre grossister i byen. Bedriften har klart å overleve den fundamentale restrukturering av grossistfunksjonen siden da. I dag er bare fem grossister igjen! Det er ASKO, Rema, Coop, ICA og minstemann K. Ekrheim. Med utgangspunkt i 8.000 kvm lager på Økern og 70 årsverk må Ekrheim kunne gjøre en god jobb innen lagring og transport i en tøff konkurransesituasjon. Bedriften har formalisert et «Program for Resultat Forbedring». Det dekker områder som fleksibel og kvalitetssikret ordreflyt, attraktive løsninger på web, nært samarbeid med kunder og effektive interne prosesser.

Som et eksempel på det siste kan Ekrheim vise til sitt planmessige fokus på lagerbeholdningen. Målet er å optimalisere servicegrad og leveringsevne til butikkene mot dimensjoneringen av lagerstørrelse og beholdninger. Dette er en klassisk problemstilling for grossister. Svaret er også klassisk, men forutsetter solid kompetanse på analytiske metoder innen avansert styring av vareflyten inn, gjennom og ut av lager. Dette er noe Ekrheim viste å kunne beherske.

For det første kreves det kontroll på etterspørsel ved prognoser som reflekterer signifikante nivåer, trender og sesonger, kampanjer og disses effekter, samt utslagene av tilfeldige og uforutsigbare variasjoner. For det andre er det dimensjonering av bestillingskvanta som beregnes ut fra en rekke forhold som prognose, lagerholdskostnad, holdbarhet, pakningstørrelse, enhetskostnad, rabattgrenser, ulike min/max grenser, transport-, håndterings- og bestillingskostnader. For det tredje er det sikkerhetsbeholdninger som beregnes ut fra servicegradskrav, salgsvariasjonene, leverandørenes leveringstider, bestillingsintervall, beregnet bestillingskvanta og mulig erstatningsvare.

Altså, det er en rekke parametre og variable å holde styr på, noe som krever systemverktøy med egnet forretningslogikk. Det er flere leverandører av ERP-systemer og tilleggssystemer som dekker dette formålet. Vi skal ikke gjøre noen evaluering her, men kan bidra med synspunkter om ønskelig. Ekrheim har valgt sin systemløsning og vet å utnytte den til fulle. Resultatet har blitt en stabil servicegrad på 98,5 prosent med mindre ressursbruk og lavere beholdninger.

Innkjøpskonferanse hos KPMG

Dette er en kortfattet versjon av presentasjonen som innkjøpsdirektør Bjørn Orerød hadde vedrørende Nortura. Nortura er en stor og kompleks virksomhet på mange måter. Med vel 6.000 årsverk spredt på anlegg i 35 kommuner og 15 fylker skapes en omsetning på 17 milliarder kr. Etter jevn vekst oppleves et kritisk fall i 2009. Folk handler sjeldnere og ikke minst handles det mindre kjøtt. Det ga fortgang i strategisk tenking og det ga kraft til tre mantra:

Vedrørende innkjøpsprosessen, så omfattet det alt innkjøp unntatt råvarer fra eierne, som er ca. 15.000 bønder. Det ble lagt opp en kvalitativ og en kvantitativ angrepsvinkling. Den kvalitative vinklingen var en tilnærmet «as-is» studie av tingenes tilstand som det heter. Det var en beskrivelse av innkjøpsstrategi, organisering av innkjøpsfunksjonene som sådan, kompetanse innen de ulike rollene, definisjonen av nøkkeltall, sortiment/kategorisering og omfanget av systemstøtte.

Den kvantitative vinklingen var for det første en systematisk kostnadsvurdering av innkjøpte varer og tjenester så langt oppstrøms i kjeden som det var mulig å spore. Alle leverandørene ble evaluert med hensyn til prestasjoner, var de i henhold til krav og forventning? For det andre var det en intern gjennomgang av behovet for varer og tjenester. Hva er omfanget av behov, hva er det som driver det og hvorfor er det nødvendig? Resultatet av begge deler var en strukturert oversikt i en kube med de tre dimensjonene hva, hvem og hvor. Hva kjøpes, altså en kategorisering av varer og tjenester. Hvem kjøper, altså hvilke roller og posisjoner i organisasjonen legaliserer innkjøpet. Hvor kjøpes det fra, altså hvilke leverandører er det som leverer.

Hver kategori og underkategori i denne kuben ble så gjenstand for analyse i den hensikt å identifisere forbedringer og besparelser. Det ble systematisk vurdert hva som var potensialet for forbedringer og hvilke forutsetninger som måtte på plass for å kunne gjennomføre tiltakene. Dermed var grunnlaget lagt for en sette en prioritert masterplan for gjennomføring av de ulike tiltak. Eksempler på type tiltak:

Situasjonen nå er at en denne grundige og analytiske gjennomgangen har båret frukter. En rekke kortsiktige operative gevinster er realisert og flere langsiktige premisser er lagt på plass.

--------

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.

LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.

For nærmere opplysninger se eller kontakt sekretariatet på 67 55 54 38. Redaktør for LOGMA-sidene i dette bladet er:.www.logma.noØyvind Engen

www.logistikk-ledelse.no © 2010

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!