AAA + A = den nye koden for forsyningskjede

Rask flyt og lavt ressursforbruk i en forsyningskjede er ikke alene nøkkelen til suksess i et turbulent forretningskima. Vi lytter til en kontroversiell uttalelse fra Stanford-professor Han Le i en webbasert konferanse fra Palo Alto. Med dyp og autoritær basstemme forkynnes det at etablert kode for forsyningskjeder har vært Agility, Adaptability og Alignment. Men det er ikke lenger et tilstekkelig konsept. Et nytt element må få sin berettigede plass, det er betimelig å utvide med Architecture. Dermed er den gjeldende suksesskoden AAA + A.

Vi kan begynne med en rask gjennomgang av disse fire begrepene. Det spesielle som vi skal dvele litt ved er arkitekturen, altså det å designe den forsyningskjeden som er tilpasset et segment i markedet, eller et sett av kunder, eller et bestemt behovsmønster eller et utbud av tilgjengelige leverandører. Som illustrasjon på behov og valg av ulike kjedestrukturer vil vi referere til et interessant LOGMA medlemsmøte hos byggvarekjeden Optimera. Men først en fortolkning av hva som ligger i koden AAA + A:

1. Agility

Det er å reagere raskt på kortsiktige skift i enten etterspørsel eller tilgang et produkt. Det stimuleres av aktiviteter som å samarbeide med leverandører og kunder om utforming av prosesser, komponenter og produkter, utveksle informasjon og mulige endringer i behov og tilgjengelighet, standardisere på nivå halvfabrikata som raskt kan ferdigstilles mot kundebehov, og sikker lagerføring av de billige og mindre plasskrevende komponentene.

2. Adaptability

Det betyr ikke bare tilpasningsevne, men også evnen til å observere og forstå endringer i mulighet og begrensning i omgivelsene. Redusere risiko i leverandørmarkedet, standardisere komponenter og optimalisere innen de enkelte forsyningskjedene.

3. Alignment

Det er å etablere insitamenter for kjedens ulike partnere til å forbedre kjedens samlede prestasjoner. Partene må ha tilgang til de samme prognoser og planer. Konflikter forebygges ved å avklare roller og tilhørende ansvar, samt at deling av risiko vedrørende kostnader og gevinster er definert.

4. Architecture

Det er evnen til å designe den rette strukturen i forsyningsløsningen i forhold til den gitte situasjonen. Den totale tilgjengelige infrastrukturen må utbygges og/eller utnyttes slik at forsyningskonseptene tilpasses de betingelser som gjelder både nedstrøms, oppstrøms og internt.

Eksempelvis vil faktiske forhold vedrørende produktenes usikkerhet, frekvens, ledetider og behovsmønster kunne gi ulike løsninger. Differensiering er nøkkelordet.

--------------

LOGMA-møte hos Optimera

Optimera er med sine 5.100 millioner i omsetning den nest største handelskjeden innen byggevarehandelen, og har mange av de logistiske utfordringer som en verdikjede kan ha. På LOGMA-møtet kunne logistikkdirektør Gaute Hørlyk fortelle om Optimeras ferd mot optimal og automatisert supplering av varer fra ledd til ledd innen kjeden.

Optimera retter seg mot tre typer kundegrupper. Det er huseiere som har behov innenfor rehabilitering og oppussing, noe som utgjør ca. 30 % av omsetningen. Videre er det små og mellomstore profesjonelle byggmestre, i hovedsak med mindre enn 25 ansatte. Det tredje er store entreprenører og nasjonale selskap, et marked som preges av høye servicekrav og kompliserte prismodeller.

Markedet betjenes gjennom et relativt komplisert nettverk av mange lagre opp til Trondheim i nord. Det er ett sentrallager med 11.000 artikler for jernvare, maling og verktøy, og det er ett produksjonssenter for prekuttede hus og hytter, monteringsmoduler, møbler og trapper. Videre er det alternativ distribusjon gjennom åtte regionslagre, kalt logistikksentre. Ut mot kunde er det 10 såkalte proffsentre og ikke minst 90 byggevarehus med ca. 5.000 artikler, varehus som profileres felles med logoen Montér. Et argument for høy lagertetthet er stor andel av varer med lav verdi per volum og vekt, noe som favoriserer forutsigbar og rasjonell transport ut til distriktene og kort og rask spredning til sluttkunde. Optimera er et eierintegrert selskap og har som sådan betydelig fleksibilitet i å strukturere nettverket av lagre, altså bestemme hvor mange lagre og hvor de bør ligge. Den strategiske utfordring er: Hvordan skal den overordnede Architecture settes opp?

Gitt den strategiske arkitekturen er det to typer utfordringer:

Den ene utfordringen er å bestemme beste distribusjonsvei for den enkelte vare, og hvor vidt varen skal lagerføres eller bare være en transitt ved de enkelte lagre. Med fire aktive ledd i kjeden som illustrert på figuren er det fire mulige vareveier, eller fire kjedearkitekturer om vi vil se det på den måten. I hver av disse arkitekturene vil de ulike varene ha ulik kostnadspådrag og ulik ledetid, (tid fra kunden leverer ordren til varen er mottatt). Optimera erkjenner at optimal struktur er en vesentlig mulighet for å redusere logistikkostnadene Problemstillingen er riktig nok generisk og klassisk, og Optimera arbeider med å finne gode nok løsningen på denne oppgaven. Men verken Optimera eller andre i tilsvarende situasjon, har så langt vi vet, ikke funnet den endelige algoritmen for hvordan designe den optimale arkitektur for hver vare.

Den andre utfordringen er å optimalisere varens beholdning der hvor varen skal lagerføres. Optimalisering vil si å beregne beste sikkerhetsbeholdninger og størrelse av påfyllingspartiene. Beregningene må utføres for mer enn 5000 artikler ved over 100 mulige lagersteder, (forsyningslager, proff-utsalg og byggevarehus). Det ligger i sakens natur at for å kunne gjennomføres må det disponeres avanserte datasystemer for dynamisk oppdatering av styringsvariable ut fra skiftende forutsetninger og krav. (Logikken i slik optimalisering ble til dels beskrevet i forrige LOGMA-side. Ellers kan interesserte ta direkte kontakt med redaktøren for nærmere detaljer).

Optimera besluttet å gjøre tiltak for å:

Det var tiltak som er målrettede og helt i henhold til Agility, Adaptability og Alignment. Men det var tiltak som satte krav til kompetanse, systemer og organisering. Den gode konklusjonen er at Optimera har lyktes med sine tiltak, men veien frem var tøff.

For det første måtte det innføres et supplerende styringssystem til det standard ERP-system som nettopp var installert. Av ulike årsaker hadde Optimera faktisk endt opp med en ERP-løsning som ikke hadde funksjonalitet for så avansert lager- og innkjøpsstyring som var nødvendig for å lykkes med tiltakene. For det andre fikk alle involverte et solid grunnlag i teoretisk styringsforståelse og praktisk systembruk. For det tredje ble det definert nye arbeidsprosesser innen logistikkseksjonen spesielt, men også innen bedriften totalt for å utnytte sentral og lokal kapasitet og for å sikre en omforent perspektiv på helhetlig vareflyt fra leverandør til sluttbruker.

Igjen en takk til Gaute Hørlyk for en bred presentasjon som kan inspirere våre egne oppfatninger og ambisjoner.

--------------

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.

LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.

For nærmere opplysninger se eller kontakt sekretariatet på 67 55 54 38. Redaktør for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er.www.logma.noØyvind Engen

www.logistikk-ledelse.no © 2011

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!