Velfungerende i høyden - ikke helt etter planen på gulvet

Et snaut år etter at landets største produsent og leverandør av brennevin ble fullt operative på Gjelleråsen, kan Arcus slå fast at inn- og utlagringen av deres til dels skjøre og gamle eikefat i opptil 14 meters høyde fungerer aldeles utmerket. Den opprinnelige planen om at de to nye smalgangstruckene skulle sette fatene direkte på tappe- / fyllesløyfen gikk imidlertid ikke. Det arbeidet må fortsatt foretas med en motvektstruck som ble tatt med fra Hasle.

De to spesialtilpassede smalgangstruckene er av typen BT VCE 150A. Arcus og truckleverandøren har i fellesskap utviklet et spesialaggregat for håndtering av fat i forskjellige størrelser. På hver gaffel er det påmontert to skråstilte klosser som således støtter fatet på fire punkter. Autorotasjon bidrar til at operatør kan skifte lagringsplass fra side til side i smalgang. Foto: Henning Ivarson

Henning Ivarson

Sist vi besøkte Arcus var de spesialkonstruerte fatlagerreolene i det nye anlegget på Gjelleråsen nettopp ferdig montert, og flyttingen av 8.000 eikefat fra det tidligere anlegget på Hasle i Oslo var nært forestående. Nå er høylageret for lengst blitt fylt opp, og to spesialtilpassede smalgangs kombitrucker håndterer de opptil 600 kilo tunge fatene trygt og effektivt ut og inn av reolene i opp til 14 meters høyde.

Kritiske suksessfaktorer

Arcus besluttet på et svært tidlig tidspunkt at fatene på Gjelleråsen skulle håndteres på en helt annen måte enn på Hasle der de ble lagret på et stort areal fordelt på to etasjer og over store arealer som medførte svært mye truckkjøring. Løsningen skulle bli et kompakt høylager og et tilstøtende banesystem med tømme- og fyllestasjon.

De 8.000 fatene inneholder i all hovedsak akevitt som lagres i opp til 12 år, med en gjennomsnittlig lagringstid på i underkant av to år. Mange av fatene er svært gamle, hvorav det eldste er fra begynnelsen av 1900-tallet. Det sier seg selv at det var en stor utfordring å finne frem til en trygg og sikker håndterings- og lagringsform av slike - spesielt når de øverste skal opp i 14 meters høyde.

Vi har tidligere omtalt den spesielle reolløsningen som SSI Schäfer kom frem til i nært samarbeid med selskapets norske representant Lager & Industrisystemer AS. Reolene har skråstilte bjelker som følger fatets form i for- og bakkant med påmonterte fatholdere. Disse er utstyrt med et spesielt belegg som sammen med utformingen absorberer og jevner ut trykket fra fatet og forhindrer punktbelastning.

Den andre kritiske suksessfaktoren var naturligvis selve håndteringen av fatene, og ved lagring i store høyder spiller naturligvis også gulvkvaliteten en viktig rolle. Den skulle senere vise seg ikke å være så høy som man gjerne hadde sett.

Nært og godt samarbeid

Parallelt med at SSI Schäfer arbeidet med sine løsninger for å kunne stabilisere fatene i store høyder, ble flere truckleverandører invitert inn i fatlagerprosjektet. Det var imidlertid bare Toyota og Jungheinrich som valgte å møte opp på den første befaringen og dermed signaliserte at de ønsket å delta videre.

Jonny Tjøstheim, regionsjef i Toyota Material Handling Norway, forteller om et omfattende prosjektarbeid som ble satt i gang.

- Vi kom inn i prosessen omtrent ett år i forkant av flyttingen. Den var planlagt til desember i fjor, men siden Arcus ønsket å ta en beslutning i mai samme år hadde vi ikke alt for godt tid på oss.

Etter å ha blitt forelagt alle fatvarianter, forteller Tjøstheim om et tett og godt samarbeid mellom både konstruksjonsavdelingen til BT, prosjektgruppen til Arcus og SSI Schäfer.

- Med tre involverte parter høres det ut som en både omstendelig og kostbar prosess. Og det før dere i det hele tatt visste om dere fikk leveransen av de to maskinene?

- Ja, det kan du si. Men å håndtere til dels svært gamle og skjøre fat i slike høyder det her var snakk om, gjorde at arbeidet med tilbudsunderlaget ble mer omfattende enn normalt, sier Tjøstheim.

- Fikk dere noen gang se Jungheinrichs løsning og om den skilte seg vesentlig ut fra deres egen?

- Nei, det var en svært profesjonell håndtering fra Bård Brekke som sitter sentralt på innkjøp i Arcus og som holdt kortene tett inn til brystet.

Mer stabil med 4-hjuls maskin

Dagfinn Johansen, APS-koordinator i Arcus med blant annet ansvar for å lage arbeidsprosedyrer, og som også arbeider som truckfører på fatlageret, forteller at de to leverandørene i utgangspunktet hadde ganske like løsninger. Han tror en av de viktigste grunnene til at Arcus til slutt valgte Toyota og deres to smalgangstrucker fra BT Vector A-serie, er at disse maskinene er en 4-punktsmaskin med høy stabilitet.

- Vi så tidlig at gulvet ikke var optimalt for smalgangstrucker, og da er en 4-punkts maskin langt mer stabil i høyden, opplyser Tjøstheim. - En annen fordel med denne trucktypen er svært god svingradius ved at chassiset er leddet. Dermed kunne vi redusere bredden på transfergangen og øke lengdene på reolgangene tilsvarende slik at totalutnyttelsen på høylageret utgjorde ca. 450 fatplasser ekstra. Dette resulterte i en meget kostnadseffektiv løsning. Samtidig har vi opprettholdt fleksibiliteten for maskinpasseringer utenfor smalgangen etter ønske fra Arcus om at transfergangen skulle være bred nok til at truckene kan passere hverandre.

Måtte bruke leietruck til flyttingen

Tjøstheim opplyser at det ble arbeidet svært intenst for å få truckene ferdige til flyttingen av fatene fra Hasle og innlagringen på Gjelleråsen som skulle starte 5. desember i fjor. Kombinasjonen av at den endelige bestillingen av truckene ble noe forsinket og at det i tillegg var snakk om EX sone II-maskiner som krever ekstra leveringstid, innså man etter hvert at endelig leveringstidspunkt ville skape noe utfordringer.

- Løsningen på dette ble optimal i forhold til at det ble satt inn leiemaskin med tilpasset aggregat i påvente av de to nye. Denne løsningen er ikke ukjent for oss som leverandør, men i dette tilfellet var det mye som var planlagt i forhold til transporten og innlagring av edle dråper som ikke kunne utsettes.

- Lånemaskinen var ikke i EX-utførelse, men vi hadde ennå ikke startet produksjon, så det gikk helt greit, sier Dagfinn Johansen. - For å være på den sikre siden brukte vi likevel mobile luktefølere. Det vi imidlertid var litt engstelige for var at trucken hadde noe begrensning i forhold til løftehøyde i tre høyder. Det positive med dette var at ansatte fikk en god erfaring med smalgangshåndtering frem til leveransen av nye maskiner som samtidig med at de nederste nivåene da var fylt opp i slutten av desember. I januar var leveransen komplett og øvrige nivåer var klare for og fylles helt opp til maksimal høyde.

Godt mottatt av brukerne

De to nye og spesialtilpassede mann-opp smalgangstruckene med typebetegnelsen BT VCE 150A har nå vært i drift ca. ti måneder, og erfaringene er svært gode.

- De er selvfølgelig brukertilpasset og justert i forhold til smalgangsløsningen i etterkant. Ved levering og driftsstart var leverandøren her nesten hver dag for å justere truckene både til underlaget og på andre områder. Blant annet ble gangendebremsen /autostoppen justert både i høyden og i enden av reolene.

- Maskinene har i utgangspunktet svært mange innstillingsmuligheter på ytelses- og parametere og kan justeres optimalt i forhold til materialhåndteringen og operatørene. Derfor var det naturlig nok vanskelig å finne en fasit umiddelbart etter en oppstart. Sammen med Arcus har vi derfor tilpasset både truckenes hastigheter og ikke minst følsomheter rundt det operative på dem, tilføyer Tjøstheim. - Det vi må ta i betraktning er at truckførerne tidligere har håndtert dette med tradisjonelle gaffeltrucker, og en kombitruck av denne typen krever en helt annen driftsoperativ kjøring. Fordelen med den midlertidige og noe enklere maskinen de hadde en periode, var at de fikk en myk tilnærming mot den endelige kombiløsningen.

- Ja, det var til god hjelp, sier Johansen. - To av oss hadde fått god trening på den midlertidige før vi fikk opplæring på de to nye. Nå er begge truckene i drift hver dag og betjenes av fem, seks truckførere.

En av dem er Frode Søtorp og han synes de nye kombitruckene er veldig fine på alle måter.

- Det var litt uvanlig å rygge ved å se i speilene eller bruke ryggekameraet, men det vennet man seg fort til, sier han.

Alle de innebygde sikkerhetselementene gjør at Søtorp hele tiden føler seg trygg, men synes det fortsatt er litt uvant å måtte starte opp to forskjellige EX-anlegg på morgenen. Truckene har nemlig ett ex-anlegg på selve chassiset og et annet på kabinen. Før oppstart lukter systemene om det er eksplosive gasser i luften, og hvis det er det starter ikke trucken.

- Da må vi spyle, lufte ut lageret ved å åpne porten eller gjøre andre ting, forteller Johansen. Han legger til at de også har jobbet med og optimalisere belysningen og tilpasse dette i forhold til EX krav men dette er nå gått i orden.

- Dermed behøver ikke truckførerne lenger å bruke hodelykt slik vi gjorde i begynnelsen. Mange av dem synes imidlertid en slik lykt er veldig praktisk siden den alltid lyser i den retningen man ser.

Må også bruke gammel truck

Vegg i vegg med det kompakte høylageret ligger et tilstøtende rom med en U-formet tappe-/fyllesløyfe. Her blir fat som skal inn på lageret fylt med sprit som kommer fra et prosessbygg. Likeledes blir akevitten fra fatene som tas ut av lageret tømt for å transporteres tilbake til prosessbygget hvor styrke og farge blir justert før produktet lagres i ferdigvaretanker og deretter blir tappert på flasker.

- Men den opprinnelige planen om at kombitruckene skulle sette fatene rett på tappe-/fyllesløyfen gikk ikke?

- Nei, slik branndøren mellom rommene ble utformet lar det seg ikke gjøre, fastslår Johansen med et aldri så lite sukk.

Når kombitrucken har løftet ut et fat fra reolen legges dette i stedet på gulvet i transfergangen. Der blir det plukket opp av en av en spesialtilpasset motvektstruck som Arcus tok med seg fra Hasle og som deretter legger fatet på sløyfen.

- Det høres jo unektelig litt tungvint ut. Hvor lenge skal dere holde på slik da?

- Det blir vel frem til noen får noen gode ideer, sier Johansen med et smil. - Det finnes helt sikkert en løsning på at vi kan bruke en og samme truck på hele operasjonen.

- Jeg tror nok det er litt knyttet opp mot alle investeringer som allerede er blitt tatt. I den fasen Arcus er nå, er det ikke naturlig å sette i gang store modifiseringer av bygget og eksempelvis rive ned helt nye branndører rett etter at de er blitt godkjent. Jeg tror derfor det bare er et tidsspørsmål, sier Tjøstheim.

Lite servicekrevende

Reolløsningen som ble tatt frem til Arcus er nå gått inn som en standard fatreolløsning til SSI Schäfer. - Har det samme skjedd for BT?, spør vi Tjøstheim.

- Ja, fabrikken har lagret dette som en option. Eikefat er jo nærmest en europastandard og man behøver jo ikke finne opp hjulet på nytt for hver kunde. Basert på denne løsningen vil det nok være svært enkelt å kunne tilby tilsvarende løsning for andre kunder, som synes det har vært svært spennende å være leverandør til Arcus.

Selv om Johansen og hans kollegaer ser svært godt fornøyd med truckene slik de er i dag, er han likevel åpen for fremtidige tilpasninger.

- Mange av fatene er gamle, og derfor stilte vi et klart krav om at truckfører skulle være med opp i høyden for å kunne kontrollere fatene og eksempelvis se etter lekkasje. Ved en fullautomatisk håndtering hadde man ikke hatt kontroll over hva som hadde skjedd med dem.

Han er imidlertid positiv til å automatisere deler av truckoperasjonene, for eksempel å styre fatene inn i en bestemt reol.

- Det er ikke noe problem, fastslår Tjøstheim. - Da denne maskintypen opprinnelig ble utviklet var målet at den nærmest skulle kunne fungere som en kran. Fullt så langt gikk man ikke, men det finnes utallige muligheter for kundetilpasninger.

- Betyr dette at slike maskiner er så avanserte at de krever mer teknisk oppfølging enn for eksempel en konvensjonell reachtruck?

- Nei, snarere tvert om. Vår erfaring er at reachtrucker faktisk krever mer service og ettersyn enn en kombitruck. Men det skyldes nok også at de ofte kjøres og behandles på forskjellige måter. Skulle noe skje, er det jo betryggende for Arcus at vi holder til på Rommen i Oslo som bare er ti minutter unna og at våre faste serviceteknikere er godt kjent med anlegget her oppe, avslutter Jonny Tjøstheim.

www.logistikk-ledelse.no © 2012

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!