Verdikjede som er unik i verden

Verdikjeden til den maritime klyngen på Nordvestlandet er enestående i verden. Den generer økt aktivitet og inntjening for annet næringsliv i sin egen region, på et nivå som vekker oppsikt hos utenlandsk ekspertise.

Store dimensjoner når mekaniker Thomas Bjørseth i Brunvoll AS flytter en av thrusterne fra montering til lageret. Foto: Nils Erik Langva

Nils Erik Langva

Resultatene kommer frem i et forskningsprosjekt, som får erfarne spesialister i selveste University of Cambridge til å klø seg forundret i hodet. De har nylig avsluttet et forskningsarbeid sammen med Møreforskning i Molde.

- Jeg tror ikke helt engelskmennene forstår funnene som er gjort. De ser oss nærmest som en abnormitet, sier verdikjedesjef Dag Brunvoll i moldebedriften Brunvoll AS.

Denne virksomheten har vokst til milliardomsetning på få år, og fremstiller avansert fremdriftsmaskineri, såkalte thrustere, for verftsindustrien, spesielt til avanserte, kombinerte brønnintervenering- og supplyfartøyer og større cruiseskip. I disse segmentene er totalkontraktene gjerne er på godt og vel milliarden.

Verdikjeden ettergått

Brunvoll AS og Ulstein International i Ulsteinvik har fått hele sin verdikjede gjennomgått i forbindelse med forskningsprosjektet. I tillegg er hele verdikjeden for den maritime klyngen ettergått i alle tenkelige detaljer.

Klyngen seiler motstrøms ved at den i økende grad avvikler arbeidsintensiv produksjon i lavkostland, og henter den hjem. I motsetning til denne trenden har omkvedet i både norsk og internasjonal produksjon i langt tid vært outsourcing eller nedleggelse.

Kleven Verft er et av møreklyngens eksempler på en ny og annen tilnærming. Større deler av skipsskrogene bygges etter hvert hjemme i Ulsteinvik. Bare for kort tid tilbake ville praktisk talt enhver logistiker eller produksjonsplanlegger avvist denne muligheten. Men automatisering og bruk av roboter har gitt nye muligheter. Møbelprodusenten Ekornes har i mange år vært foregangsbedrift innenfor produksjonslogistikk og utstrakt automatisering av produksjonsprosesser. Bedriften har stor hjemmeproduksjon, og bedrifter i næringsklyngen henter inspirasjon og metodikk fra Ekorneskonsernet.

Verdikjeden for enkeltbedrifter i den maritime klyngen er studert tidligere, og lærde rapporter og bøker forfattet. Imidlertid har er ingen omfattende forskning blitt gjennomført for klyngen under ett, dens globale engasjementer og lokale resultater. Møreforskning og University of Cambridge har satt fokus på nettopp disse punktene i sin undersøkelse, "Globale verdikjeder i den maritime klyngen". Arbeidet er blant annet finansiert gjennom VRI-ordningen til Forskingsrådet, et program for innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping

Oljedrevet virksomhet

Forskningsleder ved Møreforsknings avdeling i Molde, Oddmund Oterhals, forteller at økonomien for bedriftene som er tilsluttet klyngen er oljedrevet i den forstand at offshorevirksomheten i hovedsak utgjør kundene, både i Nordsjøen og verden for øvrig.

- Oljen i Nordsjøen har likevel ikke vært noen garanti for at den maritime klyngen skulle makte å utvikle seg som den har gjort. Men de aktuelle næringene hev seg rundt og fikk til storstilte endringer av verftsindustrien samtidig som mange fiskebåtrederier satset nytt, og ble eiere av verdens mest avanserte flåte av supplyskip. Hundrevis av milliarder kroner er "landet" av verft, supplyrederier, skipsdesignere eller utstyrsleverandører.

Prosjektet vårt har langt på vei hatt som mål å dokumentere verdiskapningen for hele denne verdikjeden. Neste prosjekt, dersom vi får til nødvendig finansiering, vil gå ut på å identifisere driverne, rett og slett for å få en oversikt som viser hva som har fungert, og som gir dypere forklaringer på denne oppsiktsvekkende industrisuksessen. En slik undersøkelse kan være både svært interessant og uhyre viktig for fremtiden. Jeg vil tro en slik den kan fortelle mye om hvordan klyngen, og andre bransjer, kan få suksess på et globalt marked, i et langt tidsperspektiv.

Tilfeldigheter

Prosjektet som Oterhals har ledet, og som er utført av Møreforskning og University of Cambridge i samarbeid med de to pilotbedriftene, ble startet nærmest ved tilfeldigheter. Det engelske universitet har mange år hatt ekspertise som har spesialisert seg på studier av globale verdikjeder for den internasjonale storindustrien.

Nærmest i forbifarten kom de under vær med en klynge på vestkysten av Norge som kunne være verdt noen granskende etterprøvinger. Den engelske "stiff upper lip" skal ha mistet adskillig spenst, nærmest blitt måpende, etter hvert som en del karakteristika for den norske klyngen ble bragt for dagen.

- Ved Møreforskning har professor Arild Hervik og kollegaer fulgt disse bedriftene tett i mer enn 20 år, og derfor ble kontakt og samarbeid med oss naturlig for engelskmennene, sier Oterhals, og understreker at de har svært godt kunnskap om bedriftene. Undersøkelsen som kom i stand åpnet for ytterligere kartlegging og konkretisering av flere aspekter ved virkningen den maritime klyngen har på Nordvestlandet og hjemkommunene til de enkelte bedriftene.

Utarming

University of Cambridge har tidligere dokumentert at næringsklynger i USA, så vel som i Europa, øker outsourcing av vesentlige arbeidsområder, og kan utarme leverandørindustrien i nærområdet.

- Utflyttingen av lokale arbeidsplasser er til dels svært stor. Årelang forskning på klyngene av for eksempel bilindustrien i Detroit eller IT-industrien i Silicon Vally, bekrefter uten tvil slike utviklingstrender, forteller Oterhals. - Her på Møre er utviklingen den stikk motsatte, med positive ringvirkninger i regionen og bedriftenes hjemkommuner. Det siste er helt på tvers av hva man ser ellers i verden, viser vårt felles forskningsprosjekt.

- Vanligvis regner man med at ett årsverk i en næringsklynge fører til ett, kanskje to årsverk i tilstøtende næringer, supplerer Dag Brunvoll. - Her på Nordvestlandet skaper hver verftsarbeider 5,4 årsverk i andre næringer. Engelskmennene tror knapt på tallene som er kommet frem og dokumenterte. Videre er de nesten himmelfalne over at all vekst hos her skjer i egen bedrift, og ikke ved oppkjøp eller at vi utkonkurrerer hverandre, sier han.

Skihoppet

Oterhals og Brunvoll påpeker at de maritime næringene på Nordvestlandet har interessert spesialister av alle typer fordi den, trass i tilbakeslag og motkonjunktur, alltid har buksert seg tilbake på rett kjøl og etterpå holdt stø kurs mot videre utvikling, større og mer avanserte prosjekter og nye omsetningsrekorder. Mens 2004 ble karakterisert som et kriseår for verftene samlet hele klyngen seg til nye fremstøt, som ga markert økt aktivitet kort etter:

- Et stykke ut i 2005 steg omsetningen i klyngen så bratt, at den bare er blitt kalt skihoppet. Frem til 2009 ble omsetningen mer enn doblet, til nesten 50 milliarder, og pr. i dag kan man vel si at vi er omtrent midt i svevet, sier Dag Brunvoll. - Disse tallene viser også et annet, helt uventede utviklingstrekk for engelskmennene. Både skipsbyggere, redere, utstyrsleverandører, skipsdesignere og andre, har tilnærmet akkurat den samme utviklingen. Næringsklyngens betydning for annet næringsliv dokumenteres således veldig klart.

Uformell organisering

- Personlig tror jeg den uformelle organiseringen vår er en av faktorene som bidrar til at klyngen fungerer så godt, fortsetter Brunvoll. - I motsetning til hva mange kanskje tror så er ikke den maritime klyngen et formalisert samarbeidsforum. Riktignok har vi med oss akademia gjennom høyskolene, og en god pådriver for prosjekter og nyutvikling gjennom Norwegian Center of Expertise ved Kunnskapsparken i Ålesund og den såkalte VRI-satsingen til Forskningsrådet. Men den enkelte bedrift er helt selvstendig. Vi samarbeider når vi kan, og ellers konkurrerer vi.

Et merkverdig faktum som mange av oss i disse bransjene har drøftet i uformelle sammenhenger opp gjennom årene, er at de opprinnelige virksomhetene er skapt av mennesker som kom fra noen få øyer rett utenfor kysten her. Slektsbåndene går på kryss og tvers i fylkets mest suksessrike deler av næringslivet, også utenfor den maritime klyngen. Jeg tror faktisk genene spiller en viss rolle, i tillegg til hva undersøkelser ellers kan opplyse om. Personlighetene har talt mer enn fancy planleggingsmatriser. Disse tingene håper jeg å skrive bok når pensjonsalderen en gang gir meg tid

- Apropos gründerne og utviklingen etter dem; næringslivet i mørefylkene har hatt et til dels fritt forhold til lærebøkene enten vi snakker ledelse, logistikk, produksjon eller nyskaping. Suksessen til den maritime klyngen viser vel at ikke all virksomhet er tatt "på hælen"?

- Vi på Brunvoll, og flere med oss, har nådd en størrelse som gjør at vi ikke kan fortsette med styremøter på "gølvet", nærmest sånn i forbifarten. Men jeg kan ikke gå i produksjonen og gi meg til å snakke om logistikk for eksempel. De ansatte ville ikke skjønt hva jeg snakket om, de er lite opptatt av faguttrykkene. I praksis har vi likevel, alle sammen, bevisste holdninger og prosedyrer for en svært avansert og omfattende logistikk, både for produksjon, og til og fra bedriften.

Forsto ikke

- Aner man at tweedkledd, britisk ekspertise, fra universitetsmiljøene i Cambridge, fikk noe å stusse på her også?

- I høyeste grad. Hos oss opererer vi med to logistikksystemer; "just in time" utenfor bedriftens vegger, mens vi innenfor arbeider på egne premisser, og blant annet gir blaffen i lageroptimalisering. Noen vil muligens oppfatte slike utsagn som flåsete, men vi gjør suksess med "for stort" lager.

- Da kan man vel bare kaste læreboka på dynga, like godt først som sist?

- Langt i fra. Poenget er at alle aktiviteter må tjene helheten. Forklaringen er at Brunvoll har et ettermarked på 30-40 prosent. Tusenlappene renner ut i strie strømmer for et supplyrederi som ikke kan operere fartøyet sitt om vi ikke har reservedeler. Stort lager er derfor en konkurransefordel, og gjør at vi kan håndtere endringer i forhold til kundekrav på en veldig rask og god måte, understreker Dag Brunvoll

Nytt prosjekt

Men tilbake til forskningsprosjektet; har arbeidet munnet ut i for eksempel en "kokebok" for suksess, som andre kan gjøre seg nytte av? Avansert spådomskompetanse er knapt nødvendig for å tenke seg at klyngebedriftene, og næringsliv i alle deler av landet, kunne ha interesse av noen slik. Prosjektleder Oddmund Oterhals svarer på denne måten:

- De undersøkelsene som er gjort til nå er mer som et forprosjekt. Målet var å kartlegge klyngens globale verdikjede, men også virkning på lokalt næringslivet som betjener den.

Identifisering, konkretisering og rubrisering av de faktorene som har skapt denne enestående suksessen er egentlig et veldig omfattende prosjekt i seg selv. Sammen med University of Cambridge forbereder vi et slikt, over fire år, og håper at myndighetene vil bidra med de nødvendige, økonomiske midler.

Vi ønsker å ta med Cambridge fordi de har spisskompetanse og bredde i denne typen forskning. De har altså bidradd med uendelig mye mer enn å være forundret og imponerte over den maritime klyngen hos oss. De har utviklet verktøyer og metodikk som bidrar til å løfte denne typen forskning til et høyere nivå, og som er veldig nyttig for norske akademia å få erfaring med.

Nytteverdien av forskningen er potensielt veldig stor etter som verdenshandelen går ned, og behovet for nybygging av skip, deriblant spesialfartøyer, går ned. Andre skipsbyggingsnasjoner vil helt sikkert melde seg på de markedene der Norge er dominerende i dag, og vi skal dessuten fortsette å bygge vanlige skip også. Kjennskap til markedene og hvordan næringsaktørene skal handle på best mulig måte blir bare mer og mer viktig. Og i den sammenheng kan våre prosjekter vise seg å være midt i blinken, avslutter Oddmund Oterhals.

---------

Forskning med egen VRI

Programmet, Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI), er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner, har vært en vesentlig del av forskningsprosjektet rundt den maritime klyngen ved å bidra med økonomiske midler.

Generelt skal VRI-aktiviteten skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og å knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Regions of Knowledge.

Regionene skal prioritere næringsrettede innsatsområder, og skal innenfor disse områdene mobilisere bedrifter til økt innsats ved å ta i bruk ulike typer virkemidler.

I VRI skjer det samhandlingsaktiviteter mellom bedrifter og FoU-institusjoner. Virkemidler som mobilitetsordninger, kompetansemegling, aksjonsforskning i bedrifter og nettverk, forprosjektstøtte til bedrifter m.m. benyttes.

VRI vil bidra til at regionene øker sitt fokus på forskning gjennom forskningsprosjekt, som regionene selv har tatt initiativ til. Disse prosjektene skal ta for seg forskning med relevans for regional utvikling, herunder innovasjons- og organisasjonsforskning.

------------

Produkter i verdenstoppen

Den maritime klyngen på Møre besto i 2011 av 15 designselskaper, 14 skipsverft, 160 utstyrsleverandører og 17 rederier, samt en havfiskeflåte med 76 fartøyer. Disse sysselsatte i 2010 nesten 20.000 personer og hadde en samlet omsetning på 49 milliarder kroner.

Klyngen på Møre er blant de svært få komplette maritime klynger i verden. Det vil si at klyngen består av bedrifter som dekker alle segmenter i den globale verdikjeden innenfor avanserte marine operasjoner, med operasjoner knyttet til offshore olje- og gassutvinning som dominerende markedssegment.

Aktørene i den maritime klyngen på Møre samhandler med kunder, forskere og konkurrerende maritime miljøer internasjonalt. På denne måten høster de kontinuerlig innspill og erfaring også fra andre bransjer, miljøer og deler av verden.

Dette gjør at de 200 bedriftene i klyngen designer, bygger, utruster og driver verdens største og mest avanserte offshorefartøy, som brukes globalt. På grunn av sin ledende posisjon i verden og høy innovasjonstakt har den maritime klyngen på Møre fått av den norske regjeringen status som Norwegian Centre of Expertise innenfor den maritime bransjen. Klyngen representeres av organisasjonen Norwegian Centre of Expertise - Maritime, eller NCE Maritime.

www.logistikk-ledelse.no © 2012

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!