Fikk god inspirasjon av Toyota

Kort tid etter at Jotun AS inngikk en rammeavtale med Toyota Material Handling Norway om leveranse av trucker, fikk leverandøren en forespørsel om de ikke også kunne bistå med informasjon om Toyota Production System (TPS). Et besøk på truckfabrikken i franske Ancenis var svært motiverende for Lean-delegasjonen fra Jotun som tok med seg mange gode tips og innspill tilbake til Sandefjord.

- Toyota ble valgt som truckleverandør fordi de hadde best pris, service og oppfølging, men det er en veldig «add on» at vi også kan lære av dem og bruke dem som en partner på filosofien som også vi ønsker å innføre, sier logistikksjef Sigbjørn Østad. Fotos: Henning Ivarson

For to år siden besluttet Jotun å investere hele 500 millioner kroner i en helt ny produksjonsstruktur her i landet. Bakgrunnen var til dels gamle og lite effektive produksjonsanlegg som medførte unødvendig høye produksjons- og logistikkostnader. I mars til neste år samles all malingsproduksjon på Vindal der en ny fabrikk og en felles lagerstruktur nå er under oppføring, mens produksjonen av bindemidler - et av råstoffene til malingsproduksjonen, vil bli konsentrert på fabrikken som ligger i tilknytning til konsernets hovedkontor på Gimle - rett på andre siden av Sandefjordsfjorden.

Lærerikt besøk på truckfabrikk

Lean-tankegangen står svært sentralt i Jotun. Allerede i 2007 ble de første elementene innført, men Leanleder Sissel Feen Larsen forteller at det var først i forbindelse med beslutningen om å bygge en ny fabrikk og samle mesteparten av supply chain på Vindal at Leanarbeidet for alvor ble satt i system.

- Da innførte vi blant annet månedlig rapportering fra de enkelte lederne om hva som var blitt oppnådd siden forrige styringsgruppemøte og ikke minst hva det skal arbeides med frem til neste. Etter å ha jobbet med dette en stund kunne vi konstatere at vi hadde lykkes med en god del, mens vi på andre områder kanskje ikke hadde kommet like langt som vi hadde ønsket.

Parallelt med dette arbeidet inngikk Jotun en rammeavtale med Toyota Material Handling Norway om leveranse av trucker. Og siden Leanfilosofien i stor grad er basert på Toyota Production System (TPS), fikk truckleverandøren en forespørsel om de ikke også kunne bidra med førstehåndsinformasjon om denne verdensledende prosessfilosofien som gir målbare forbedringer av både effektiviteten og kvaliteten i produksjonen. Lean-teamet til Jotun fikk tilbud om å besøke Toyotas fabrikk i franske Ancenis som produserer motvektstrucker og hvor TPS er innført i full skala i alle ledd.

Feen Larsen forteller at den norske delegasjonen ble meget godt mottatt på fabrikken hvor de fikk en grundig innføring i TPS.

- Til da hadde de fleste av oss bare lest om Lean og TPS. Å se det i praksis slik vi gjorde i Ancenis var rett og slett imponerende, sier hun.

Et ledd i Jotuns Lean-prosess er innføring av standard operasjonsprosedyrer (SOP). Nordmenn flest er jo vant til å gjøre ting på sin egen måte og er ikke alltid innstilt på at man plutselig skal gjøre ting på en helt spesiell måte. Fabrikksjef på Vindal, Øyvind Askeland, forteller derfor at det var svært nyttig for dem at de også hadde med seg to operatører til Ancenis.

- I utgangspunktet var de engstelige for at fleksibiliteten i arbeidet ville bli borte med standardiseringen, men der nede fikk de godt belyst poenget med kontinuerlige forbedringer og at det er dem selv som er ansvarlig for å komme opp med gode ideer og forbedre SOPene, sier Askeland.

- Nettopp det er et svært viktig poeng, tilføyer logistikksjef Sigbjørn Østad. - Arbeidet skal ikke være statisk og noe du gjør til evig tid. Det er tvert i mot en skapende prosess.

Omfattende kursing

Det store Leanprosjektet blir i stor grad gjennomført med egne ressurser og intern kompetanse. Feen Larsen trekker i så måte frem at de får bistand fra Jotuns Group Operation Improvement som bistår Jotuns fabrikker i slike prosesser rundt om i verden. I en periode fikk man også hjelp fra en ansatt i Orklas forbedringsgruppe, men denne enheten ble lagt ned i sommer.

- Alle som arbeider i supply chain har vært gjennom et todagers Leankurs i regi av Jotun Operation Acadamy hvor vi har jobbet med måltall, hvorfor vi skal ha slike, hvilke hjelpemidler (verktøy) som kan benyttes slik som fiskeben, 5S etc, forteller hun.

Hun legger til hele supply chain allerede er sertifisert for 5S som setter arbeidsplassen i sentrum med fokus på system og orden (sortere, systematisere, skinne, standardisere, sikre). Både i produksjon, på lager og ikke minst i vedlikeholdsavdelingen er nå alt blitt satt i et så godt system og med ekstrem god orden at hun sier det er en ren fryd å ta med besøkende rundt.

Før den nye fabrikken kjøres i gang skal forøvrig Jotun gjennomføre rundt 2.000 opplæringsaktiviteter for ca 300 medarbeidere i løpet av det kommende halvåret.

Både Feen Larsen, Askeland og Østad er skjønt enige om at innføringen ikke bare krever disiplin, men også at ledelsen går foran og sier at dette faktisk er noe de ønsker.

- Det er ikke bare å implementere og si at nå skal vi ha det. Det må være et eierskap fra toppen for at man skal få tilstrekkelig med ressurser og satt av tid til å få implementert nedover i organisasjonen. Ikke minst er man nødt til å henge på for å få ting gjennomført. Hvis ikke sklir det raskt tilbake til det vante, sier Østad.

Feen Larsen presiserer betydningen av å gå fra management til leadership. - Vi skal med andre ord skal ha en mer synlig ledelse, helt ned på teamledernivå. Det er også en del av Leanfilosofien, sier hun.

Jotun er allerede kommet langt i innføringen av Lean. Tiden frem til igangkjøringen av det nye anlegget i mars benyttes aktivt til trening av ny arbeidsmetodikk. Fortsatt gjenstår mye arbeid, men både fabrikksjef Øyvind Askeland og Leanleder Sissel Feen Larsen er ved godt mot. Foto: Henning Ivarson

Produksjonsanlegget på Vindal har i dag en årlig kapasitet på 15 til 20 millioner liter maling. Når dagens produksjon av maling i Fredrikstad og på Gimle legges ned og overføres til Vindal vil den nye fabrikken få en produksjonskapasitet på opp til 60 millioner liter. Det er ca 10 millioner liter mer enn dagens samlede kapasitet, men representerer likevel ikke den største endringen. Dagens anlegg er bygget for å produsere store batcher og produksjonslinjene her vil fortsette å gjøre det. I den nye fabrikken skal det imidlertid produseres langt mindre batcher, tettere opp til ordre slik at man får mindre varer på lager.

Automatisk håndtering av helpall

Jotun har i dag et støt- og plukklager på Borgeskogen i Stokke og et kranlager med 20.000 pallplasser på Vindal. Det ble installert i 1978 og er ifølge Sigbjørn Østad ett av de første i sitt slag i hele Nord-Europa. De ti kranene er fordelt på tre skip med brannskillere i mellom og er dessuten utstyrt med et skumanlegg som kan fylle hele kranlageret i løpet av få minutter. Kranene er fortsatt de samme, men både motorer og styringssystem er naturligvis blitt skiftet ut i årenes løp.

Den største flaskehalsen i dag er en heis til en plukksløyfe i annen etasje som benyttes både opp og ned. I tillegg er det urasjonelt at helpaller må transporteres med truck fra kranlageret og til utkjøringsområdet. Nå er ITO intern transport igang med å bygge opp et banesystem som vil frakte pallene rett fra kranlageret i første etasje og ut til i alt 60 gjennomløpsreoler fordelt på tre reoler pr. bil i utkjøringsområdet. Hver reol er i to etasjer og vil bli betjent av to kraner i bakkant av området. Samtidig skal lageret på Borgeskogen legges ned og i stedet skal det etableres et plukklager for håndtering av enkeltkunder på Vindal.

Østad opplyser at de i snitt har 1.200 ordrelinjer om dagen og på en normal dag kjøres det ut mellom 300 og 400 tonn ferdigprodukter fra Vindal. For å få plass til alle varer som i dag er fordelt på to lagre, må omløpet betydelig opp. Mottakerne er i all hovedsak seks store grossister og Østad er overbevist om at de med den nye strukturen vil kunne tilfredsstille deres forventninger på en enda bedre måte.

32 trucker i bestilling

I desember i fjor inngikk Jotun en rammeavtale med Toyota Material Handling Norway. Regionsjef Bengt E. Bengtsson forteller at alle truckene leies med fullserviceavtale og så langt har Jotun har 32 maskiner i bestilling, inkludert Toyota motvektstrucker og BT ledetrucker, stablere, skyvemasttrucker og plukktrucker. Enkelte av disse skal være i eksplosjonssikker ex-utførelse slik at de kan benyttes i både den vann- og løsemiddelbaserte delen av produksjonen.

Jotun automatiserer der det er mulig og ikke minst der det er lønnsomt. Produsenten opererer imidlertid med så mange forskjellige råstoffer til de ulike malingstypene at det ville bli svært kapitalkrevende å automatisere alt i tillegg til at man da også ville miste noe av fleksibiliteten. Flytende råstoffer går i rør, men mye pulver og andre tilsetningsstoffer vil fortsatt bli fraktet med trucker.

- I samarbeid med Toyota la vi stor vekt på spesifiseringen av truckene og standardiserer oss nå på et mindre antall trucktyper som kan brukes både i produksjon og lager, forteller Østad.

HMS står naturligvis sentralt i en produksjonsvirksomhet som Jotun. I områder med bil- eller truckkjøring er det blant annet merket opp gangstier og innført pålegg om bruk av gule vester for alt personell. For Jotun er det også nytt at trucker som skal brukes til plukk av råstoff og av ferdigvarer nå skal utstyres med plattform der fører kan gå ut på denne og arbeide mer ergonomisk fremfor å måtte klatre og bøye seg.

Utstillingsvindu

Selv om vi etter vårt besøk på Vindal sitter igjen med et inntrykk av at Jotun har mye Leankompetanse i eget hus, spør vi likevel om vi kan konkludere med at besøket på Toyotafabrikken i Ancenis ga en merverdi.

- Så absolutt, svarer alle tre i kor.

- Planleggingen de har der nede er rett og slett imponerende. De opererer kun med 11 minutter slakk i løpet av en hel produksjonsdag, og det er sjelden de ikke overholder den. Det snakket vi mye om i etterkant, sier Askeland

- Jeg festet meg også med kanbansystemet de hadde og ikke minst tilretteleggingen. To av dem vi hadde med skal jobbe nettopp med dette og det var svært verdifullt for dem å se hvordan det fungerte i praksis og konstatere hvor verdifullt det er å ligge i forkant, sier Feen Larsen.

- Jeg var naiv nok til å spørre folkene i Ancenis hvor lang tid de bruker på å produsere en truck sammenlignet med en tilsvarende truck i Japan, sier Østad. - Da så de bare dumt på meg og sa at det er jo lik truck. Ergo bruker de lik tid. De gjør det jo på nøyaktig samme måte, avslutter Sigbjørn Østad.

--------

Jotun AS har røtter tilbake til 1920 da Odd Gleditsch startet en fargehandel i Sandefjord. Han fikk raskt innpass som leverandør til hvalfangstflåtene i Vestfoldbyene, men så etter hvert hvilke muligheter som lå i å produsere skipsmalingen selv. På Gimle utenfor Sandefjord lå det en oljemølle som produserte en del av de bunnstoffene og skipsmalingene Gleditsch solgte. Den var på konkursens rand, og etter en tids forhandlinger med fabrikkens kreditorer kunne Jotun Kemiske Fabrik A/S stiftes med Odd Gleditsch som disponent.

Jotun er i dag blant de ledende selskaper innenfor en rekke av sine områder i både Europa og på verdensbasis. Konsernet har hovedkontor i Sandefjord og hadde i fjor en total omsetning på over 13,4 milliarder kroner. På verdensbasis har Jotun 38 produksjonsanlegg og nær 8.000 ansatte, hvorav ca 1.000 i Norge.

Jotun er inndelt i fire forretningsområder: Jotun Coatings (malingssystemer og katodisk beskyttelse innen marin og industrivedlikehold), Jotun Powder Coatings (pulverlakker for industriell overflatebehandling av metaller), Jotun Paints (dekorative malinger utenfor Skandinavia) og Jotun Dekorativ (dekorative malinger i Skandinavia).

Orkla er største enkeltaksjonær i selskapet, men Gleditschfamilien - som eier 53,7 prosent av aksjekapitalen og har 59 prosent av stemmene - avslo i slutten av august Orklas tilbud om å kjøpe alle A-aksjene i selskapet.

www.logistikk-ledelse.no © 2011

2011_MA1001B.jpg

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!