Logistikk: et stadig viktigere fagområde

Del 2 av 2

I dag er logistikk et begrep som brukes mye, både i arbeids- og næringsliv, og overalt ellers i samfunnet. Dette har sammenheng med at logistikk har blitt et stadig viktigere fagområde, noe som bl.a. skyldes økende globalisering, finanskrisen og økende miljøbevissthet, skriver professor emeritus Olav Solem ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU i denne todelte artikkelen som gir et historisk tilbakeblikk på logistikkutviklingen her i landet.

Olav Solem

Logistikk er et mangeartet fagfelt med ulike tilnærminger. Fra i forrige utgave av Logistikk & Ledelse husker vi at én måte å gruppere på vil for eksempel være i kvantitative og kvalitative tilnærminger. Kvantitativt orientert logistikk er karakterisert ved bruk av fortrinnsvis operasjonsanalytiske metoder til optimalisering av logistiske problemstillinger. Det er en kvantitativ og teknisk orientert tilnærming til fagfeltet. Den andre tilnærmingen er en mer kvalitativt orientert tilnærming til logistikk, og er karakterisert ved bruk av for eks. ulike administrative, økonomiske, organisatoriske og strategiske teorier.artikkelens del 1

Vi kan si at logistikkfaget har utviklet seg i forhold til tre typiske praksisområder i industrien. Disse er logistikk som ingeniørpraksis, økonomisk praksis og ledelsespraksis (Johannessen og Solem, 2007). Kategoriseringen er ikke entydig, og grensene mellom de tre grupperingene er flytende.

Med utgangspunkt i den kategoriseringen som er definert ovenfor, vil jeg nå fortsette å peke på enkelte sentrale karakteristiske utviklingstrekk for logistikkbegrepet i Norge. De eldste og lengste tradisjonene for logistikk finnes innenfor ingeniørpraksis som vi så på i forrige utgave av bladet, og økonomisk praksis. Logistikk som ledelsespraksis er av nyere dato.

Logistikk som økonomisk praksis

På tilsvarende måte som i ingeniørfagene har økonomifaget, i takt med industrialiseringen i den vestlige verden, vært preget av den klassiske naturvitenskapelige tenkningen. Økonomifaget har gjennom hele den industrielle æra vært påvirket av de rasjonelle, forutsigbare, planleggbare, analyserbare og lovmessige sidene av økonomisk aktivitet. Når en spesifikt begynner å skrive om logistiske emner i begynnelsen på 1900-tallet, så er det kostnadsanalyser knyttet til distribusjon av landbruksprodukter som er temaet (Crowell, 1901).

Parallelt med den sterke innflytelsen fra systemteoretisk filosofi på den logistiske tenkningen, ble konseptet med totalkostnader utviklet på 1960-tallet. Totalkostnadsprinsippet innebærer en analysemetode der alle logistiske kostnadselementer avveies mot hverandre med sikte på å komme frem til en løsning der kostnadene samlet sett (totalkostnadene) minimaliseres. Å bytte en kostnad mot en annen på denne måten, det vil si å gjennomføre en totalkostnadsanalyse, er blitt en utbredt måte å illustrere materialstrømmens betydning for lønnsomheten på (Lambert og Stock, 1982).

Det er også verdt å nevne bruken av logiske og matematiske modeller for løsning av administrative problemer generelt, og løsning av logistiske problemer mer spesielt. Den meste kjente formelen i denne sammenheng er den såkalte Wilsons formel (eller kvadratrotformelen) for bestemmelse av optimale serie- eller partistørrelser. Den er egentlig en anvendelse av totalkostnadsprinsippet i sin enkleste form, dvs en avveining mellom de to kostnadselementene lagringskostnader og omstillingskostnader med tanke på minimalisering av de to kostnadene samlet sett. Etter hvert er en rekke teorier og modeller blitt utviklet og går samlet under betegnelsen operasjonsanalytiske metoder. Lineær, dynamisk og kombinatorisk programmering, køteori, spillteori og matematisk simulering er eksempler på slike metoder som i dag brukes på logistiske økonomiske problemområder.

I mange bedrifter utgjør kostnader til transport og lager samt administrasjon av disse funksjonene (logistikkostnadene) en meget betydelig andel av de totale kostnadene. Forståelsen for og kunnskapen om logistikkostnadene, og hvordan disse henger sammen med resultatregnskap og balanse, er avgjørende for å skape endringer som kan forbedre den økonomiske situasjonen og utvikling. For å gjøre dette enklere kan vi lage det som kalles et logistikkregnskap som fanger opp de kostnadene som defineres som logistikkostnader (Aarland og Banken, 2003).

Logistikk som ledelsespraksis

I USA ble logistikk utover på 1960-tallet i økende grad oppfattet som et ledelsesfag (Bowersox et al., 1969), og som sådant blir betydningen av organisasjon og strategi etter hvert mer tydelig. Parallelt med innflytelsen av samfunnsvitenskapene innenfor ledelse, organisasjon og markedsføring, blir disse vitenskapene også viktige innenfor logistikkfaget (Kent og Flint, 1997).

Fra tidlig på 1970-tallet, i USA, senere i Norge, skiftet oppmerksomheten i logistikkfaget fra totalkostnader og over til å legge mer vekt på marked og kunder. Logistikken blir en måte å øke kundeservice på gjennom leveringspresisjon og pålitelighet.

Fra midten av 1980-tallet blir logistikk sett på som en mulig strategisk konkurransefordel. Logistikk blir en kritisk del av bedrifters strategi. Etter hvert dukker det opp nye begreper som leverandørnettverk, strategiske allianser og sist, men ikke minst begrepet «Supply Chain Management» (SCM), det vil si styring og ledelse av integrerte verdikjeder, på norsk verdikjedeledelse. Vi blir mer og mer opptatt av hvordan bedrifter kan skape og realisere konkurransefortrinn i en stadig åpnere global økonomi gjennom IKT og nye konsepter innen logistikk. Ellers blir atferdsfag viktige når det gjelder å forstå kundeatferd og kommunikasjon med kunden, og i den sammenheng å forstå kundens behov som utgangspunkt for å bygge lojalitet mellom virksomheter, og mellom kunder og produkter. Logistikkfaget, med sine ideer om koordinering og integrering, blir dermed i økende grad et anliggende for bedriftsledelsen.

Logistikkens operasjonelle utgangspunkt har gjort at vi tradisjonelt sett har orientert oss i retning av rasjonelle tekniske og økonomiske løsninger, jfr. Logistikk som ingeniør praksis og Logistikk som økonomisk praksis. I vår tid er ideen om logistikk for mange blitt mer eller mindre altomfattende. Den omfatter både interne forhold og forhold knyttet til samarbeidspartnere, leverandører og kunder. Derfor trer også behovet for en dypere og bredere organisatorisk og ledelsesmessig forståelse fram i logistikkfaget. Fra et slikt perspektiv handler logistikk i stor grad om ledelse og organisasjonsutvikling, en utviklingsprosess hvor implementeringen av de gode løsninger påvirkes av og påvirker menneskelige relasjoner og fenomener som makt, motsetninger, kultur og endringsvilje.

Fra omkring 1990 og utover, ble den strategiske tenkningen innen logistikkfaget i sterk grad påvirket av den amerikanske strategiguruen Michael E. Porters teorier, uttrykt blant annet i de kjente konkurranse- og verdikjedemodellene, som han lanserte (Porter 1980, 1985). Bakgrunnen for den økte vektleggingen av strategi er at logistikken spiller en avgjørende rolle for eksistens, overlevelse og utvikling i mange bedrifter. Logistikken er toneangivende og gir retning for og innhold i den måten bedrifter organiserer og leder sin virksomhet på. Likeså er logistikken en sentral og dominerende faktor i bedriftenes verdiskaping og dermed for bedriftenes konkurransemessige fortrinn, eller konkurransekraft, og dermed strategiske tenkning og analyse.

Det var tidlig på 1990-tallet at begrepet «Supply Chain Management» (SCM) dukket opp som et nytt, men samtidig beslektet begrep til logistikk. På norsk brukes litt forskjellige ord, bl.a. betegnelsene verdikjedeledelse, forsyningsledelse og integrert forsyningsledelse, som synonyme med SCM. SCM, eller verdikjedeledelse, handler om å samordne hele verdikjeden - fra råvare til sluttbruker. Dette omtales også ofte som «tredjegenerasjons» logistikksystemer. Med SCM blir den strategiske dimensjonen i logistikkorienteringen satt enda mer i fokus. Mange ser i dag på SCM som en utvidelse av logistikkbegrepet til også å omfatte eksterne relasjoner. Med en slik ny og utvidet forståelse av logistikk blir det lagt stadig mer vekt på relasjoner, partnerskap og samarbeid mellom bedrifter i samme verdikjede. Dermed kan ikke logistikk lenger sees på som spesielle funksjonelle og operasjonelle aktiviteter i en organisasjon, men heller som en sentral idé om ledelse av virksomheter i videste forstand, som krever kunnskap om et bredt spekter av interne så vel som eksterne organisatoriske fenomener. SCM representerer en prosessorientert måte å tenke på, og som derfor er svært relevant i en logistikk sammenheng. Når det gjelder den faglige utvikling av logistikkbegrepet i Norge i de senere år, vil jeg også nevne den industrielle nettverkstenkningen. Karakteristisk for dette perspektivet er at den lineære verdikjeden erstattes av et nettverk som en bedre egnet metafor for materialstrømmen (Lazzarini et al., 2001), Håkansson (1987; 1990).

Tidlig på 1990-tallet kom begrepet «Business Process Reengineering» (BPR) fra USA. BPR kan sies å være en slags oppskrift for å endre bedriften fra å være funksjonsorientert til å bli prosessorientert, en radikal omorganiseringsprosess. Begrepet ble først lansert av Michel Hammer (1990) og av Davenport og Short (1990). Senere kom Hammer og Champy (1993) med en etter hvert kjent definisjon og som karakteriserer BPR ved de fire nøkkelordene: fundamental, radikal, dramatisk og forretningsprosess.

Tenkning omkring logistikk fornyes og forandres. Dette innebærer at vi trekker med oss tankegods fra historien, så i virkeligheten vil vi oppleve at ulike måter å tenke om logistikk på, vil eksistere side om side og samtidig. Dette betyr at for eksempel tenkning bygd på ingeniørpraksis ikke er utdødd, men lever sammen med logistikk som henholdsvis økonomisk- og ledelsespraksis.

Referanser

------------

Artikkelforfatter, professor emeritus er utdannet sivilingeniør og har siden 1969 vært ansatt ved NTH/NTNU. I 1974 disputerte han for dr. ing. graden. Solem har i en årrekke vært involvert i undervisning og forskning, spesielt innen fagområdene logistikkledelse og strategisk ledelse. Han har en rekke publikasjoner, både i nasjonale og internasjonale tidsskrift. Solem har en spesiell interesse for metodiske spørsmål innen logistikk.Olav Solem

www.logistikk-ledelse.no © 2010

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!