Usikkerhet og Uforutsigbarhet

Usikkerhet er ofte roten til mye gruff, ikke minst i forsyningssammenheng. I en hver forsyningskjede tilstreber vi reduksjon av usikkerhet. Økt sikkerhet reduserer kostnadene i kjeden og høyere kundetilfredshet er en normal gevinst. Men usikkerheten kan bli stor, ekstremt stor, faktisk så stor at usikkerheten oppleves som noe helt uforutsigbart. Hvordan kan og skal vi da reagere?

La oss begynne med et forsøk på avklaring av begrepene. er primært en ukjent variasjon i en kjent hendelse, så som variasjon i etterspørselen av varer i en forsyningskjede. Med de riktige forutsetninger er denne variasjonen normalfordelt og som sådan lar seg beregne, men ikke dermed sagt at den kan reduseres. er primært situasjonen hvorvidt en hendelse vil kunne inntreffe eller ikke. I beste fall er hendelsen kjent og en sannsynlighet for at hendelsen inntreffer kan estimeres ut fra ulike kjennetegn korrelert med hendelsen. En form for optimal beredskap kan opprettes. Men i verste fall er hendelsen ukjent, samt at sannsynlighet for å inntreffe er ukjent. Da er det evnen til å generere og analysere ulike scenarioer som er avgjørende, kall det gjerne evnen til å håndtere krise. Usikkerhet og uforutsigbarhet i hendelsene som sådan kan være så mangt, alt fra tilfeldige forsinkelser i levering av en vare til kritiske branner og jordskjelv.UsikkerhetUforutsigbarhet

«Det er vanskelig å spå - især om fremtiden». Det er ikke tvil om at denne replikken, som av ukjent grunn første gang falt i det danske Folketinget i 1936, etter hvert har blitt en logistisk nøtt som mange har prøvd å knekke. Ulike teknikker og verktøy for spådommer er servert i et mangfold av samtaler, foredrag, seminarer, artikler og bøker. Mest om usikkerhet, mindre om uforutsigbarhet.

Hvorfor Usikkerhet?

I LOGMA sammenheng har vi hatt flere medlemsmøter med tema prognoser, alle med stor interesse og oppslutning. Flere og flere innser betydningen av å kvantifisere usikkerhet i etterspørsel av varer. Prognoser med nivå, trend, tidssesong og livssyklus brukes i mange varianter. Ikke minst brukes prognosenes statistiske standardavvik i ulike modeller for optimalisering av servicegrad, forsyningsmengder og frekvenser.

Måling av usikkerhet er en forutsetning for en god start. Men det endelige formål må være reduksjon av usikkerhet. Fortsatt er det et ubrukt potensial i det å identifisere kilder til usikkerheten og dermed gjøre de beste tiltak for å redusere usikkerheten. Det er for eksempel nærmest meningsløst å forvente «lean» effekter i forsyningskjeder hvor det er betydelig usikkerhet med hensyn til mengder og tider for flyten av varer og materiell. Det er redusert usikkerhet som er den utløsende faktor for å redusere sløsing, redusere forsinkelser, forenkle kapasitetsreguleringer, synkronisere operasjoner, osv., osv.

Effekten av ledetider

Vanligvis i en vareflyt er det usikkerhet i løpet av ledetider som er kritisk. Ledetid, eller reaksjonstid om man vil, er som dere vet forsyningstiden fra et ledd i forsyningskjeden til neste ledd, eller i en produksjonssituasjon, tiden fra en varetilstand til den neste. Slik sett vil reduksjon av tid vedrørende omstilling, transport og enhver arbeidsoperasjon også redusere den tilhørende usikkerhet. Ideelt sett betegnes en forsyningskjede hvor operasjonene er fullt ut synkroniserte som en kjede uten forstyrrende usikkerhet. Det betyr eksempelvis at en endring i behov hos sluttforbruker formidles umiddelbart og synkront til alle operative ledd i kjeden. Det betegnes gjerne som at man forandrer styringsprinsipp, altså går fra prognosestyrt til behovsstyrt forsyning/produksjon. Synkronisering ved utveksling av informasjon i sann tid er en god start, men like fullt en løsning med modifikasjon. Det vil fortsatt være en fysisk ledetid og følgelig en usikkerhet i behovet i den tiden.

Synkronisering innen forsyningskjeder

Hvordan er så status for utveksling av informasjon mellom ulike aktører, (interessenter), i en forsyningskjede? Prinsippene for totaltankegangen i forsyningskjeder er i teorien bra, og det er etter hvert en økt forståelse for at synkroniserte forsyningskjeder er effektive. Men forhindringene er flere. De involverte partene må tenke det, ønske det, ville det og faktisk kunne gjøre det.

For det første må partene ha den nødvendige kostnadskontroll i arbeids-

prosessene til å kunne identifisere fordeler og effektiviseringsområder hver i sær og sammen. For det andre må de tørre å dele informasjon, til dels forretningskritisk informasjon, selv med noe sannsynlighet for at det lekker til konkurrenter. For det tredje må det være enighet om hvem som tar ansvaret for optimalisering av hele kjeden. For det fjerde må det etableres omforente regler for hvordan oppnådde gevinster skal måles og fordeles. For det femte må det være kommunikasjonsteknologi som gjør det mulig raskt og effektivt å utveksle informasjon om tiltaksplaner og materialbehov.

Hvorfor nøles det?

Her er det altså nevnt fem (kanskje er det flere) gode grunner til ikke å gå på den tunge jobben for å lykkes med effektive fellesløsninger i et totalperspektiv. Mye er sagt og enda mer er skrevet om hvor den største bøygen er å finne. Meninger er delte. Redaktørens personlige erfaring med nevnte bøyger er at det fortsatt er slik at hver enkelt bedrift finner det som er best for seg selv, ofte i konflikt med leverandører og kunder. Noen roper høyt på bedre teknologi og tilhørende egnede systemer. Men teknologien er til stedet, det gjelder bare å velge forretningssystem som støtter en integrert logistikk. Noen leverandører av forretningssystemer har både åpne systemer og ikke minst åpent sinn for at totalperspektivet i en forsyningskjede er veien å gå. Tips er å få.

Uforutsigbarhet

Mens kampen mot usikkerheten pågår står uforutsigbarheten og truer. Der usikkerhet bare gir smerte medfører uforutsigbarhet varig mén. Men likevel er oppmerksomhet mot de fatale overraskelser lite påaktet, både i teorier og ikke minst i praksis. De færreste synes å ha konkretisert ulike utfallsscenarioer og lagt tilhørende beredskapsplaner. I hvert fall er det et område hvor lite er bekjentgjort. Men nå gjør LOGMA noe med det. På høstens Superseminar er temaet: «Det som ikke er forutsett og ikke kan skje, det hender likevel». Hva bør og kan gjøres på forhånd og hva må og kan gjøres i etterkant.

-----------

En etterlysning

Det er tross disse nevnte motforestillingene mange eksempler på effektive forsyningskjeder. Kjeder hvor totalperspektivet er både gjennomtenkt og gjennomført, og det er gjort konkrete tiltak som har redusert usikkerhet. Summen av denne erfaringen er gull verdt. er meget mottagelig for innspill om gode faglige og praktiske løsninger. Det kan ende opp i en meget interessant erfaringsgruppe til glede for enda flere.LOGMAs redaktør

-----------

Et tilbud: LOGMAs Superseminar 27. september

Alle fra bedrifter som er medlem av LOGMA har som vanlig gratis adgang. Det er langt opp til fire spennende foredrag, og det er en gylden anledning til å treffe likesinnede nysgjerrige deltagere med erfaring fra ulike roller innen forsyningskjeder.

Og så deles Logistikkprisen ut til årets logistikkguru. Guruer - finnes de?

Se for informasjon og ta direkte kontakt med LOGMAs sekretariat for innmelding og påmelding. Det er anledning til å tegne medlemskap som gir gratis deltagelse på Superseminaret.www.logma.no

www.logistikk-ledelse.no © 2010