Norsk innkjøpspraksis forverrer arbeidsforholdene i Asia

Nærmere 700 produsenter fra Kina, India og Vietnam har gitt tilbakemelding om at innkjøpspraksisen til norske og internasjonale selskaper underminerer arbeidstakerrettigheter, som de samme selskapene forventer og krever at produsentene overholder.

- Arbeidet med denne undersøkelsen om innkjøpspraksis er viktig, fordi gode intensjoner i dag hindres av mangel på kunnskap, sier daglig leder i IEH, Per N. Bondevik. Foto: IEH

Problemet skyldes i all hovedsak korte produksjonsfrister, stadige endringer på ordrene, aggressive prisforhandlinger og dårlig intern kommunikasjon hos virksomhetene som kjøper fra produsentene i sør. Denne innkjøpspraksisen fører derfor til:

Forholdene som fremkommer i undersøkelsen er tatt opp med Initiativ for etisk handel (IEH) i perioden 2007-2011, både gjennom egne undersøkelser og opplæringsprogrammer. De nærmere 700 produsentene selger varer til både Europa, Nord-Amerika, Australia og Asia. De representerer en bred sektor knyttet til forbrukermarkedet; tekstil, sport, interiør, sko, landbruk og blomster.

Rapporten ble presentert på et seminar i regi av IEH tidligere i år. Dette ressurssenteret ble stiftet i år 2000 på initiativ av Kirkens Nødhjelp, sammen med Hovedorganisasjon Virke (tidligere HSH), LO og Coop Norge.

Mangel på kunnskap

- Arbeidet med denne undersøkelsen om innkjøpspraksis er viktig, fordi gode intensjoner i dag hindres av mangel på kunnskap, sier daglig leder i IEH, Per N. Bondevik. - Norske virksomheter er ikke godt nok kjent med hvilke konsekvenser eksempelvis korte ledetider og sene ordreendringer kan ha for overtidsbruk. Mer kunnskap, og bedre kommunikasjon både internt hos kunder og mellom kunder og leverandør er viktig for å bøte på dette, fortsetter Bondevik.

Han viser til at mange norske virksomheter har etiske retningslinjer for innkjøp og som de har kommunisert til leverandørene.

- Dette er både riktig og viktig. Men dersom egen innkjøpspraksis i realiteten motarbeider de kravene man selv stiller blir det hele lite meningsfullt. Erfaringer som enkelte aktører har, viser at forandringer i innkjøpspraksis i beste fall er vinn-vinn; som når bedre planlegging og kommunikasjon mellom kunde og leverandør fører til redusert overtid og mer effektiv ordresetting. Uansett må forretningspraksisen også reflektere de etiske retningslinjene som ligger til grunn for arbeidet. Dette er utgangspunktet for den innkjøpsveilederen som vi legger frem snart, sier Bondevik.

Stormberg med klare etiske retningslinjer

En av de norske virksomhetene som har vært åpne om at de har hatt innkjøpsrutiner som kan ha påvirket arbeidsforholdene negativt hos deres kinesiske produsenter er turtøyprodusenten Stormberg. Daglig leder Steinar J. Olsen annonserte allerede i 2009 at det var hans ansvar at det var unormalt høy overtid på fabrikkene i Kina som produserte for Stormberg. Selskapet har som følge av dette satt i gang en rekke tiltak for å bedre innkjøpspraksis.

- Undersøkelsen til IEH bekrefter det vi selv har opplevd. Vi så gjennom flere år at fabrikkene som leverte til oss hadde et altfor stort overtidsforbruk. I våre etiske retningslinjer ligger den en klar begrensning knyttet til hvor mye overtid fabrikkarbeiderne kan jobbe. Likevel så vi gang på gang at det var for stort forbruk av overtid. Hvorfor fulgte ikke fabrikkeierne de overtidsbegrensninger vi var blitt enig om? Fabrikkeierne hadde tross alt forpliktet seg til å respektere Stormbergs etiske retningslinjer.

Olsen forteller at det riktignok er en kultur i den kinesiske tekstilindustrien som går ut på at det jobbes mye overtid, men da Stormberg lette etter konkrete årsaker til det høye overtidsforbruket på sine fabrikker, kom de frem til overtidsforbruket i stor grad var deres egen skyld.

- Årsakene var at vi plasserte en rekke ordre med for kort leveringsfrist, vi plasserte for mange ordre som skulle leveres fra Kina samme måned, og vi foretok for ofte endringer i design og detaljer like før produksjon skulle starte. Alt dette førte til det ble dårlig flyt i produksjonen, og dermed mer behov for overtid.

Da dette ble avdekket, endret Stormberg minimums leveringstid, først fra tre til fire måneder, og i fjor økte de den ytterligere til 6 måneder.

- Vi sprer nå også leveringsdatoene, slik at ikke alle skidressene nødvendigvis må leveres Norge i oktober måned hvert år. Vi gjør nå også sjelden endringer i design kort tid før produksjon skal starte og har i tillegg styrket designteamet vårt slik at designerne har kapasitet til å utvikle kolleksjonene på et tidlig nok tidspunkt. Alt dette reduserer behovet for overtid på den enkelte fabrikk fordi fabrikkene kan produsere ordre også når de normalt har ledig kapasitet på fabrikkene.

Gode arbeidsforhold og lønnsbetingelser

En generell utfordring i Kina knyttet til tekstilindustrien har vært mangel på arbeidskraft. Stadig flere har valgt å bytte til andre bransjer hvor både lønns- og arbeidsforholdene har vært bedre.

- Fra vår side har det derfor vært viktig å bidra til at spesielt våre fabrikker oppleves som attraktive, både i form av arbeidsforhold og lønnsbetingelser. I 2011 hadde arbeiderne på fabrikkene Stormberg samarbeider med en generell lønnsvekst på 23,8 prosent. Lønnsnivået på fabrikkene som leverer til oss ligger generelt på 128,7% over de myndighetsfastsatte minstelønnsnivåene, sier Olsen.

Han mener alle tiltakene Stormberg har gjennomført har hatt god effekt og også ført til generelt større leveringspresisjon.

- Dette tror vi vil bli ytterligere forsterket når vi i disse dager går til ansettelse av en kinesisk ekspert, og med bosted i Kina, og som skal følge opp Stormbergs leverandører ytterligere, både med hensyn til produksjonsforhold og lønns- og arbeidsvilkår, avslutter Steinar J. Olsen.

www.logistikk-ledelse.no © 2012

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!