Just-in-time fokuserer på årsaker og prosesser:

:

Just-in-time i en produksjonsbedrift blir ofte betegnet som «kun å ha den rette komponenten på rett sted til rett tid»

Av:Oddvar Eikeri

Vi bør notere oss med en gang at selv om vi oppfyller vår hovedplan til punkt og prikke - så betyr ikke det at vi har en JIT-produksjon. Dette fordi hovedplanen kan være slapp og ikke krever reduksjon i lagre eller ledetider.

Definisjonen på JIT beskriver ingen teknikker for hvordan dette skal oppnås. Vi snakker derfor om at Just-in-time produksjon har «kun de nødvendige aktiviteter som trengs for å oppnå JIT-flytting av materialer». Andre betegnelser for JIT-produksjon er Zero Inventories (null-lager), Stockless Production (produksjon uten mellomlagre), Synchronized Production (synkronisert produksjon) eller Hand-to-Mouth (hånd til munn produksjon.)

Målene for JIT er å:

overleve

eliminere sløsing

bidra til mer automatisering.

De fleste bedrifter som starter et JIT-program gjør det ikke fordi de har lyst, men fordi de mener de må p.g.a. konkurransemessige forhold.

Grunnfilosofien i JIT er å eliminere sløsing. Med sløsing forståes: «Alt annet enn det minimum som skal til av utstyr, materialer, komponenter, plass og arbeidstid som er absolutt nødvendig for å gi produktet økt verdi». De teknikker som anvendes for å starte og drive denne prosessen er mange, og man må velge det som passer for situasjonen, men grunnfilosofien er universell. 

JIT bidrar til mer automatisering av prosessene i produksjonen, men med det menes nødvendigvis ikke å bearbeide produktet hurtigere eller mer maskinelt.

For å starte en JIT-prosess må vi tilbake til grunnplanet. Vi skal eliminere sløsing i alle former - i selve produksjonsprosessen, i materialbruken, bruken av arbeidsressurser, arealer og ressurser generelt.

Først trenger vi en totaloversikt over våre arbeidsoperasjoner for å identifisere faktorer som hindrer oss i å styre ledetidene, produsere kvalitetsprodukter og maksimere vår ressursproduktivitet. Når vi skal studere en prosess bør vi introdusere en «krisesituasjon», slik at poengene, faktorene kommer frem. La oss illustrere hvordan vi må gi selve prosessen oppmerksomhet - det er et kjernepunkt.

Elve-analogien

Japanerne bruker analogien med steinene i elven (figur 1) for å anskueliggjøre og kvitte seg med de problemene som er årsaken til våre lagerbeholdninger.

Poenget er å senke vannføringen inntil steinene (problemene), som vannet (lagerbeholdningene) skjuler, blir synlige, og derpå ta bort eller knuse steinene inntil vannet igjen kan flyte jevnt og gi hurtigere vannføring (bedre flyt i produksjonen når underliggende problemer fjernes).

Vi kan si at ekstra lagerbeholdninger er noe vi har i produksjon for å gardere oss - i tilfelle noe skulle skje. Det er disse ekstra lagerbeholdningene, eller sikkerhetslager, som vi liker å kalle det, som dekker over problemene og tilsynelatende gir oss en kontrollert produksjon. JIT går ut på å finne frem til problemområdene, slik at vi kan avdekke dem og bli kvitt dem - steinene i elva. Vi reduserer lagerbeholdningene og får frem de underliggende problemene, som vi søker å løse etter hvert som de dukker frem.

Lagerreduksjoner blir et åpenbart resultat når vi bruker JIT-filosofien, men kvalitetsforbedringer, bedre kundeservice, lavere enhetskostnader, bedre plassutnyttelse, større produksjonskapasitet og større forrentning av den arbeidende kapitalen i bedriften er blant de andre resultatene vi oppnår. Men tilbake til elve-analogien: Ved å senke vannet (lagerbeholdningene) får vi frem en krisesituasjon som gjør at vi ser steinene (problemene som har påført oss sikkerhetslageret), og disse kvitter vi oss med en etter en.

Konvoi-analogien

Vi kan også anskueliggjøre problematikken «utform systemene gjennom å fokusere på prosessen», ved å se på en lastebilkonvoi. Start førerbilen med hastighet 80 km/t bortover motorveien og de påfølgende lastebilene med 500 meters mellomrom. Mellomrommene illustrerer lagerbeholdningene mellom arbeidsoperasjonene. Førerne øker og minsker mellomrommene mellom lastebilene slik at konvoien får en fjærende bevegelse langs motorveien. Bakover i konvoien finner vi stadig lastebiler som enten har stoppet eller kjører over fartsgrensen for å nå igjen tapt terreng.

Nå setter vi avstanden mellom lastebilene ned til 25 meter. Førerne må nå gi oppmerksomhet til arbeidsprosessen. De tvinges til å tenke: Virker bremsene? Er bremselysene i orden? Arbeider motoren jevnt nok? Er lasten spent fast? Er jeg i god form? Er reaksjonsevnen tilstrekkelig? Alle disse forhold var mindre viktige når vi hadde den store avstanden mellom lastebilene.

Vi skal merke oss at JIT er et anti-lager-system. Spørsmålet til en lagerbeholdning skulle alltid være hvorfor er den nødvendig, ikke hvor mye trenger vi. Vi må søke å bake riktige spørsmål inn i systemene våre, slik at de møter oss hele tiden, og ikke bare når man tar et skippertak.

JIT er en produksjonsstrategi med et nytt verdisett for kontinuerlig forbedring av kvalitet og produktivitet. Verdisettet kan i stikkords form beskrives slik:

JIT-strategi

Langsiktig tenking

Kontinuerlig forbedring

Eliminere det unyttige - sløsingen

Respekt for personell

Produsere til eksakte behov

Intet sjansepreg

Tenk enkelhet

Kvalitet fra start

Perfekte deler hver gang

Operatøransvar

Ny kundedefinisjon

Nye verktøy

Stopp operasjonen

Fiks årsakene til problemene

Maskinene alltid klare.

Det er ikke noen definerte riktige veier å gå for å oppnå JIT, men det er mange eksempler på veier som fører frem. En typisk bedrift med omsetning på ca. 200 mill. kr. årlig kan berette om følgende resultater etter 15 måneder fra start, og hvor fase 1 er nesten fullført (fase 1 er anvendelse av JIT-filosofien generelt, fase 2 er JIT-produksjon - ifølge definisjonen):

Produktiviteten forbedret med 46% (20% volumøkning med 18% mindre personell - baregjennom naturlig avgang)

Skrapprosenten redusert med 67%

Omarbeidstid redusert med 93%

Total kvalitetskost redusert med 47%

Montasjeareal redusert med 15%

Operatørene sjekker selv mot produksjonsplanen, effektivitetskrav og kvalitetsstandard.

Et utsagn fra denne bedriften kan være til nytte når en skal starte i egen bedrift: «Du kan ikke få til JIT på din bedrift om du studerte deg i hjel ! Etter at du har våknet (funnet ut at JIT er veien å gå) og en kort, intensiv periode med opplæring, hvor du blir klar over JIT-filosofien, må du gjennomføre JIT for å få den nødvendige erfaring som bare eksperimentering kan gi. Det trenger ikke bli perfekt den første gangen, bare bedre enn det var. Husk basisprinsippet for JIT: Kontinuerlig forbedring av kvalitet og eliminering av sløsing».

www.logistikk-ledelse.no© 2000

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!