Påskynder overgangen til grønnere logistikk

Med relativt enkle midler kan vi påvirke miljøet i våre lager- og distribusjonsanlegg. Denne artikkelen fra Swisslog beskriver noen eksempler på mulige tiltak i både nye og eksisterende installasjoner.

Energikostnadene stiger, miljøet trues, og industrien må forholde seg til et stadig strengere lovverk og stigende krav om et grønt miljø. Swisslog skrev i en «White Book» (april 2009) at dersom energikostnadene skulle holdes konstante en periode, må vi regne med betydelige prisøkninger i fremtiden. I vårt naboland har Svenska Riksbanken konstatert at selv om energiprisene skulle falle fra et svært høyt nivå, kommer inflasjonen til å bli påvirket indirekte en god stund fremover. Energiselskapet Eon skriver i en rapport at energiskattene utgjør en betydelig del av et selskaps energikostnader, og de vil fortsette å øke.

I et distribusjonssenter kan strøm til materialhåndteringsutstyret representere så mye som 70 - 80 prosent av de totale energikostnadene. Med svært enkle midler - som å bytte til sparepærer og ha arbeidsbelysning bare der det er helt nødvendig - kan utgiftene senkes betraktelig. Intelligente systemer for regulering av innendørs luft og temperatur kan gi en besparelse på opp til 50 prosent i energiforbruk. Der det finnes statlige subsidier for å bytte til alternativ energi, blir de positive effektene enda større.

Et automatisert lager gir direkte gevinst

fastslår logistikkonsulent Thomas Karlsson i Swisslog. Men det er først når man tenker konsekvent og helhetlig, at den store fortjenesten kommer. Det er ikke tilstrekkelig å være smart internt; man må også være det eksternt. En grønn policy må dekke hele materialforsyningskjeden - fra fabrikk, via distribusjonslager og helt frem til kunden.

- Automatisering av et lager medfører selvfølgelig investeringer i for eksempel nye kraner, sier Thomas Karlsson.

- Men disse kostnadene vil som oftest oppveies av innsparinger i areal, personell og forflytting av personell og gods. Som et eksempel kan nevnes at 30 - 50 prosent av den energi en kran bruker, kan gjenvinnes. En kran arbeider både vertikalt og horisontalt. Når last slippes ned, eller en kran bremser, gjenvinnes energi - omtrent som når trucker tar vare på bremsekraften. Materialhåndteringsutstyrets effektivitet kan forhøyes mekanisk ved hjelp av kulelager og girkasser av høy kvalitet, ved at energien utnyttes bedre, eller ved at styring av anlegget gir bedre vareflyt.

I ett av Caterpillars anlegg i Belgia ble syv kraner i et høylager modernisert, og takket være lavere energikostnader tok det bare ett år før investeringen ble lønnsom.

For Gillette i England har Swisslog utviklet LoadBuilder som ut fra volum og vekt vurderer forskjellige transportkombinasjoner for å maksimere

kapasiteten på transportmiddelet og minske antallet paller. Dette senket selskapets transportkostnader med 30 prosent og bidro til å beholde lønnsomheten i en krisesituasjon.

Procter & Gamble i England benytter også LoadBuilder i et av sine lager. Det ga umiddelbart lønnsomhet. I tillegg ble CO2-utslippet fra transporten 20 prosent lavere.

Solenergi

kan gi vesentlige kostnadsinnsparinger. Takene på lagerbygg er ofte flate og gir god plass til solpanel. Sveitsiske Amag, som importerer biler og reservedeler, har dekket hele taket på et av sine anlegg med et drøyt 1.300 kvm stort panel. Det gir 177 MWh per år. Hele anlegget vil være betalt i løpet av tolv år.

Gjenbruk

Et svensk eksempel på en vellykket rasjonalisering er Danish Crowns anlegg for konsumentpakket kjøtt i Jönköping. Produktene distribueres i plastbakker fra Svenskt Retur System (SRS). Dette systemet er et godt eksempel på en miljømessig riktig håndtering av transportemballasje, med gjenbruk av plastbakken hundrevis av ganger. Hos Danish Crown bygges forøvrig paller med SRS-esker i stabler. To paller kan settes oppå hverandre. Dette er mulig fordi den underste pallen, gjennom god planlegging av anleggets styringssystem, alltid får en plan overside. Den miljømessige effekten er åpenbar; med to paller i høyden blir fyllingsgraden i lastebilen svært god.

- Det samme gjelder transportøkonomien, forsikrer Niels Juhl på Danish Crown.

Tenke i grønne baner

Ifølge Swisslog avgir lastebiltransport fem til seks ganger mer CO2 enn transport med (elektrifisert) jernbane. Når et logistikknettverk etableres, må tradisjonelle parametre som kapasitet, servicegrad, tilgjengelighet og kostnader veies opp mot miljøpåvirkningen - som for eksempel de sosiale kostnadene ved CO2-utslipp.

Dersom utslipp begrenses av lovverket, får det samme effekt som stigende drivstoffpriser har på transportutgiftene; den miljøvennlige logistikken vinner, enten det gjelder transport med jernbane, båt eller fremtidens lastebiler med alternative drivstofftyper.

Aberdeen Group har foretatt en undersøkelse og funnet at de fleste selskap har begynt å tenke i «grønne baner». Dette gjør de fordi de føler et sosialt ansvar, de mener det gir et positivt bilde av selskapet, det er en pådriver for nytenkning, og det senker kostnadene.

- Det er ikke tvil om at et eksisterende lager kan bygges om og gjøres mer effektivt. Et høylager kan bygges til og for eksempel utstyres med nye kraner, sier Karlsson videre.

- Bygger man helt nytt, er forutsetningene annerledes. Da velger man en kompakt bygning. Det gir innsparing i energi til belysning, varme og kjøling. Et automatisk lager sørger for at operatørene ikke trenger å bevege seg over store områder, og automatikken besørger transport av produktene. Det er også innsparing i at færre ansatte reiser på jobb. Et automatlager er muligens mer energikrevende, men man oppnår en høyere leveringspresisjon og bedre utnytting. Målet er optimal logistikk hele veien. Når vi, i tillegg til vårt miljøfokus, samtidig også effektiviserer prosessene kan vi forvente at selskapets logistikkostnader raskt reduseres, avslutter Karlsson.

www.logistikk-ledelse.no © 2010