Jakten på ideer og tanker

LOGMAer samlingsstedet for utveksling av teoretisk kunnskap og praktiske erfaringer. Det gjør at når noen har tenkt noe smart så har alle en rett og kanskje en plikt til å tenke videre. LOGMAs redaktør er på medlemmers vegne stadig på jakt etter ideer og tanker. Kunsten er å finne de riktige jaktmarker. Derfor et besøk på siste høsts store konferanse, nemlig «Transport og Logistikk».

Konferansen hadde en rekke interessante foredrag. Det er vel riktig å si at de aller fleste av foredragene var spisset mot rene transportscenarier hvor både det politiske og det praktiske perspektivet var godt dekket. Det er illustrerende at de to foredragene som høstet best respons var følgende: «Hva skjer når det offentlige stiller krav om miljøvennlig transport» ved Erling Sæther og «Havneutvikling fra Bodø til Bombay» ved Erling Dokk Holm. (Alle foredragene er for øvrig tilgjengelig på ).konferansens nettside

I vår betraktning her vil vi trekke fram tre foredrag med et klassisk logistisk perspektiv. Det ene var «På sporet av fremtidens logistikkløsninger - automatisk vareforsyning av apotek», presentert av logistikkdirektør John-Erik Tønnesen ved Alliance Healthcare Norge som er en del av Alliance Boots. I Norge er det ca. 150 apotek og i Europa ca. 2.700 apotek, hvilket tilsier at her er det en meget solid erfaringsbase å støtte seg til. Foredraget illustrerte, blant annet, hvordan nye styringsprinsipper var implementert for å optimalisere samspillet mellom produsent, grossist og apotek. Et viktig element var å avtale omforente mål for ledetid, leveringsservice, kvalitet, kostnader og fleksibilitet på en proaktiv måte.

Det andre foredraget vi med interesse lyttet til var «Hvorfor Gresvig ikke bygger nytt sentrallager», presentert av Trond Tvedt. Gresvig har som kjent to divisjoner, nemlig sport og tekstil som er spredt på henholdsvis tre og to lagre. Argumenter for nytt sentrallager var mange, blant annet felles rutiner og felles transport, spare kostnader ved eksterne lagre, økt automatisering, kapasitet for vekst og nye lagertjenester. Men et alternativ var å fokusere på prosessforbedringer innenfor dagens lagerstruktur. Det var tiltak som mer effektive plukk, omrokeringer og utnyttelse på lagrene, nye transportkontrakter, bedre varemottak i butikk og bedre merking av kartonger. Dette var tiltak med liten investering med stor forrentning og langt lavere risiko. Personlig sitter vi med det gode inntrykk at systematisk hverdagsrasjonalisering fortsatt har livets rett. Det er opp til enhver å bli inspirert.

Den rosinen fra konferansen vi tygget mye på var Logistikkbarometeret 2009 utarbeidet av Marianne Rygvold, Rolf Aarland og Eirill Bø. Barometeret var basert på svar fra vel 100 bedrifter karakterisert med ulik bransje, lokalisering, omsetning, antall ansatte og plassering i verdikjeden. Det første vi noterer oss er at bare 25 % av bedriftene erklærer at de styrer sin forsyningskjede på en særdeles god måte. Det er altså 75 % som innrømmer at de har et sannsynlig potensial for bedre styring, et potensial som de forhåpentlig ønsker å realisere. Ambisjonene er sannsynligvis til stede. Det understrekes ved at hele 70 % av bedriftene planlegger å ha sterkest fokus på effektivisering av hele forsyningskjeden, fra første leverandør til sluttkunde. Dette synes nå å være mer prioritert enn isolerte interne kostnadsreduksjoner.

Barometeret gjengir bedriftenes egenvurdering av sine ulike funksjoner, så som transport, innkjøp, lager, outsourcing, samspill med andre, kunderelasjoner, strategisk forankring og organisering og miljø. For hver funksjon har arkitektene bak barometeret listet en rekke praktiske tips til forbedringer. Men det mest interessante er forsøket på å besvare: Hva hindrer integrering og effektivisering av forsyningskjeden? Spørsmålet har vært stilt på faglige seminarer, konferanser og møter de siste 10 - 15 år og begrunnelsene er i hovedsak de samme nå som før. Men like fullt er argumentene som er gjengitt i barometeret fortsatt et inspirerende utgangspunkt. Med det i sinne tillater redaktøren seg å utdype de nevnte momenter med egne refleksjoner om hvilke situasjoner som kan virke bremsende på effektivisering av forsyningskjeder. Det er:

Virkeligheten

Interne forutsetninger

Forretningskultur

Her er det altså formulert seks ulike tiltak innen tre områder som kan bidra til å redusere og fjerne typiske forhindringer i det å skape effektive forsyningskjeder og realisere potensialer. Hver enkelt logistikkansvarlig må selvfølgelig vurdere relevans og omfang ut fra sin egen situasjon og ambisjon. Apropos ambisjon benytter vi anledningen til å referere til en markedsundersøkelse foretatt av NORFAKTA i mars 2009 hos de 50 største bedriftene i Norge. «Logistikk» var det kompetanseområdet som oftest ble nevnt som den viktigste forutsetning for bedriftens lønnsomhet de nærmeste fem år. Hele 96 % av bedriftene har utrolig nok logistikkompetanse som ett av de tre viktigste satsningsområder.

Selv om noe av det som her er sagt er overdrevet, så stimulerer det likevel LOGMA til å intensivere sin virksomhet. Medlemmer, - og andre, - det er ennå ikke for sent å forbedre logistikken, men det haster. Styret i LOGMA er mottagelig og takknemlige for både ideer og spørsmål i så måte, og dermed ytterligere kunne aktivere det faglige nettverk som foreningen har.

www.logistikk-ledelse.no © 2010