Unils nye sentrallager i Våler i Østfold: Plass til å vokse – rimelig utbygging
Plass til å vokse - rimelig utbygging
Med en tomt på over 50 mål har Unil god plass for framtidige utvidelser i Moss og Våler Næringspark. Samtidig er tomtekostnadene langt lavere enn i områder nærmere Oslo. Beliggenheten er også svært gunstig, bare 7 kilometer fra E6 og under en mil til Moss havn. Det er noen av grunnene til at man valgte den nye næringsparken ved utbygging av nytt sentrallager.
Høyden på lageret er 34 meter og inneholder nesten 25.000 pallokasjoner. Conveyorsystemet har en ca. 150 meter lang transportørstrekning. Foto: Swisslog
Unil er NorgesGruppens importselskap for egne merkevarer. Mange av disse varene produseres i Østen eller andre verdensdeler, og består av tørrvarer eller hermetikk. Men Unil har også ansvar for å fremme andre varer som produseres utelukkende for NorgesGruppen, og mye av dette kommer også inn i det nye sentrallageret. Det betyr at Eldorado, Fiskemannen, First Price, Slakteren, Smart dyrefôr og non-food varer under merket Unik, kan komme inn i sentrallageret i næringsparken. Jarle Kjelingtveit, supply chain manager og Tor Magne Ask som har vært konsulent under bygging av det nye lageret, understreker at lageret er et rent tørrvarelager. Det finnes ikke kjøle- eller fryserom i anlegget. Ferskvarer og kjøl/frysevarer må altså gå gjennom andre kanaler.
Unil betjener bare Norgesgruppens grossistkjede, Asko, som har lagre og distribusjonssentraler over hele landet. Det er Asko som selv står for transport fra Unils sentrallager til egne lagre. Det kjøres faste ruter og i dag er all henting besørget av DHL.
Gunstig beliggenhet
Til lageret kommer mer enn 60 prosent av varene sjøveien. Man bruker enten Moss eller Borg havner som importhavner. Fra Moss har man flere containerbiler som står for transporten. Kjelingtveit understreker igjen den gunstige beliggenheten.
- I og med at det er kort transport fra containerhavna og opp til oss, kan sjåføren greie fem turer om dagen. Hadde han skulle kjørt til Oslo havn, ville det bare blitt halvparten så mange, sier han.
Med tanke på framtidig veitransport, er det søkt om dispensasjon og tillatelse til å benytte vogntog på 25,25 meter på RV 120.
Det ligger så mange industribedrifter langs veien fra E6 til Moss og Våler Næringspark, og mange flere vil komme i løpet av de neste årene i den nye næringsparken, så en eventuell utvidelse av veinettet for nye, lange modulvogntog også bør kunne gjelde denne veistrekningen. Her går dessuten omkjøringsvei til E18. Standarden på veien er god nok for lange modulvogntog. I tillegg til at avstanden til Moss havn er under en mil, setter Kjelingtveit stor pris på å benytte en mindre havn. Mange ting blir lettere når man har færre personer å forholde seg til og når man er stor kunde hos en mindre bedrift understreker han.
Det dreier seg om store kvanta. Årlig går mer enn 130.000 paller gjennom importlageret, og denne trafikken ser bare ut til å øke.
Norges høyeste
Dette er Norges høyeste høylager, med fri høyde under tak på 31,2 meter. For å få til denne høyden, og fortsatt holde seg innenfor reguleringsbestemmelsene for området, har man gått fire meter ned under bakkenivå. I høylageret har man fått 24.000 pallplasser. I tillegg er bygget et manuelt plukklager med konvensjonell drift og plukking fra de to nederste pallhøydene. Dette lageret har 10 meter under tak og rundt 5.000 pallplasser. Lageret er enestående i Norge. Den vanligste høyden for høylager ligger rundt 20 meter under tak. En forutsetning for å bygge så høyt og med akseptable byggekostnader er blant annet at det er fjellgrunn i området. I motsetning må man pele langt ned, og dermed stiger kostnadene raskt.
- En stor fordel med denne formen for høylager er at vi får et stort antall pallplasser inn i et meget kompakt bygg, sier Ask. Selve høylageret dekker ikke mer enn 3.500 kvm. Skulle man fått plass til så mange paller i et konvensjonelt lager, ville det krevd et bygg som var mer enn tre ganger så stort. I tillegg til at byggekostnadene blir lavere med et slikt høylager, så er driftsutgiftene ved et automatisert lager av denne typen også lavere pr kvadratmeter. Ask og Kjelingtveit ledet gruppen som skulle vurdere og prosjektere et nytt lager. De understreker at de hadde rundt 10 ulike lokasjoner som måtte vurderes opp mot hverandre, før man fant fram til den gunstigste.
Tanken bak det nye anlegget var at det skulle bli Nord-Europas mest effektive importlager. Høylageret er helautomatisert fra pallene plasseres på inngående bane til de tas ut. Allikevel er det 16 ansatte i lagerdriften. I tillegg kommer innleid arbeidskraft i perioder med stor trafikk. Da kan det være rundt 25 ansatte her.
Manuell palletering
Når containerne kommer inn, er rundt 60 prosent av lasten ikke palletert. Det må skje før innlagring, og denne prosessen foregår manuelt, med stabling på paller som så transporteres med sniler fram til transportbåndet, der pallene merkes og strekkfilmemballeres. Her kreves stor oppmerksomhet og nøyaktighet. Valg av pall og selve emballeringen krever at det ikke brukes paller som har skader, og at emballeringen ikke stikker ut. Dessuten må varene ikke gi overheng på pallen. Dersom ikke alt er i henhold til automatlagerets krav, avvises pallen og kommer ut på en bane der feil må rettes. I verste fall må varene ompalleteres. Det er samme ansatt som palleterte varene i første omgang som står for den jobben.
Ved uttak blir containere og vogntog lastet med ferdigplukkede ordres til de ulike grossistlagrene og sendt enten med vogntog eller med jernbane om det dreier seg om gods som skal langt av gårde. Men akkurat hvilket transportmiddel som benyttes, betyr mindre for Unil. Hovedsaken er at godset kommer fram til rett sted i tide og i uskadd stand.
Fra tre til ett
Utgangspunktet var at Unil hadde tre lagre i Mosseområdet. Her hadde man til sammen rundt 18.000 pallplasser. For å få en mer rasjonell drift, fant man ut at det måtte bygges ett lager. Samtidig var man i ferd med å regulere området der Forsvaret tidligere hadde Nike-batteriene som forsvarte Rygge. Her er det 360 mål i tillegg til Forsvarets område på hele 2000 mål som man kan benytte til industri og næringsvirksomhet.
- I og med at vi var først inne, fikk vi gunstige betingelser og vi fikk godtatt vårt høylager uten store problemer. Det er ikke mange områder i Norge der man ville fått tillatelse til et lager på over 30 meters høyde. Men dette området er heller ikke bebygget med boliger i særlig grad. Dessuten er det så stort at vårt lager ikke blir plagsomt for naboer, sier Kjelingtveit.
Det nye lagerbygget har altså fått nesten 30.000 plasser. Men det kan også trenges.
Fra 2001 til i dag har man sett en formidabel utvikling. I 2001 hadde Unil en omsetning på rundt 500 millioner kroner. I 2009 lå den like over 4 milliarder, og de siste årene har man sett en jevn økning. Det er en sterk utvikling av egne merkevarer, først og fremst First Price som har gitt denne utviklingen. Egne merkevarer, eller private brands som det kalles i dagligvarebransjen, er et forholdsvis nytt fenomen i Norge. Mens mange av de store utenlandske kjedene har hatt slike i mange tiår, kom de for alvor inn i det norsk markedet for rundt 15 år siden, og har siden vokst.
Jarle Kjelingtveit, Supply Chain Manager i Unil (t.v.) og Tor Magne Ask i Ask Consulting ledet gruppen som skulle vurdere og prosjektere et nytt lager. Foto: Christian Ryg
Lageret er utført som en totalentreprise, og både Kjelingtveit og Ask understreker at prosessen med prosjektering og bygging har gått som på skinner. AF Gruppen har hatt totalentreprisen på bygg, mens det er Swisslog som står for hele innredningen av høylageret, med leveranser fra sine samarbeidspartnere når det gjelder strekkfilmmaskiner og transportbaner. Når det gjelder truckparken, består den for det meste av leaset materiell fra Jungheinrich som NorgesGruppen har mange kontrakter med. Automatanlegget er forberedt for å kjøre med plastpaller, men i dag anvender man fortsatt konvensjonelle EUR trepaller. Med de strenge kravene som stilles, er det imidlertid spørsmål om tid før det lønner seg å gå over til støpte plastpaller.
- Vi har stort svinn av paller som kommer hit, både fra leverandører og fra våre egne kunder i Askosystemet, men som ikke kan benyttes i automatlageret. Disse pallene kan vi ikke sende tilbake eller til retur og pant. Med plastpaller ville vi unngått en stor del av disse problemene, sier Kjelingtveit.
Moss og Våler Næringspark blir lokaliseringen for Unil i all overskuelig framtid, det understreker begge to. her er plass nok til all mulig utvidelse, her er god adkomst og her kan man drive både dagens virksomhet, og eventuell nye forretningsområder for Unil.
www.logistikk-ledelse.no © 2011
