Internasjonale kontrakter og logistikkytelser - henger de på greip?

Internasjonale salgs- og distribusjonskontrakter legger viktige føringer for logistikkytelsene mellom partene. Ikke sjelden er det en utfordring å få jussen og logistikken til å henge på greip. Vi utfordret Didier Rigault, en av Norges fremste kontraktsjurister, til å fortelle mer om sammenhenger og fallgruver.

Olav Hermansen

Gjennom en lang yrkeskarriere har Didier Rigault tett fulgt norske og utenlandske eksportører og importører på verdensmarkedet, først hos Norges Eksportråd og senere hos Brækhus Dege Advokatfirma DA i Oslo. Mange er de kontrakter han har vært med på å forhandle fram og skrive og de rettstvister han har vært involvert i. Selv om Didier Rigault i hele sin yrkeskarriere har bestrebet seg på å finne praktiske løsninger, snarere enn å «ri paragrafer», har han like fullt gjort seg sine erfaringer om hvilke feller, også på logistikksiden, norske bedrifter kan gå i, ofte på grunn av lemfeldige salgs- og distribusjonskontrakter.

Lagerhold, økonomi og risiko

Mange norske eksportører har behov for lagerhold i utlandet for å kunne tilby et ønsket servicenivå.

- Anbefaler du i slike tilfelle en agent- eller en distributørløsning?

- Fordelen med en agentløsning er at da er det eksportøren som eier varene, sier Didier Rigault. - Det er spesielt viktig dersom agenten går konkurs eller får økonomiske problemer. Vær likevel forsiktig med agenter som overdriver behov for stort lagerhold. Det koster.

Ved en distribusjonsavtale er det normalt distributøren som disponerer varene, selv om de ikke er betalt, med mindre det foreligger en gyldig klausul om eiendomsforbehold. Vi ser også ofte at distributører har en tendens til å holde unødvendig store lager, noe som kan bli en dyr «fornøyelse» for eksportøren, særlig ved opphør av distribusjonsavtalen og med plikt til å ta tilbake varene.

- Kan konsignasjonslager være et alternativ?

- Ja, et konsignasjonslager er et lager som fysisk ofte befinner seg hos distributøren, men hvor varene tilhører eksportøren inntil de er betalt. For eksportøren gir dette større grad av kontroll og sikkerhet. Det en her i forkant bør sjekke og tilpasse seg er toll, avgifter og moms i det landet der konsignasjonslageret befinner seg.

- Andre risiki knyttet til lagerhold i utlandet?

- Det mange ikke tenker på her til lands er hvor fort kvaliteten på lagervarer forringes, særlig i land med varmt og fuktig klima. Jeg har selv sett hvor utrolig raskt selv «trivielle» varer som blant annet binders har rustet bort i afrikansk tropeklima. Dette er nok et argument for, hvis mulig, snarere å satse på raske etterforsyninger enn på «fjerne lagre».

Konsekvenser av forsinkelser

Forsinkelser skjer i internasjonal handel, og oftere enn mange logistikkfolk liker å snakke om.

- Hvilke tiltak pleier du å anbefale?

- Er du importør av skidresser er det helt uakseptabelt å motta disse når sesongen er på hell. Derfor anbefaler jeg alle importører å ha med klausuler om forsinkelsesbøter.

- Og eksportørene?

- Jeg anbefaler også eksportører å pålegge seg selv forpliktelser dersom vareforsendelsen er forsinket. Det at eksportøren foreslår et straffegebyr overfor seg selv i slike tilfelle skaper tillit og er som sådan et godt salgsargument. Når dette er sagt har jeg i flere internasjonale salgskontrakter lykkes å få inn bestemmelser om at slike «selvpålagte» bøter skal være det eneste botemiddelet (the sole remedy) ved forsinkelser. Dette er for å avskjære importøren fra å komme med høye erstatningskrav i tillegg.

- Hvor nøye skal man være med å presisere» for sent»?

- Det er viktig å være klar over at det her fort kan bli store penger selv med bare en dags ekstra forsinkelse. Selv har jeg vært vitne til utbetalinger av penalty i hundretusenkroners klassen fordi kjøper fikk medhold i at forsinkelsen var ti og ikke ni dager. Det er også viktig å sjekke at leveringsfristen ikke «kolliderer» med helligdager, det være seg nasjonale, regionale (som for eksempel i USA) eller religiøse helligdager.

Vareinspeksjon

Didier Rigault forteller at en av de vanligste grunnene til betalingsutsettelser, krav om erstatningsleveranser mv. er strid om varekvaliteten. Ikke sjelden har slike stridigheter sitt opphav i manglende kommunikasjon mellom eksportselgere og hjemlige produkteksperter. Vareinspeksjoner og utstedelse av relevant sertifikater, for eksempel en «Factory Acceptance Test», bidrar ofte til å «parkere» slike stridigheter.

- Hvilken type test vil du anbefale en eksportør å gå inn for?

- Prøv å få til en akseptansetest på din fabrikk før forsendelse! Ideelt sett bør representanter for både selger og kjøper være til stede, bivåne testen og undertegne et felles dokument om at varen er testet og funnet kontraktsmessig ok.

- Men verden er ikke alltid ideell. Hva vil være en «nest beste løsning»?

- Det er at en uavhengig produktekspert kan være til stede og bevitne varens kvalitet, for eksempel en representant fra SINTEF, Det Norske Veritas eller Bureau Veritas.

- Hva vil du anbefale en importør?

- Sørg alltid for en lokal test i rimelig tid for avsendelse. Det bør nøye beskrives i kontrakten.

«Fritakelsesgrunner»

Såkalte «force majeure» eller «tvungne omstendigheter» klausuler inngår ofte i kontrakter. Slike «nødklausuler» er ment å ta høyde for ikke forutsatte og uimotståelige begivenheter som forhindrer en eller begge av partene å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Med de mange naturkatastrofer vi har sett siste år, i tillegg til politisk uro i mange land, er tilsynelatende mengden «force majeure situasjoner» i internasjonal handel økende.

- I oppramsingen av force majeure situasjoner bør det også inngå forhold som «mangel på transportmidler». Kan du gi oss et eksempel på hva dette kan være?

- Vi har sett det i forbindelse med omfattende streiker eller transportsvikt. Blant annet har slike situasjoner oppstått i Frankrike og Italia når norske trailere med laks har blitt angrepet og satt ut av spill. Transportsvikt i Afrika og Asia er et meget alvorlig problem.

- Hva er dine råd når det gjelder bruk av force majeure klausuler generelt?

- I en rekke tilfelle har jeg anbefalt at force majeure klausulen fra Det internasjonale handelskammeret, ICC, legges til grunn med en tilleggsklausul om partenes plikter og konsekvenser.

- Men glem likevel ikke å analysere risikobildet i kjøperlandet, tilføyer Didier Rigault. - Om kjøperen for eksempel befinner seg i Irak ville jeg klart ha valgt en annen force majeure klausul, avslutter han.

---------

Ved siden av sin karriere som internasjonal kontraktsjurist har Didier Rigault i årenes løp skrevet hele 40 bøker med et flertall av fagbøker om og rundt internasjonale kontrakter. - Jeg skriver for å gi informasjon til næringslivet, men også for å holde meg faglig à jour, forteller han. I november 2010 utkom tredjeutgaven av « », med den talende undertittelen «A Practical Guide for the Businessman».International Business Agreements

www.logistikk-ledelse.no © 2011