Tungvektsmester i lageretablering

Geir Nielsen - medgründer av XXL Sport & Villmark og nå kjedens særdeles engasjerte og sprudlende "altmuligmann" med hovedvekt på og forkjærlighet til logistikk - har hatt sitt svare strev med å holde tritt med kjedens kontinuerlige og kraftige vekst siden etableringen ved tusenårsskiftet. Nærmest konstant på flyttefot til et stadig større sentrallager som han har planlagt og etablert uten hjelp av en eneste innleid konsulent. Nå står Sverige for tur.

Geir Nielsen har planlagt og etablert alle XXL-lagrene uten hjelp av en eneste innleid konsulent. - Mange bruker konsulenter fordi de ikke tør ta egne avgjørelser eller er redd for å gjøre feil. Hvis ikke vi selv klarer å komme frem til de "rette" løsningene har vi ikke de rette folkene, eller så må du lese deg opp. Det er også viktig at XXL besitter kunnskapen under eget tak. Logistikk er jo ikke vanskelig. Egentlig er det veldig enkelt, sier han.

Henning Ivarson

Etter etableringen i år 2000 og åpningen av det første varehuset i Oslo sentrum året etter, har XXL Sport & Villmark hatt en vekst i nettopp XXL-størrelse - stikk i strid med resten av norsk sportsbransje som lenge har slitt i både motvind og motbakke. I 2010 gikk en tredel av norske sportsbutikker med underskudd mens XXL hadde et knallresultat. Selv om ikke alle regnskapstallene er klare, kunne Finansavisen tidligere i år melde at XXL var den eneste kjeden som hadde vekst i 2011. Den var på ti prosent og medførte at omsetningen så vidt rundet to milliarder kroner. Fortsatt er Gresvig betydelig større, men avstanden krymper for hvert år som går. Geir Nielsen anslår at XXL i dag betjener mellom 18 og 20 prosent av det norske sportsmarkedet.

Mange flyttinger

I takt med etableringen av flere og flere butikker har Nielsen og hans logistikkmedarbeidere hatt sitt svare strev å holde tritt med en stadig større varemengde. I løpet av årene som har gått har XXL hatt lager på Strømsveien og senere på Østre Aker vei i Oslo, før selskapet etablerte seg i Balder allé på Gardermoen. I 2005 bygget de nytt 6.000 kvm stort lager i Brages vei, også det på Gardermoen. Det tok ikke lang tid før arealet her ble doblet, men heller ikke det var stort nok. I fjor tok XXL i bruk et helt nytt sentrallager på 24.000 kvm på Hovinmoen rett nord for Gardermoen, hvor de blant annet er naboer til Ahlsells nye sentrallager og hvor Coop nå er i ferd med å sette opp sitt nye.

Nytt svensk lager vil avlaste det norske

På spørsmål om hvor lenge det nye lageret vil holde, forteller Nielsen at det er dimensjonert for å kunne håndtere det norske markedet med varehus og internett i uoverskuelig fremtid. I dag består det 16 større varehus, men vil bli utvidet med flere både i år og til neste år.

For halvannet år siden gikk XXL inn på det svenske markedet hvor kjeden så langt har fem butikker. Disse betjenes foreløpig av lageret på Gardermoen, men om et år vil disse - i tillegg til syv, åtte nye - bli betjent av et nytt sentrallager i Sverige. Det blir på 20.000 kvm og skal også dekke det finske og danske markedet når XXL går inn der.

Årsaken til at XXL velger å ha to sentrallagre i Norden forklarer Nielsen dels har med tollbehandling å gjøre, men også fordi den samlede omsetningen gjennom ett kjempelager hadde blitt så høy at det ville ha skapt problemer.

Lite til overs for konsulenter

Geir Nielsen har planlagt og etablert alle XXL-lagrene uten hjelp av en eneste innleid konsulent.

- Mange bruker konsulenter fordi de ikke tør ta egne avgjørelser eller er redd for å gjøre feil. Hvis ikke vi selv klarer å komme frem til de "rette" løsningene har vi ikke de rette folkene, eller så må du lese deg opp. Det er også viktig at XXL besitter kunnskapen under eget tak. Logistikk er jo ikke vanskelig. Egentlig er det veldig enkelt, mener Nielsen. - Det er bare å bruke kalkulatoren, prøve ut hvordan det fungerer i praksis og hvor lang tid det tar.

- Men det kan vel fort bli en kostbar lærdom?, forsøker vi.

- Det er så, men det er vel ikke til å stikke under stol at også en del konsulenter har blemma litt opp gjennom årene, repliserer han. Samme moment legger han heller ikke skjul på sin skepsis overfor mange norske logistikkdirektører.

- Jeg har følelsen av at alle kjenner hverandre og ikke minst tenker i de samme banene.

- Men hva med deg da? Du er vel logistikkdirektøren i XXL?

- Jeg er ikke noe direktør, slår han ettertrykkelig fast. - Jeg har ikke en tittel en gang.

Hovedpoenget hans er å gjøre ting enkelt, nærmest en Rema 1000-kultur. Han fremhever at alle medarbeiderne både er jordnære og praktiske. Få av de 40 medarbeiderne på sentrallager har noen utdannelse, men lærer til gjengjeld utrolig fort og de som skiller seg ut rekrutteres raskt til å bli mellomledere.

Stort AutoStore-anlegg

På spørsmål om hvor mange artikler som finnes på det nye sentrallageret, svarer Nielsen "aner ikke", men legger fort til at han vet hvor mye XXL Sentrallager solgte for i mars. Alle butikkene etterforsynes daglig, inklusive den i Tromsø som ligger lengst unna med to dagers fremføringstid. Varehusene i Oslo blir betjent av en fast innleid semitrailer, mens resten av landet blir håndtert av Bring. Nielsen anslår at det i snitt går 200 paller inn og av lageret om dagen, men at de på denne tiden av året gjerne har 350. En medvirkende årsak til det er stort sykkelsalg.

Foruten hans grunntanke om å gjøre ting enkelt, legger Nielsen stor vekt på å velge norske leverandører av lagerutrustning, dog når de er konkurransedyktige.

- Jeg liker rett og slett å handle norsk, og så har det selvfølgelig en praktisk side med å ha kort avstand til dem.

Valget av AutoStore er i så måte et godt eksempel. Dette norskutviklede automatiske lager- og plukksystemet ble levert og installert av Element Logic på det tidligere XXL-lageret og flyttet videre til det nye. Her ble det utvidet fra 10.000 til hele 40.000 kasser og dominerer den første av i alt tre haller som det nye lageret er delt inn i. I AutoStore lagres alle småvarer som står for en svært høy andel av det samlede plukket. Som regel arbeider fire personer med innlagring og noen flere med plukk. Robotanlegget er blitt utstyrt med nye rondellporter hvor to kasser hele tiden ligger klare og således bidrar til å øke innlagringshastigheten. Hele anlegget er for øvrig dimensjonert til å klare 900 kasser pr time.

Nielsen forteller at de allerede har planlagt en ytterligere utvidelse til 60.000 kasser.

Alle pallene med varer som skal inn i AutoStore er plassert på gulvet foran robotanlegget og gir uforstående besøkende et lettere kaotisk inntrykk, men så er det da også svært store mengder varer som er i omløp. Etter innlagring plasseres for øvrig all emballasje på et transportbånd som ender bak AutoStore-anlegget der tomemballasjen faller ned i en komprimator. Månedlig henter Ragn-Sells mellom 30 og 40 tonn komprimert papp som går til gjenvinning.

Syv smalgangstrucker

De to andre hallene er plukklagre med pallreoler fra Constructor, så også her er det benyttet en norsk leverandør selv om selve reolene ikke lenger produseres her i landet. Hallen i den andre enden av bygget er nettopp blitt ferdigstilt, og her benyttes det gjennomløpsreoler til primært sykler og store trimprodukter.

Den midterste hallen er et plukklager med konvensjonelle reoler som betjenes av syv smalgangstrucker. Både disse, snilene og et par tre gaffeltrucker er alle levert av Still Lagerteknikk Norge. Også denne leverandøren holder til i nærområdet, og Nielsen fremholder at de er svært fornøyd med servicegraden. Det er han også med Still-truckene som for øvrig leies. Det er viktig å gjøre ting enklest mulig, som han sier.

- Vurderte du en høyere automatiseringsgrad på disse plukkområdene?

- Nei, vi gjorde ikke det. I den kraftige voksefasen vi er nå er det skummelt å ta slike grep. Det blir rett og slett for stor risiko. Men når vi har nådd nivået vårt og vet akkurat hva vi har, vil kanskje situasjonen være annerledes.

- Kan man automatisere lagring av eksempelvis sykler?

- Alt er mulig. Sykler sendes jo på pall, men det vil i få fall kreve litt av leverandørene. Men parallelt med at vi blir større og større blir det også enklere og enklere for oss å stille krav og for eksempel kreve at eskene for eksempel skal være 140 x 80 cm. Ferdig med det, eller så får dere selge sykler et annet sted. Når vi blir store kan vi ta slike grep, regulere bransjen litt og si at slik skal standarden være. Se bare på dagligvarebransjen hvor alt er blitt standardisert. I vår bransje er vi på langt nær kommet dit.

Fullautomatisert ekspedisjons- og distribusjonslinje

Ett område som imidlertid er fullautomatisert er ekspedisjons- og distribusjonslinjen i den midterste hallen med sine baneløsninger fra plukkområdene inn til to Pall-Pack 8000 strekkfilmmaskiner med en samlet kapasitet på 120 paller pr. time og hvor de ferdigemballerte pallene deretter fordeles ut på en av i alt 28 avleveringsbaner hvor de plukkes opp av transportør. Systemet er blitt levert av ITO-gruppen som også var ansvarlig for en tilsvarende løsning i langt mindre skala på XXLs forrige lager.

Alle truckene er utstyrt med skriver, og etter at truckføreren har skrevet ut strekkoder og merket godset blir pallene satt på en av påsettingsbanene.

- Anlegget leser høyde- og lengdedata på alle paller slik at maskinene vet hvor langt topparket skal trekkes over og at pallene er innenfor XXL-standard, forteller Christian Hagen, salgsansvarlig i ITO Intern Transport AS. - Videre leser anlegget alle internetiketter, og basert på disse dataene blir det satt på kundeetiketter med navn på varehus.

Han legger til at anlegget styres dynamisk, hvilket vil si at ITO-PLS´en selv vet hvor den skal sortere ut paller samt hvor mange paller pr. varehus som står der.

Velfungerende IT-system

XXL kjører Axapta både på lageret og i butikkene.

- IT-systemet vårt fungerer veldig bra og selv om det alltid er knyttet noen utfordringer til IT er det absolutt en av våre suksessfaktorer, sier Nielsen.

Han legger til at de gjennom de siste seks, syv årene har hatt et nært og svært godt samarbeid med Hands, eller Advania som selskapet nylig har skiftet navn til. WMS-modulen utviklet Hands opprinnelig til Oluf Lorentzen, men plukkløsningen som benyttes på alle truckene ble senere videreutviklet og tilpasset XXL. I tillegg benyttet Element Logics egen WMS til AutoStore.

Ønsker mer over sentrallager

Geir Nielsen forteller at en av deres største utfordringer er å få mest mulig over sentrallager. Akkurat som i dagligvarebransjen med andre ord. I dag går mellom 20 og 30 prosent direkte fra leverandør til butikk, og enkelte av disse leveransene kommer så sjelden som hver fjortende dag. Da blir det vanskelig å etterleve målsettingen om at det som ble solgt i går skal suppleres dagen etter. Selv om butikkene i utgangspunktet ikke skal ha lager, må derfor enkelte likevel operere med en liten buffer av enkelte varer.

- Hva med sesongskiftene da? Er det noen logistiske utfordringer når man plutselig må hive ut alle skiene og i stedet få inn sykler?

- Nei, ikke i det hele tatt. I år ble det brått stopp på skisesongen i store deler av landet, så da var det om å gjøre å snu seg fort. Det er viktig å være bedre enn konkurrentene hele tiden og det er våre innkjøpere. De luktet væromslaget bedre enn Yr, og butikkene gasset på litt ekstra slik at vi ble kvitt det meste. I så måte har vi en stor fordel ved at eier varehusene og styrer alt sentralt. Da er det lettere å bli kvitt sesongvarene.

Kontinuerlige forbedringer

Kontinuerlige forbedringer er ikke bare et sentralt begrep i Geir Nielsens drift av XXLs logistikk, han pusher vel så mye på leverandørene at de må utvikle seg.

- Ja, jeg maser litt og kommer med hyppige innspill. Men så har vi da også i fellesskap utviklet mye som begge parter kan ha glede av.

- Som for eksempel?

- Du kan ta Element Logic. De og vi trenger fortsatt å lære, og jeg håper og tror at vi blir bedre sammen har begge glede og nytte av å videreutvikle WMS-løsningen til AutoStore sammen med oss for å gjøre den bedre.

Et annet eksempel er at Pall-Packmaskinene nå leveres standard med en ny uttrekksløsning av topparket etter at Nielsen ga en klar tilbakemelding om at slik og slik ville XXL ha det. Også representanter fra Stilfabrikken i Tyskland har fått sine tilbakemeldinger på noe som han oppfattet som for dårlig.

- Det er veldig viktig å forsøke å bli bedre. Det bør være en suksessfaktor for alle og ikke bare oss. Det nytter ikke å syte og klage, men konkrete tilbakemeldinger om ting som kan gjøre begge parter bedre blir alltid oppfattet positivt, sier han.

- Der er Geir helt unik, skyter Christian Hagen inn. - Men XXL har levert mye penger i det vi har levert, så jeg forstår dem svært godt.

Elkjøpbakgrunn

I likhet med de øvrige gründerne av XXL lærte Geir Nielsen stordrift mens han arbeidet i Elkjøp. Først via lageret og til å være med på å etablere det første stormarkedet og innføre rutinene rundt dette.

Da Elkjøp ble solgt til engelske Dixon satt en av de største eierne, Øivind Tidemandsen, igjen med mye kapital og lysten til å utrette noe mer i detaljhandelen. Han fikk med seg et knippe med sultene ulver fra Elkjøp og XXL Sport & Villmark var et faktum.

- Hvorfor valgte dere sportsbransjen?

- Rett og slett fordi vi hadde analysert oss frem til at den bransjen var underutviklet og at det ville være lettest å lykkes der. Det beste beviset på det er jo hvor godt vi har gjort det på bare 12 år mens hovedkonkurrenten vår har vært på markedet i 110. Egentlig er det bare dagligvarebransjen som driver virkelig bra her i landet, mener han. - XXL har fortsatt mye og gå på når det gjelder utvikling. Vi er fortsatt dårlig på mye, men vår styrke er at vi er klar over dette og stadig er i stand til å forbedre oss. Vi er langt fra ferdige med å bli bedre.

- Da kan vi kanskje trekke en parallell mellom dere og dagligvarebransjen og si at logistikken er avgjørende?

- Helt klart. Volum, enkelhet og effektiv logistikk. Det er dette som gjør at vi kan tilby det beste prisene på sport- og villmarksutstyr avslutter Geir Nielsen.

www.logistikk-ledelse.no © 2012

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!