LOGMA: En logistiker ser over de høye fjelle
En logistiker ser over de høye fjelle
På denne siden i forrige utgave av L&L gjorde vi en spissformulert sveip over endringer i forsyningskjedens rolle, ledelse og utvikling de siste 20 - 30 år. Med våre sosiotekniske briller så vi to forhold som drivende krefter. Det var fremveksten av avansert teknologi for behandling av data og informasjon, samt økt forståelse for flytorientert organisering av logistikkprosessene. Nå ser vi konkret på hva ulike fagmiljøer har som agenda for videre utvikling av forsyningskjeder.
En logistiker ser Soria Moria slott, inspirert av Asbjørnsen og Moe + Theodor Kittelsen. Foto: Wikimedia
Noen lesere har allerede hatt synspunkter på vårt forenklede perspektiv, og i prinsippet er det enighet om hva som har skjedd. Men kan disse historiske kreftene ekstrapoleres og brukes i det å utvikle logistikken videre i tiden fremover? Derfor har vi har sett på hva ulike fora, undersøkelser og meningsmålinger kan indikere om viktige forhold fremover. Men, som sagt, «det er vanskelig å spå, - især om fremtiden», (for å gjenta en språkblomst første gang brukt i det danske Folketinget i 1935).
Hva kan APICS tilby?
APICS, The Association for Operations Management, har et bredt utvalg av faglig stoff. Noe vil nysgjerrige logistikere absolutt ha glede og nytte av å lese, (se nettsider). Mellom annet fant vi der en gående diskusjon om hvilke forhold som er viktige for å besitte en forsyningskjede i verdensklasse. En nettdiskusjon vil gjerne bli mer springende enn strukturert i sin form og logikk. Men etter beste evne har vi prøvd å tolke og gruppere de ulike synspunktene fra globalt spredte bidragsytere slik:
Her er litt av hvert å gripe tak i. Det kan for eksempel være interessant å benchmarke din egen forsyningskjede med disse påståtte forutsetningene for vellykket logistikk.
Hva kan Gartner Group tilby?
I disse dager arrangerer Gartner Group sin årlige Supply Chain Management konferanse i London. Eia var vi der, men det er ikke oss forunt, - denne gangen. Men de valgte temaene er verdt å legge merke til. Det er slett ikke ulikt det som er nevnt ovenfor. Rent pedagogisk og praktisk er der en inndeling i fire temaområder.
Det er for det første foredrag og diskusjon vedrørende forsyningskjedens strategi og planlegging hvor usikkerhet og risiko, kundesegmentering og kundeverdier, optimalisering av ressursallokering og kompetanseutvikling.
Videre er det et temaområde hvor kunde og kundeservice i vidt forstand er i fokus. Det gjelder kundeverdier og - lojalitet, produktsortiment, ordreflyt og samordning i bruk av multikanaler, servicegrad og distribusjonsmønstre.
Det er videre et temaområde for sourcing og produksjon. Den klassiske beslutning om hvorvidt kjøpe i et globalt marked eller produsere i egen regi trekkes frem. Der er eksempler på hvordan ledende bedrifter utmerker seg ved å balansere og utnytte risiko, fleksibilitet, kostnader og ledetider til det beste i de to scenariene.
Endelig er det et temaområde for hvordan informasjonsteknologien kan understøtte styring og effektivisering av forsyningskjeden.
Et svar på hvorfor og hvordan utnytte IT?
En faktor som har påvirket mulighetene i styringen av forsyningskjeder er, som tidligere nevnt, økt bruk av tilgjengelig informasjonsteknologi. Hva er vel mer naturlig enn å besøke KAN Econas årlige konferanse om ERP-systemer, nå senest kalt forretningssystemer. Referat og omtale av konferansen er å finne i forrige utgave av L&L.
For vår del festet vi oss spesielt ved to utsagn som de viktigste på hele konferansen. Det ene utsagnet var at enhver virksomhet bør ha en klar formening om det skal anskaffelses et forretningssystem. Hva er formålet. Det andre utsagnet var at det å anskaffe et nytt forretningssystem er og blir et ledelsesansvar som ikke kan delegeres. Ikke to radikale utsagn, men verdt å gjentas i en forsamling med 200 deltagere. Konferansen ga som seg hør og bør en grundig beskrivelse av de ulike systemene og leverandørene av disse. Mye ble sagt om hvilke teknologiske trender som driver systemutviklingen, hvordan velge riktig system og implementere i samarbeid med riktig leverandør. Men vi må tilstå vi forventet mer fokus på fase tre, nemlig hvordan utnytte det valgte og installerte forretningssystemet. Det er en kjensgjerning (?) at også ERP/forretningssystemene modnes over tid og følgelig blir mer og mer like i sin iboende struktur, logikk og funksjonalitet. Systemenes påståtte bransjetilpassede preferanser og særegenheter viskes ut.hvorfor
Paradoksalt eller ikke, i dag kan vi se at helt virksomheter velger samme system for å ivareta transaksjonene og planleggingen innen forsyningskjeden, samtididig som virksomheter velger forskjellige systemer. Og alle mener de har valgt riktig, hvilket de også sikkert har gjort. Derfor savnes en konferanse som belyser hvordan bruk og utnyttelse av IT i form av kan skape kontinuerlige og synlige forbedringer i forsyningskjeden?ulikeidentiskeforretningssystemerforretningsmessige
Hvordan er så beslutningstakernes innstilling til systemer og deres leverandører?
IT-sjefenes ønskeliste
Det er populært og enkelt å spørre, som for eksempel: « Hva er dine viktigste faktorer ved valg av system og systemleverandør»? Vi fant en slik undersøkelse med svar fra intet mindre enn 216 beslutningstakere i USA, Storbritannia, Tyskland og Sverige, en undersøkelse i regi av systemleverandøren IFS. IT-sjefer er sterkt representert i undersøkelsen, så rangeringen presenteres som IT-sjefenes ønskeliste:
En interessant, men ingen overraskende rangering. Den levner ingen tvil om at dette er IT-sjefenes ønskeliste. Rangeringen gjenspeiler ønsket om valg av et greit system som lar seg innføre ved hjelp av greie leverandører. Greit nok, men avspeiler lite fokus på hvor, hvordan og hvorfor skal komme på investeringen som systemet i realiteten betyr.avkastning
Et balansert utsagn fra en IKT-sjef
Som nok et innspill til innføring av forretningssystemer tillater vi oss å sakse fra hadde følgende gullkorn i et intervju: "Legg ressurser i å kartlegge de viktigste parametere for markedsrelasjoner og salg, produksjonslogistikk og den eksterne logistikken. Prioriter disse i forhold til bedriftens kjerneverdier. Utfra en god oversikt på hele verdikjeden settes ned noen alternativer for effektiv modellering og bestem hvor og hvordan programvare skal implementeres. Slik kan du faktisk komme veldig langt med relativt enkle systemløsninger. Men på områdene som differensierer din bedrift fra andre kan og bør man gjøre noe spesielt".forrige utgave av L&L hvor IKT-sjef Geir Balsnes i Ekorneskonsernet
Opprop fra LOGMA
Vi forstår utsagnet som en tro på at suksess er et resultat av to forhold, nemlig både å forbedre de faglige og organisatoriske prosessene og utnytte systemteknologien på en pragmatisk måte. Det avledede spørsmål er hvorvidt dette er et tema som engasjerer mange de mange LOGMA-medlemmene, og er det et tema som bør løftes frem i medlemsmøter for utveksling av erfaring og diskusjon? Vi ser frem til innspill og synspunkter. Her gjelder det å få perspektivet.
-------
LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.
LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.
LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.
LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer. For nærmere opplysninger se.www.logma.no
Redaktør for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er.Øyvind Engen
www.logistikk-ledelse.no © 2012
