Jeg - en logistiker

Det er etter hvert blitt mange logistikere blant oss. Meget sannsynlig blir det flere, og forhåpentlig vil det gi synergi i et bærekraftig fagmiljø hvor både etablert praksis, gjennomtenkte teorier og mer spektakulære ideer kan bakes sammen, og gi forsterke den enkeltes ultimate forståelse for utfordringer og løsninger innen ledelse av forsyningskjeder. Men logistikere er så mangt, ulik kompetanse som bakgrunn, ulike stå punkt i kjeden og ulike motiver i sitt arbeid. Er et felles fagmiljø mulig?

Alexander den store anses som en av verdens første logistikkgenier. Utsnitt av mosaikken fra slaget ved Issus i år 333 f. Kr. som oppbevares i Museo Archeologico Nazionale di Napoli.

Det er her LOGMA som forening og institusjon prøver å innta en rolle, nemlig rollen å samle og spre kompetanse om ledelse av forsyningskjeder, og i sin videste form. Det viktigste virkemidlet for tiden er å legge til rette for møter hos bedrifter som er medlemmer av LOGMA. I første halvår var det seks slike medlemsmøter som til sammen samlet over 100 deltagere.

Styret i LOGMA er imponert over bedrifter som stiller opp, og med stolthet forteller om sine ambisjoner, tiltak og resultater. Vi noterer også med interesse at det er så mange proaktive logistikere som møter opp og ønsker stimulerende innspill til faglig realisering av egen person og utvikling av virksomhetens logistikkutvikling.

Ingen skam å skryte litt

Derfor tror vi det er potensiale (og behov?), for å bringe fagfolk sammen i form av både flere møter og flere deltagere på møtene. Men likevel spør vi: Er det realistisk å ha en ambisjon om fortsatt faglige dugnader, eller er logistikere alt for pragmatiske og beskjedne av natur og alt for oppslukt av en travel hverdag? Vi håper ikke det. Derfor oppfordrer vi nøkkelpersoner innen logistikk i medlemsbedriftenes som leser dette om å gi synspunkter på hvordan utnytte den kolossale iboende samlede kompetanse til felles beste. Redaktøren setter umåtelig pris på innspill i så måte. Det er å nevne at LOGMAs styre i løpet av september skal utpensle strategien for foreningens rolle i de nærmeste to år.

Hva er en logistiker?

Logistikere er ingen faglig homogen gruppe. Men litt paradoksalt er det nettopp her den fremste kraften for faglig synergi ligger. De enkeltes utgangspunkt og ekspertise kan være innen bedriftsinterne forhold som lagerforvaltning og planlegging, eller på leverandører og innkjøp, eller på kunder, salg og leveringsservice, sterkest interesse for operative aktiviteter, eller mest fokus på bedriftens totale verdikjede og konkurransekraft, for å nevne noen. Det fulle logistikkansvar forutsetter (selvfølgelig) at alle disse områdene beherskes! Derfor har logistikk fått økt oppmerksomhet og prioritet de siste tiår.

Logistikk har en lang historie

Når logistikkens utvikling skal betraktes i et tidsperspektiv, så kan redaktøren vise til en nostalgisk situasjon fra 30 år tilbake. Undertegnede fikk da den jomfruelige rolle som MA-leder, (Material Administrativ leder), innen Denofa og Lilleborg Fabrikker. Etter en rekke verdianalyser av forbedringstiltak innen virksomheten ble en moderne bedriftsledelse nysgjerrig på om det lå verdi i å se flere aktiviteter innen forsyningskjeden sammenheng. En modig beslutning på den tid selv om rollen begrenset seg til ansvar for salgsprognoser, produksjonsplanlegging, forvaltning av råvare- og ferdigvarelager og beregning av innkjøpsbehov. Det var fortsatt en tid med en funksjonsorientert basisorganisasjon hvor typisk salg/markedsføring, produksjon og innkjøp hver i sær var sterke og meget selvstendige bastioner, og begreper som Logistikk og Supply Management var ikke funnet opp. Derfor er det interessant å se nå, 30 år senere, at det er etablert tydelige roller for logistikksjefer og logistikkdirektører for alle enkeltbedriftene (deriblant Lilleborg), som nå er samlet inn under konsernet Orkla. Samtidig er logistikkens mandat, rolle og fullmakt betydelig utvidet til å favne et mer helhetlig perspektiv på forsyningskjeden både operativt og strategisk.

Logistikk har også en fremtid

I løpet av 30 år har ledelse av forsyningskjeder definitivt utviklet seg. På en rekke ulike arenaer har det vært mulig å følge både teoretiske og praktiske diskusjonen om og ledelse av forsyningskjeder har blitt prioritert og profesjonalisert.hvorforhvordan

Hvorfor logistikkledelse utvikler seg

En mulig pådriver er den kontinuerlige jakten på å forsterke konkurransekraftens ulike elementer. For det første, det er å sikre tilgang til dyktige leverandører av produkter og innsatsvarer med unike egenskaper. I en god forsyningskjede ser vi at passiv mottakskontroll erstattes med aktiv prestasjonsmåling av leverandører. Videre er pris et konkurranseelement og kostnader kan angripes der hvor vareflyten aggregerer de største kostnadspådragene. Den tradisjonelle og truende funksjonelle suboptimalisering må altså unngås. Videre har vi situasjonen med kunders økte krav til tilgjengelighet av varer/produkter. Det er en umettelig utfordring, men eksempelvis møtes med å prestere en leveringsservice som er differensiert både ut fra markedssegmenter, kundelønnsomhet og produktsortiment. Totalt sett er det å maksimere kundeverdi med et minimum av kostnadspådrag, og alle kjenner den vanskelige balansen mellom produksjonsfleksibilitet, lagerbeholdninger og grad av leveringsservice. Konkurranseperspektivet har formet forsyningskjeder. Stikkord er økt kompleksitet ved å involvere flere aktører, høyere krav til presisjon, hurtighet, forutsigbarhet, pålitelighet, fleksibilitet og effektivitet, for nevne noen.

Hvordan logistikkledelse utvikler seg

Ved å ta de riktige sosiotekniske brillene på så tør redaktøren påpeke to forhold som har påvirket ledelse av forsyningskjeder over tid. Det er fremveksten av og tilgangen til databehandling, og det er økt forståelsen av at funksjonelle silostrukturer bør vike for en mer prosessorientert/flytorientert organisering av virksomheten. Databehandlingen har vært nærmest revolusjonær, spesielt i form av ERP-systemer, i nyere tid omtalt som forretningssystemer. Data kan per dato fanges langs hele forsyningskjeden, og styringsinformasjon om fortid, nåtid og til og med fremtid blir tilgjengelig. I de mest moderne systemene kan beslutninger om ressursdisponering understøttes av operasjonsanalytiske modeller for simulering og optimering. Prosessforståelsen har nok mer et evolusjonsforløp. De beste logistikkmiljøene har riktig nok erkjent verdien av å konseptuere prosessene sine, alt fra overordnede forretningsprosesser ned til operative arbeidsprosesser. Det å kombinere avanserte forretningssystemer og en flytorientert prosessorganisering er et fortsatt et uforløst potensiale her.

Appell

Dagens mantra er at utvikling og endring skjer raskere og raskere. Så også innen logistikkprofesjonen. Sannsynligvis vil nye utfordringer og muligheter i de neste 5 - 10 år drive forståelse for profesjonell og effektiv ledelse av forsyningskjeder minst like mye som det vi har sett og opplevd de siste 30 år. Derfor, - vi logistikere, for å følge med i den sosiotekniske runddansen trenger vi både arena og forum hvor vi kan berike og inspirere hverandre med utfordringer, muligheter, suksesshistorier og visjoner. Vel møtt!

-----------

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.

LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer. For nærmere opplysninger se.www.logma.no

Redaktør for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er.Øyvind Engen

www.logistikk-ledelse.no © 2012

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!