Reduser usikkerhet i forsyningskjeden

Utallige eksempler viser at svikt, avvik og katastrofer innen en forsyningskjede (bort)forklares med at det var usikkerheten som tok overhånd. Beklageligvis ble ikke forholdene slik som noen trodde og mente. Tro og meninger kan være et dårlig grunnlag for beslutninger og særdeles dårlig for konkrete tiltak. Usikkerhet er imidlertid et mangslungent begrep. Derfor her noen eksempler på innhold og mulige tiltak mot ulike typer usikkerhet.

Det første de fleste trekker frem er usikkerhet i mengde og tid vedrørende den aktuelle vare. Forsyningskjeden skal jo ende opp med å dekke et estimert behov. Dette behovet kan øke betydelig, forskyves i tid eller rett og slett falle bort. Likedan kan leveringer fra tidligere ledd i kjeden forsinkes, reduseres eller ødelegges. Men det er også usikkerhet vedrørende omkringliggende forhold, av type uhell og katastrofer, mer eller mindre identifisert på forhånd. Det er mange metoder og verktøy tilgjengelig for å behandle og forbedre kontroll over ulike situasjoner for usikkerhet. Det gjelder å kombinere situasjon og løsning best mulig. Her noen smakebiter.

Kontinuerlige forsyningskjeder

En relativt enkel situasjon er en forsyningskjede hvor det er kontinuitet i etterspørsel og tilgang, men det er usikkerhet ved at etterspørsel varierer i mengde og tid. En slik kjede karakteriseres av at det er mange uavhengige sluttbrukere som genererer behov, eksempelvis det vi kjenner som handelskjeder.

Det vanlige tiltaket her er å kalkulere klassiske prognoser. Ved å analysere mønsteret i historisk etterspørsel kan de fire komponentene nivå, trend, sesong og standardavvik beregnes og ekstrapoleres. Med et interaktivt prognoseverktøy kan prognosen enkelt korrigeres for planlagte tiltak som ikke var representert i den historiske etterspørselen. Avanserte prognosemodeller ble allerede publisert tidlig på 1960-tallet. Per i dag er det et stort tilbud av fagkurs innen prognosekunsten. Slik sett er det liten grunn til å la seg frustrere av usikkerhet i kontinuerlige forsyningskjeder.

Forsyningskjeder med sporadisk bevegelse

En annen situasjon er en kjede hvor det er diskontinuitet i etterspørsel. Etterspørsel vil inntreffe, men det er stor usikkerhet i tid for når det vil skje. Diskontinuerlig etterspørsel er typisk for reservedeler innen vedlikehold og service med et lavfrekvent behov for hver enkelt del. Mengden derimot er delvis forutsigbar til én eller et fåtall antall enheter. Mens variasjonene i en kontinuerlig kjede er statistisk normalfordelte, er variasjonene ved sporadisk etterspørsel statistisk poissonfordelte. Dessverre gir de færreste ERP-systemer støtte for analyse, differensiering og prognostisering av sporadisk etterspørsel. Det er typisk å supplere med 3. part spesialsystemer. Et unntak å nevne er IFS som har integrert funksjonalitet for styring av sporadisk etterspørsel i tillegg til prognostisering av kontinuerlig etterspørsel.

Det er et godt tilbud av fagkurs, og spesielt virksomheter som forhandler kjøretøy og arbeidsmaskiner viser økende interesse. I tidligere utgaver av Logistikk & Ledelse er det vist hvordan store aktører som Bertel O. Steen og Harald A. Møller satser for å få bedre kontroll med det poissonfordelte mønsteret i etterspørselen av reservedeler.

Oppstrømsdrevne forsyningskjeder

En tredje type usikkerhet er når varer anskaffes før behov er tilstrekkelig kvantifisert, gjerne kjent som partikjøp av sesongvarer. Virksomheter innen sports- og moteartikler er kjent med situasjonen. Ideen er gjerne å stimulere en latent eller mulig etterspørsel.

Det er naturlig nok sparsomt med historiske data for analyse. Men det finnes, kurses og brukes styringsmodeller som i betydelig grad kan redusere den økonomiske usikkerheten i slike situasjoner. Det er gjerne varianter av typen «Newspaper boys problem» hvor sannsynligheten for tapt salg balanseres mot sannsynligheten for ukurans. Det er en utsøkt kombinasjon av statistikk og logikk.

Beredskap i forsyningskjeden

En noe annerledes situasjon er det å være forberedt for en potensiell hendelse som utløser en etterspørsel, eksempelvis behov for mat, medisiner, materiell og utstyr i nødssituasjoner og militære manøvrer. Ut fra en kvalitativ risikoanalyse vil det skapes tilgjengelighet av slike varer i form av det etableres et dedikert beredskapslager eller ikke. Det er i prinsippet at kostnadene for å holde en beredskap holdes opp mot sannsynlighet for etterspørsel og konsekvensen ved ikke å holde beredskap. Her er strategi og politikk tungveiende og i liten grad er det tilgjengelige eksempler.

Katastrofe i forsyningskjeden

Den siste type usikkerhet å nevne her er det at noe helt uforutsett kan inntreffe. På kan det uforutsette være ved at ny konkurrent eller et nytt substitutt angriper i det samme markedet, eller et teknologisk gjennombrudd som skaper en helt ny konkurransearena. Men det langt mer aktuelle er uforutsette hendelser som stopper til en vare. Det er type hendelser fra transporthavari, via streik og brann til jordskjelv, altså tøffe hendelser med hver i sær liten sannsynlighet for å inntreffe, men med meget store konsekvenser når uhellet er ute. I noen tilfeller er det mulig å påvirke sannsynligheten. Men i de aller fleste tilfeller er det beste å forberede seg på konsekvensen. Hva gjør vi så når de ulike scenarioene inntreffer, og hvordan kan vi planlegge alternative tiltak på forhånd?etterspørselssidentilgjengeligheten

Forberedt på katastrofer

Bertel O. Steen, (BOS), en av de store aktørene innen salg og service av biler, har gjort konkrete tiltak vedrørende denne type usikkerhet. På et LOGMA medlemsmøte på BI kunne logistikkdirektør Rune Kristiansen røpe litt at den erfaring og læring som bedriften har gjort.

BOS forsyningskjede av reservedeler starter hos flere bilprodusenter i Europa og Korea, og ender hos forhandlere og verksteder spredt over hele landet. Krav til hurtighet, presisjon og pålitelighet er ufravikelig. Bedriften har tatt et solid grep om usikkerhet knyttet til etterspørsel karakterisert av kontinuitet, sporadisk lavfrekvens og beredskap. Dette håndteres med faglig profesjonelle metoder og et dertil egnet ERP-system. Derfor kan fokus i større settes på katastrofal usikkerhet.

Kristiansen kunne på møtet referere til er rekke hendelser som har gitt erfaring:

Slik kan erfaringsbasen listes opp videre. Hver hendelse er selvfølgelig unik i sin karakter og konsekvens. Men like fullt kan det settes opp noen gylne læresetninger:

Stor interesse fra studenter

LOGMA-møte var lagt til BI. Utenom mange deltagere fra medlemsbedrifter møtte nær 70 studenter fra Institutt for Strategi og Logistikk under parolen «et møtested for næringslivets praksis og akademias teorier». Instituttet har et rikt bachelor-, master- og doktorgradsprogram. Det betyr at der er mange kvalifiserte studenter som kan legge sin trening i applisering av teorier og oppgaveløsning til bedrifter som til gjengjeld får systematisert og analysert isolerte problemstillinger som ellers ikke ville bli prioritert.

----------

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.

LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.

For nærmere opplysninger se www.logma.no eller kontakt sekretariatet på 67 55 54 38.

Redaktør for LOGMA-sidene i dette bladet er.Øyvind Engen

www.logistikk-ledelse.no © 2011

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!