Logistikk: et stadig viktigere fagområde

Del 1 av 2

I dag er logistikk et begrep som brukes mye, både i arbeids- og næringsliv, og overalt ellers i samfunnet. Dette har sammenheng med at logistikk har blitt et stadig viktigere fagområde, noe som bl.a. skyldes økende globalisering, finanskrisen og økende miljøbevissthet, skriver professor emeritus Olav Solem ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU i denne todelte artikkelen som gir et historisk tilbakeblikk på logistikkutviklingen her i landet.

 Olav Solem

Utnyttelse av kunnskaper om logistikk og forsyningsstrategi har gjennom historien vært knyttet til samfunnsmessige, militære, politiske og humanitære forhold. I tillegg til det franske ordet «logistique», som henspeiler på innkvartering av soldater (losji), har selve ordet logistikk også et opphav i det greske «logistikos» som betyr «evnen til å resonnere og kalkulere eller beregne».

I begynnelsen av 1900-tallet ble begrepet omtalt i økonomisk sammenheng i forbindelse med kostnadsproblemer knyttet til fysisk distribusjon av landbruksprodukter til markedet (Crowell, 1901). Men det var først etter annen verdenskrig at begrepet begynte å få mer anvendelse i det sivile liv, og da først og fremst i USA.

I Norge ble logistikk tatt i bruk som begrep først omkring 1960, og da oftest ensbetydende med innkjøp, transport og distribusjon som funksjonelle aktiviteter, eller mer spesielt som intern transport i en bedrift. Logistikk ble altså først og fremst oppfattet som en operasjonell eller funksjonell aktivitet.

Før den tid hadde begrepet, helt siden slutten av 2. verdenskrig, hatt en militær betydning. Fagfeltet «militær logistikk» har imidlertid tradisjoner flere hundre år tilbake i tid. Militær logistikk handler generelt om å planlegge og utføre forflytning og vedlikehold av styrker.

Ordet logistikk, slik som vi kjenner det mest brukt i Norge i dag, har sin opprinnelse i begrepet materialadministrasjon, dvs. administrasjon av materialstrømmen, et ord som oppsto i svensk verkstedindustri og ble brukt i Sverige noen år før det kom til Norge omkring 1970 (Ericsson og Persson, 1984). Materialadministrasjon var i utgangspunktet knyttet til industriproduksjon og ble først og fremst sett fra vareeiers synspunkt.

Begrepet logistikk har med tiden erstattet materialadministrasjon i det norske språket, noe som bl.a. har sammenheng med den utvidete og mer omfattende bruken av ordet. Som fagområde har logistikk mange ansikter. En definisjon av logistikk som er mye brukt i dag, er at logistikk er « », den såkalte skandinaviske definisjonen (Ericsson, 1976).de betraktningsmåtene og prinsippene som man legger til grunn for å planlegge, utvikle, organisere, samordne, styre og kontrollere materialstrømmen fra leverandør til sluttbruker

Logistikk er med denne definisjonen, og slik ordet nå vanligvis brukes, ikke en bestemt metode eller en bestemt funksjon, men representerer mer et helhetlig perspektiv på ledelse, logistikkledelse, med utgangspunkt i materialstrømmen og styring av denne. Det unike ved logistikk som fagområde, er nettopp dette at materialstrømmen settes i fokus.

I de senere år har logistikk som fagfelt gjennomgått en omfattende og rivende utvikling, fra å representere enkeltstående funksjoner som innkjøp, transport, lagring og distribusjon til i dag å omfatte et helhetsperspektiv på strømmen av varer, tjenester og informasjon fra kilde til forbruker, og fra å representere et enveis syn på materialstrømmen til i dag også å omfatte returlogistikken, dvs. håndteringen av forbrukte produkter til endelig deponering eller resirkulering. Den siste delen kalles gjerne grønn logistikk, og kan defineres som «koordineringen av prosessene som er nødvendige for å utnytte produkter og materialer gjennom hele deres livssyklus» (Jahre, 1995).

I nyere og moderne logistikk rettes oppmerksomheten mot logistiske løsninger, basert på teknologi, ressurser og organisasjonsmessige forhold, der ikke bare økonomiske faktorer vektlegges, men også miljømessige og samfunnsmessige faktorer ellers søkes ivaretatt.

I de senere år har logistikkfaget ekspandert til å bli et fler- og tverrfaglig område som rommer mye av det som virksomheter involverer seg i. Logistikk fordrer derfor i dag kunnskap om, innsikt i og forståelse for organisasjonstenkning, strategi, utvikling og ledelse.

Logistikk er et mangeartet fagfelt med ulike tilnærminger. En måte å gruppere på vil være for eks. i kvantitative og kvalitative tilnærminger. Kvantitativt orientert logistikk er karakterisert ved bruk av fortrinnsvis operasjonsanalytiske metoder til optimalisering av logistiske problemstillinger. Det er en kvantitativ og teknisk orientert tilnærming til fagfeltet. Den andre tilnærmingen er en mer kvalitativt orientert tilnærming til logistikk, og er karakterisert ved bruk av for eks. ulike administrative, økonomiske, organisatoriske og strategiske teorier

Vi kan si at logistikkfaget har utviklet seg i forhold til tre typiske praksisområder i industrien. Disse er logistikk som:

(Johannessen og Solem, 2007). Kategoriseringen er ikke entydig, og grensene mellom de tre grupperingene er flytende.

Med utgangspunkt i den kategoriseringen som er definert ovenfor, vil jeg nå peke på enkelte sentrale karakteristiske utviklingstrekk for logistikkbegrepet i Norge. De eldste og lengste tradisjonene for logistikk finnes, som vi skal se, innenfor det jeg har kalt ingeniørpraksis og økonomisk praksis. Logistikk som ledelsespraksis er av nyere dato.

Logistikk som ingeniørpraksis

Under industrialiseringen i det 19. og 20. århundre ble ingeniøren brukt til å designe, utvikle, bygge og vedlikeholde maskiner og utstyr av forskjellig slag, og ble dermed nært knyttet til aktiviteter rundt industriproduksjonen. Ved en sterk økning i produksjonen av varer, kom også behovet for å styre produksjonen gjennom innkjøp, transport og lagring av råvarer og ferdige varer, altså logistikkaktiviteter. Det er ikke så underlig at produksjonen er hjertet i disse operasjonene, og følgelig blir disse aktivitetene preget av ingeniørens tenkemåte og løsninger. Som ingeniørpraksis har derfor logistikk en lang tradisjon.

Man kan se det i den lille, men innflytelsesrike boken til den amerikanske ingeniøren Frederick W. Taylor (1911) hvor han presenterte prinsippene bak, eller filosofien under, den såkalte «Scientific Management» - eller på norsk vitenskapelig ledelse. Taylor kalles ofte rasjonaliseringsbevegelsens far, og han skrev om hvordan industribedrifter kan øke produksjonen og inntekten for både arbeidere og eiere ved å følge klassiske vitenskapelige prinsipper, når produksjonen skal planlegges.

Etter denne tankegangen blir en arbeider sett på som en liten del av et stort maskineri, hvor han/hun utfører en spesiell jobb og ingenting annet. Ledernes og ingeniørenes jobb er å løse spesielle problemer som måtte oppstå, samt å kontrollere og måle den jobben som arbeiderne utfører. I og med at målet for denne organisasjonstenkningen er å få hurtigere flyt på varene og produktene gjennom fabrikkene, kan man si at den representerer en logistikktenkning, selv om dette begrepet ikke ble brukt på Taylors tid.

Fremdeles er utvikling av nye produksjonsmetoder, og metoder for planlegging av produksjonen, et meget vesentlig område av logistikkfaget. Med inntoget av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har den ingeniørvitenskapelige og produksjonsteknologiske tilnærmingen til logistikkforskning og -praksis kommet til å handle mye om fungerende IKT-løsninger for kommunikasjon mellom bedrifter og deres leverandører og kunder. Den utviklingen vi ser i dag i retning av dannelsen av tett samarbeidende bedrifter i forsyningskjeder og forsyningsnettverk, ofte på global basis, jfr. senere pkt. om Logistikk som ledelsespraksis, muliggjøres nettopp av utviklingen av gode IKT-løsninger.

Fra omkring 1980 og utover ble logistikktenkningen i Norge, som i mange andre vestlige land, påvirket av den japansk inspirerte produksjons- og ledelsesfilosofien «Just in Time» (JIT). En hovedtanke er her å eliminere alle aktiviteter og prosesser som ikke bidrar til å skape verdier for kunden, det vil si å eliminere alle former for sløsing. Nyere begreper, men i samme tradisjon og beslektet med JIT er begrepene «Lean production», Womack et al. (1990 på norsk slank produksjon) og «Agile production», Goldman et al. (1995), og som kan oversettes med smidig produksjon.

JIT vil jeg som tradisjon plassere under logistikk som ingeniørpraksis på grunn av den sterke forankring denne tenkningen har til produksjonsmessige forhold.

Det som jeg her har kalt Logistikk som ingeniørpraksis var dominerende tenkning og praksis fram til midten av 1970-tallet, men med en flytende overgang på slutten av denne perioden til Logistikk som økonomisk praksis.

I neste utgave av bladet ser Olav Solem nærmere på både Logistikk som økonomisk praksis og Logistikk som ledelsespraksis. Red. anm.

Referanser

------------

Artikkelforfatter, professor emeritus er utdannet sivilingeniør og har siden 1969 vært ansatt ved NTH/NTNU. I 1974 disputerte han for dr. ing. graden. Solem har i en årrekke vært involvert i undervisning og forskning, spesielt innen fagområdene logistikkledelse og strategisk ledelse. Han har en rekke publikasjoner, både i nasjonale og internasjonale tidsskrift. Solem har en spesiell interesse for metodiske spørsmål innen logistikk.Olav Solem

www.logistikk-ledelse.no © 2010

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!