Veien til en vellykket forsyningskjede

Det finnes en rekke måter å analysere en forsyningskjede. I denne artikkelen gjennomgås et rammeverk som artikkelforfatterne har benyttet ved tidligere anledninger. En metodisk tilnærming for forbedringer av forsyningskjeden kan inndeles i følgende seks steg: 1) Analyse av nå-situasjonen, 2) identifisering av forbedringsmuligheter, 3) generering og evaluering av alternative løsninger, 4) anbefalte løsninger med begrunnelse, 5) implementering og 6) måling og oppfølging. Denne artikkelen vil belyse det første av disse seks stegene: Analyse av nå-situasjonen.

Terje Nilsen, Nicolai Løken og Camilla Hedengran

En analyse av nå-situasjonen legger grunnlaget for å ta ut kostnadsgevinster og prosessforbedringer i forsyningskjeden. For å analysere nå-situasjonen er det nødvendig å innhente informasjon på en strukturert måte. Det som bør være med i en slik analyse er informasjon om: Forsyningskjedestrukturen, ytelse i forsyningskjeden og konteksten.

Forsyningskjedestrukturen

Det er tre hovedområder som bør betraktes i forbindelse med strukturen i forsyningskjeden, og det er:

Når det gjelder den fysiske flyten av varer og tjenester består det av å kartlegge de fysiske punktene for eksempel geografisk lokasjon av dine leverandører og dine kunder. Kartleggingen består også av å avdekke hva som flyter mellom disse fysiske punktene og på hvilken måte, dette kan for eksempel være råvarer fra dine leverandører som leveres med lastebil hvor ditt produkt igjen blir transport med båt og lastebil til dine kunder.

Information management består av informasjonen som flyter mellom de ulike fysiske punktene og de systemene som videreformidler informasjonen. Gjennom denne kartleggingen bør vi ha følgende klart for oss: Hvilke systemer som prosesserer ordrer gjennom forsyningskjeden, hvilken informasjon som flyter med materiellet gjennom systemet til kunden og hvilken informasjon som er tilgjengelig for å lage prognoser. I tillegg bør vi vite hvilken tilgjengelighet av styringsinformasjon som eksisterer for å følge med på effektiviteten til logistikkoperasjonene, samt hvilke fysiske datasystemene som understøtter flyten av operasjonell informasjon og som leverer styringsinformasjon.

Den tredje betraktningen ved analyse av logistikksystemet relaterer seg til organisasjonsstrukturene som styrer forsyningskjeden. Essensen er å utvikle en integrert tilnærming til ledelse av hele forsyningskjeden, og derav er det vesentlig å ha kunnskap om nåværende strukturene, funksjonene og holdningene som styrer kjeden. Analysen kan gjøres på to nivåer: Innad i selve bedriften det tas utgangspunkt i og for hele forsyningskjeden. Det bør kartlegges hvem som har ansvar for hva (roller og myndighet) i kjeden, og hva deres perspektiv og mål er i forhold til logistikkaktivitetene. Leverandørrelasjonene bør også kartlegges, både hvordan relasjonene er og hva maktforholdet er mellom aktørene i kjeden.

Ytelse i forsyningskjeden

For å kunne studere fordelene av en hvilken som helst forbedring av logistikken som blir foreslått senere og for å hjelpe til med å bestemme hvor innsatsen bør legges er det nødvendig å kartlegge kjedens nåværende ytelse. Dette bør skje på tre nivåer:

Det er nødvendig å evaluere og kvantifisere den eksisterende ytelsen av det nåværende logistikksystemet både i forhold til kundeservice og totale logistikkostnader. Dette vil danne en benchmark for å evaluere foreslåtte endringer. Først er det nødvendig å identifisere eller utvikle et sett av målindikatorer (PI´er) for kundeservice og få tak i data for disse indikatorene for å se hvordan dette oppnås i dag. En naturlig måleindikator kan være leveringsgraden definert som faktisk leveranse delt på ønsket leveranse. Det er også ønskelig, men i praksis kan det være vanskelig, å samle data for å indikere de totale logistikkostnadene.

Et annet aspekt ved å analysere den nåværende situasjonen til forsyningskjeden er å benchmarke ytelsen opp mot andre forsyningskjeder, for eksempel i forhold til: Kundeservice, logistikkostnader, lagernivå. Målet er å kartlegge forsyningskjedens ytelse i relasjon til beste praksis.

Utover makronivå analysene vil det og være nødvendig å foreta detaljerte analyser av en eller flere enkeltfunksjoner i forsyningskjeden, for eksempel lagerstyring, transport, leverandørrelasjoner osv. En slik analyse bør igjen ta utgangspunkt i de tre fasettene: Fysisk flyt av varer og tjenester, information management og organisasjonens kontrollstruktur.

Konteksten

består av forhold utenfor selve forsyningskjeden som har en innvirkning på kjeden. Dette kan for eksempel være intern politikk og det eksterne miljøet. Intern politikk kan være en kort beskrivelse av forretningsstrategien med referanse til de områdene hvor logistikkaktivitetene har direkte betydning eller kunne ha betydning. Hvis forretningsstrategien primært fokuserer på kostnadsreduksjoner så kan dette fokusere logistikkplanleggingen på kostnadsreduserende initiativ.

Det eksterne miljøet består av forhold som kan ha betydning for forsyningskjeden, og som i stort er ukontrollerbart fra bedriftenes side, for eksempel lover og regelverk.

Veien videre

Først gjennom en grundig analyse av nå-situasjonen, både på makro- og mikronivå, vil vi kunne gå videre til det andre av de seks stegene og identifisere hvilke forbedringsmuligheter som eksisterer.

Ved å innhente informasjon om beste praksis og sammenlikne hvordan vår egen forsyningskjede presterer i forhold til dette vil vi identifisere og avdekke eventuelle prestasjonsgap som foreligger.

Ved å stake ut den videre kursen gjennom de seks stegene og således sikre at vi får ivaretatt forbedringsmulighetene samt hentet ut mest mulig av forsyningskjedens iboende potensial, vil dette prestasjonsgapet kunne reduseres og i beste fall elimineres totalt - bedriften har gått fra «worst in class» til «best in class»..!

------

Om artikkelforfatterne

Terje Nilsen har lang erfaring med rådgivning spesielt innen fagområdet Supply Chain Management/logistikk i forsvarssektoren, og er i dag ansatt som prosjektleder ved Inventura AS. Han er utdannet Cand.scient. i matematikk fra Universitetet i Bergen, samt Master of Management fra BI i Oslo.

har en Master of Science i Logistics and Supply Chain Management fra Cranfield University i England, samt en bachelor i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI i Oslo og er i dag ansatt som konsulent ved Inventura AS.Nicolai Løken

har en Master of Science i Innovation og Industrial Management, samt en bachelor i økonomi og administrasjon fra Handelshögskolan ved Göteborgs Universitet og er i dag ansatt som konsulent ved Inventura AS.Camilla Hedengran

er et konsulentselskap med ca. 70 konsulenter som tilbyr strategisk, juridisk og operativ bistand knyttet til endringsledelse, supply chain management,Inventura AS

offentlige anskaffelser, innkjøpsprosesser, facility management, og kursvirksomhet innen offentlige anskaffelser med mer. Selskapet har kontorer i Bergen, Oslo, Malmö, London og Edinburgh. Vekstambisjonen til selskapet er å passere 100 ansatte innen utgangen av 2013.

www.logistikk-ledelse.no © 2011

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!