Strategisk logistikk: Mer enn et moteord (Del 1 av 2)
Mer enn et moteord (Del 1 av 2)
Strategisk logistikk er sammensatt av to ord: strategi og logistikk. Strategi og logistikk er begge, både som konsepter og fagområder, i rask og kontinuerlig utvikling. Strategi har gjennomgått en utvikling fra å være et spørsmål om bedriftens langtidsplanlegging til i dag å representere strategisk ledelse, dvs.: både strategi utvikling og strategi implementering. På tilsvarende måte har det skjedd en faglig utvikling av logistikk fra hovedsakelig å være den operasjonelle styring av transport, innkjøp og lager til i dag også å omfatte mer strategiske spørsmål. Felles for de to begrepene er videre at det ikke eksisterer noen felles og entydig oppfatning og forståelse av dem. Dette er den konseptuelle bakgrunnen for begrepet strategisk ledelse - som igjen er i kontinuerlig utvikling.
I dag fremstår logistikk som ett av de mest sentrale temaer i mange bedrifter når bedriftens strategiske situasjon diskuteres. Illustrasjonsfoto: Roger Stokkedal
Ser vi på litteraturen, vil vi i dag finne at strategisk logistikk defineres på litt ulike måter.
Clinton og Closs (1997) har, for eksempel, følgende definisjon på begrepet strategisk logistikk
« »Strategisk logistikk er et skritt forbi integrert logistikk. Det kan defineres som å bruke logistikkompetanse og partnerskapsallianser langs hele verdikjeden med det formål å skape konkurransekraft
Den konseptuelle dynamikken kommer klart til uttrykk i denne definisjonen: strategisk logistikk sies å være «et skritt» forbi det som kalles «integrert logistikk».
Strategisk logistikk defineres etter Clinton og Closs (op. cit.), sin forståelse av begrepet til å handle om å bruke «logistikkompetanse og partnerskapsallianser langs hele verdikjeden» til å skape og/eller vedlikeholde konkurransemessige fortrinn. Som det framgår, er strategisk logistikk ikke bare et spørsmål om det vi kan kalle indre logistikk, men også et spørsmål om den ytre logistikk, to begreper som jeg vil komme tilbake til.
Verdiskapningen er knyttet til å skape nytte, for eksempel, tids-, plass- og/eller formnytte for kundene.
Etter definisjonen ovenfor handler strategisk logistikk om koordineringen av aktiviteter mellom samarbeidende bedrifter i det vi kan kalle en verdikjede. Det er en sterk forankring i ideen om at bedrifter må samarbeide for å oppnå konkurransefordeler for verdikjeden som helhet.
Logistikk i en strategisk sammenheng, SCM
Næringslivet kjennetegnes i dag av hard konkurranse, og alle bedrifter må gjøre sitt ytterste for å beholde sine gamle kunder og for å skaffe seg nye. Dette stiller krav til bedriftene om at de er i stand til å identifisere og sette ut i livet konkurransefordeler i forhold til sine konkurrenter. Det påtrengende kravet er at ytelsen i eksisterende virksomhet må forbedres samtidig som at nye verdiskapende aktiviteter etableres.
Logistikk har tradisjonelt blitt sett på som et teknisk og operasjonelt fagområde, og det er først i de siste 10-15 årene at vi for alvor har begynt å interessere seg for logistikk i en strategisk sammenheng. I dag framstår imidlertid logistikk som ett av de mest sentrale temaer i mange bedrifter når bedriftens strategiske situasjon diskuteres. Dette har, som vi skal se, sammenheng med en rekke forhold.
Så vel logistikkpraksis som logistikkforskning har lenge satt kostnadsminimalisering, økt produktivitet og høgre effektivitet gjennom ulike former for rasjonalisering i fokus, eller det vi kan kalle den indre effektiviteten. Den strategiske betydningen av logistikken er imidlertid sterkt økende, både innen den enkelte bedrift og mellom bedrifter. Dermed øker viktigheten av at vi ikke bare gjør ting rett, men også at vi gjør de rette tingene, eller det som betegnes som den ytre effektiviteten.
Det er vanskelig å skrive om strategisk logistikk i dag uten å nevne begrepet «Supply Chain Management» (SCM) som har blitt et ord som mange bruker, både i næringsliv og akademia. Ordet har ikke fått noen ensartet norsk oversettelse ennå. Betegnelser som integrert forsyningsledelse og verdikjedeledelse brukes.
SCM har vært et populært begrep i mer enn en dekade. Ordet er en av mange bokstavforkortelser innenfor logistikk og som i større eller mindre grad inneholder strategiske elementer, blant andre: JIT, BPR, TQM, CRM og BSC. Karakteristisk kjennetegn for utviklingen er at de er på mote en tid før de erstattes av nye. Av disse trebokstavers forkortelser skiller SCM seg ut som å ha størst relevans i en strategisk sammenheng og slik sett være sterkest relatert til konseptet strategisk ledelse slik det oppfattes i den foreliggende sammenheng. Dette fordi SCM vanligvis definerer og tar for seg verdikjeden som en helhet. Det vil si at hele verdiskapningskjeden settes i fokus, innbefattet tradisjonell logistikk som innkjøp, ordre/lager og transport. Sentrale begreper i SCM er ord som prosessorientering, nettverkstenkning, maksimering av kundenytte/kundeservice, partnerskap, leverandørallianser, og «outsourcing/insourcing». Slik sett vil SCM kunne oppfattes som en fornyelse og utvidelse av det som vi vanligvis forstår med logistikk. Tradisjonell oppfatning innenfor logistikk, blant annet, har vært at bedrifter skal holde hverandre på «en armlengdes avstand». Denne holdningen er nå i ferd med å bli erstattet av større åpenhet, informasjonsutveksling og samarbeid mellom bedriftene innenfor det som vi kan kalle verdinettverk.
Et karakteristisk trekk ved det vi i dag kaller kunnskaps- og informasjonssamfunnet fra et strategisk synspunkt, er at fokus har blitt flyttet fra å «levere produkter med service - til å skape tjenester/service til produkter». Fysisk sett vil produktene ofte være like, og derfor kan formnytten være den samme. Det som da står igjen å konkurrere på er tids- og plassnytte, dvs. logistikk.
Svensken Tobias Kihlén er av flere som har skrevet om den strategiske betydning av logistikk. Han hevder at det er hovedsakelig to strategiske tilnærmingsmåter innen dette feltet (Kihlén, 2005):
Av disse to teoriretningene er konkurransemessig posisjoneringsteori den eldste, mest kjente og mest brukte innenfor logistikk. Ressursbasert teori er av noe nyere dato. For en nærmere behandling av disse to teoriretningene vises til Johannessen og Solem (2007).
Logistikk som konkurransekraft
Logistikkens formål er å bidra til at virksomheten får tilfredse, lojale og lønnsomme kunder ved å skape nytte i form av tidsbesparelser (tidsnytte) og tilgjengelighet (plassnytte). Logistikk vinner økt strategisk betydning i et samfunn der kunden i større grad forventer å kunne få informasjon og handle både når og hvor vedkommende selv ønsker det. Elektroniske løsninger gjør at kunden blir en stadig mer aktiv part i forsyningskjeden. Bedriftene må derfor være oppmerksomme på at de muligheter som ny teknologi gir, også bidrar til at kundenes atferd endres. Kundenes krav øker, og virksomhetene må være i stand til å innfri disse. En kostnadseffektiv og godt samkjørt forsyningskjede med høy leveringspresisjon vil representere en avgjørende konkurransefordel.
Slack (1997) hevder at det er fem måter logistikken kan bidra til konkurransekraft eller strategiske fortrinn på:
- Rettidighet ( % ordrer levert i rett tid) - Kompletthet (% ordrer levert komplett)
Christopher (1992) har en annen og noe grovere måte å kategorisere hvordan logistikken kan gi signifikante bidrag til konkurransemessige fortrinn på:
Logistikk er selvsagt ikke den eneste måten å oppnå konkurransekraft på. Dette kan også vinnes gjennom, blant annet, innovasjon, design og markedsføring. Et karakteristisk trekk her er at de ulike funksjonsområdene i stadig større grad integreres, og sees mer i sammenheng.
Verdiskapning og kundeorientert tenkning i logistikken
Sentrale spørsmål som kan stilles i denne sammenheng er, blant annet, følgende:
I neste utgave av bladet skal jeg gi svar på noen av disse spørsmålene.
Litteratur
---------
Artikkelforfatter er utdannet sivilingeniør og har siden 1969 vært ansatt ved NTH/NTNU. I 1974 disputerte han for dr. ing. graden. Solem har i en årrekke vært involvert i undervisning og forskning, spesielt innen fagområdene logistikkledelse og strategisk ledelse. Han har en rekke publikasjoner, både i nasjonale og internasjonale tidsskrift. Solem har en spesiell interesse for metodiske spørsmål innen logistikk.Olav Solem
Del 2 av denne artikkelen ble publisert i.Logistikk & Ledelse nr. 3/2011
www.logistikk-ledelse.no © 2011
