TINE skal forbedre resultatet med 750 millioner: Logistikk og verdikjede skal møte behovene bedre
Logistikk og verdikjede skal møte behovene bedre
Samvirkegiganten TINE omstrukturer og setter seg nye og ambisiøse mål for resultatforbedring - hele 750 millioner i løpet av 2015. Og da må hele verdikjeden, med tilhørende logistikk fornyes. - Behovene i markedet og hos leverandørene skal møtes bedre, sier en av de sentrale personene i verdikjedestyringen, Terje Bye, leder for den nyopprettede gruppen, Metode og utvikling i TINE Verdikjedestyring.
Logistikkmedarbeidere på konsummelkanlegget og lageret til TINE Midt-Norge på Tunga, nord for Trondheim. Her står operator, Lillian Saur (t.v.), avdelingsleder Kristin Meyer og fagleder, Åshild Kjærvik. Foto: Nils Erik Langva
Nils Erik Langva
Fra tid til annen stiller enkelte spørsmålstegn ved bondesamvirkets vilje til omstillinger. Er for eksempel TINE like lette i steget på veien mot endringer og nyordninger som skrevet i varedeklarasjonen for flere av produktene deres?
Ikke fakta
- Jeg er jo kjent med synspunkter som kan være litt kritiske. Men jeg er av den oppfatning at disse skyldes en sammenblanding av synspunkter om TINEs dominerende posisjon i markedet, og våre kunde- og leverandørforhold, sier, Dag E. Gotteberg Haartveit. Han er en av dem som har begynt i den nye gruppen, Metode og utvikling.
- Siden jeg ikke har vært lenger enn vel et halvt år i Tine tar jeg meg knapt nær av den slags. Etter min erfaring med bedrifter i andre bransjer er vi i TINE i stor grad fleksible og tilpasningsvillige i forhold til våre leverandører og kunder. Jeg vil understreke, at når det kommer til kunder, er TINE kåret til "Årets Dagligvareleverandør" to år på rad av de norske kjedene.
På kundenes premisser
Etter hans oppfatning har TINE lagt seg på en linje hvor de er fleksible i forhold til sine leverandører.
- Fleksibiliteten i forhold til våre kunder går faktisk på bekostning av kostnadseffektiviteten. TINE Verdikjedestyring er opprettet for å kunne opprettholde fleksibiliteten ovenfor våre kunder, og levere produkter med bedre servicegrad, samtidig som kostnadseffektiviteten vår bedres og gjør oss i stand til å møte et stadig mer kravstort marked.
Gotteberg Haartveit kommer fra en forskerstilling hos SINTEF. Der jobbet han blant annet med det store prosjektet MatID, som tidligere i år var omtalt her i Logistikk & Ledelse. Reportasjen omhandlet lageret til TINE lokalisert på Heggstadmyra på Heimdal utenfor Trondheim, og fortalte om hvordan det, i samarbeid med COOP, var igangsatt Nordens første automatiske varemottak basert på RFID.
Er i prosess
Leder for en nyopprettede avdelingen for Metode og utvikling i TINE Verdikjedestyring, Terje Bye, møter vi ved Tines sentrallager Heimdal, ikke langt fra det store kjøpesenteret, "City Syd".
Sammen skal vi drøfte nærmere på konsernets omfattende nyorientering for logistikken, med et bredere perspektiv for øye.
Sentrallageret forsyner markedet med rundt regnet 50 000 tonn TINE-produkter. Målt i omsetning er dette landets største for selskapet. Produksjonen består av revet ost, skivet ost og ost pakket i stykker. Men, ingen "seigoster" å øyne i noen himmelretning, sier de her. For de mener seg kompetente på effektiv produksjons- og transportlogistikk. Ja, nærmeste hva det skulle være i den sammenheng, og som anstår seg et anlegg av denne viktighet og størrelse.
- Nå er det behovsdrevet logistikk som gjelder. Etter at TINE i 2001 vedtok å organisere seg etter konsernmodell så har vi kontinuerlig jobbet etter visjonen å være Norges viktigste verdiskaper, sier Terje Bye. - Vi er ennå i prosess, og forsetter med en lang rekke implementeringsoppgaver i forholdsvis lang tid. Men vi har etablert kvalitetssikring som er forankret på konsernets aller høyeste nivå og i de styrende organer. Slik sikres at vi hele tiden følger de mest effektive og korrekte mål i handlingsplanene.
Mange nyheter
I et større konsern, med omfattende nyorganisering ført inn i Gantt-skjemaene og på planblokka til den enkelte medarbeider, så kommer nyheten nærmest rutinemessig på rekke og rad. Bye oppsummerer slik:
Om bak disse punktene ligger disse realitetene, ifølge Bye:
- Tilførselen av ressurser og kompetanse er veldig omfattende prosjekter fordi vi snakker om nyansettelser, der vi delvis henter inn ekspertise utenfra. De nye som kommer inn tilfører oss friske synspunkter og vinklinger, som vår organisasjon må vurdere og venne seg til. Samtidig skal de nye medarbeiderne gjøre seg kjent med de særegenheter, og generelle forhold, som ligger fast for anleggene våre, verdikjeden, eierstrukturen, kort sagt, organisering av hele meierisektoren og landbrukssamvirket.
I den nyopprettede avdelingen har vi hentet inn folk med bakgrunn fra logistikklinjen på Høgskolen i Molde og NTNU, men også ekspertise fra logistikkmiljøet på SINTEF her i Trondheim, og som vi ofte har jobbet veldig tett sammen med.
Under lupen
Bye forteller videre at hele verdikjeden til selskapet er lagt under lupen.
- Dermed ble vår helt nye avdeling grundig evaluert før den ble etablert. Alt skjer i tett samspill med meierisamvirkets utviklings- og fornyingsprogram, STYRK.
Vår avdeling har i særlig grad sett på alle sider av logistikken på landsdekkende basis. For øvrig er meningen at vi skal jobbe med hele landet som underlag.
En av konklusjonene er at vi ikke ville kunne forbedre den totale logistikk eller produksjon, og heller ikke gjøre best mulig bruk av kompetanse til våre nye medarbeidere, uten ny programvare.
Amerikansk løsning
Da valget skulle gjøres for nytt optimaliseringsverktøy falt valget på amerikanske Supply Chain Guru, som leveres av Llamasoft. I forkant ble det kjørt en omfattende utvelgelsesprosess, hvor TINE jobbet tett med eksterne konsulenter for å finne riktig løsning. Under årets "European Supply Chain & Logistics Summit 2013" i Berlin ble det av leverandøren presentert flere bedriftscaser som bekreftet at vi hadde valgt riktig løsning.
I følge Terje Bye har de valgt en løsning som har tatt deler av den amerikanske matvareindustrien, så å si med storm, og således er i ferd med å bli implementert hos mange av de store aktørene i USA:
- Er programpakken god nok for verdikjedene og logistikken der borte, så kan vi i utgangspunktet anta at løsningene kan være verdt å titte nærmere på for oss også.
Optimale løsninger
TINE har en kompleks verdikjede, hvor markeds-, produksjon- og produkt-karakteristika trekker i ulik retning.
- For finne optimale løsninger for hele verdikjeden må mange variabler sammenholdes og avstemmes. Vi har nå et verktøy for å modellere disse og finne optimale løsninger. Det gjenstår fortsatt arbeid med å forbedre informasjon som verktøyet skal benytte, men vi er nå i god prosess på dette området, sier Bye.
På nye area
Deltagelsen på "European Supply Chain & Logistics Summit 2013" er i følge Bye bare ett eksempel på betydningen av at TINE utvikler seg også gjennom deltagelse på nye arenaer.
- Et annet, som kan nevnes er, at TINEs satsning på verdikjedeoptimalisering ble gjennomgått i en presentasjon jeg gjorde ved en såkalt ekspertpresentasjon på "600Minutes Supply Chain". Dette var en større konferanse, som ble arrangert i Oslo, den 19. november.
Alle deltagerne var bedrifter med omfattende og avansert logistikk og verdikjede, og blant de største i landet. Mange av dem inngår i internasjonale verdikjeder, og logistikksystemer over landegrensene.
Fordelene for oss ved å være del av denne typen nettverk er åpenbare, etter min mening. Gjennom å bidra får vi tilbake diskusjoner og kanskje korrigerende forslag til egne tanker og prosjekter, samtidig som vi henter inspirasjon fra flere av de beste til videre utvikling av egen verdikjeden, sier Bye.
- Det er ikke bare å komme her og komme her. Nå er TINE på vei mot virkelig slagkraftig logistikk, mener Olga Sergeeva (t.h.), som kommer fra logistikklinjen ved høyskolen i Molde og Martine Gran, som kommer fra NTNU. De er med i den nye avdelingen for Metode og utvikling, som ledes av Terje Bye. Og da er det han som rimeligvis smiler fornøyd, helt til venstre. Fotos: Nils Erik Langva
Eier og leverandør
- Bonden, som er både eier og leverandør til TINE, er ikke nødvendigvis IT-nerd. Disse brukerne har behov for dataverktøyer som er intuitive, og dermed lett forståelige.
Samtidig må IT-løsningene være effektivitetsfremmende for dem med veldig høy kompetanse. De skal bruke dem i en veldig følsom og svært avansert logistikk, og i verdikjeden for øvrig.
På alle de nevnte områdene følte vi at amerikanerne leverte et produkt, som rett og slett ingen andre kunne konkurrere med.
Kontinuerlig oppdatert
- Dere har listet opp nye arenaer. Nå er det vel slik at landbrukssamvirket ikke akkurat menger seg med næringslivsfiffen på de mest hippe næringsarenaene, kommenterer vi. - Langt på vei har man dessuten brukt "heimeavla" ekspertise. Landbrukets serviceinstitusjoner, og mer enn omfattende konsulentarmé, har jo tatt seg av alt fra arkitektløsningene på egne bygg, til kvalitetskontroller og foredragsvirksomhet på landsbygda. Åpnes det nå opp for friske pust utenfra?
- Jeg tror vi kan slå fast at slike fordommer mot landbrukets bedrifter og selskaper ikke har så mye med hverdagens realiteter å gjøre, svarer Bye.
Her får han antageligvis støtte fra dem som vil påpeke at har meierisamvirket kontinuerlig har oppdatert seg med moderniseringer og nye løsninger - produksjon, logistikk og forretningsdrift ikke unntatt. Helt fra starten av Den norske Meieriforening på 1880-tallet.
- Men det skal ikke nektes for at vi nå åpner oss i enda større grad mot aktører og løsninger fra helt andre sektorer, og føler dette som en naturlig utvikling. Ingen behøver å bli overrasket over å møte våre folk på konferanser der TINE til nå har vært fraværende. Takket være denne holdningen har vi i dag en dataløsning vi ellers kanskje ikke hadde blitt kjent med på rett tidspunkt, avslutter Terje Bye.
---------------------
Ny politikk og nye krav presset frem ny organisasjon
Når det gjelder effektiviseringene og de planlagte resultatforbedringene, som er omtalt blant annet innledningsvik, har TINE satt i gang et eget og omfattende program for alle ansatte, på alle nivåer. STYRK, som er tittelen på programmet skal legge hele TINE under lupen. Men, som det heter på konsernets egne websiden:
- Det foreligger i dag ingen konkrete planer om nedbemanning, men vi kan ikke utelukke at dette vil kunne bli utfallet av dette arbeidet. Da vil eventuelle berørte medarbeidere bli omfattet av TINEs omstillingsordninger som enten gir nytt arbeid i TINE eller hjelp og bistand til nytt arbeid utenfor TINE
Konsernmodellen ble vedtatt på årsmøtet for Tine Norske Meierier i Stavanger i april 2001. Styret i Tine Norske Meierier vedtok allerede i 2000, enstemmig, at meierisamvirket skulle samles i ett konsern med regionale datterselskaper. Den gang besto samvirke på melkesiden av 10 meieriselskap og TINE Norske Meierier.
Årsmøtet i Stavanger vedtok at nye TINE fortsatte skulle være organisert som et samvirke, og konsernet eid direkte av melkeprodusentene. Det ble vedtatt at konsernmodellen skulle innføres, med ett morselskap som eier av fem regionale datterselskaper. De fem regiondøtrene er blitt egne juridiske enheter og har egne styrer.
Oppgavene til morselskapet skal hovedsakelig være av strategisk og koordinerende art, mens operative oppgaver knyttet til meieridrift legges til regiondøtrene. Fellesfunksjoner er samlet og lagt dit det er mest effektivt for hele organisasjonen sett under ett.
Før omorganiseringen ble bestemt var det i sving et eget organisasjonsutvalg, som la frem disse premissene bestemmende for omorganiseringene:
Tine har røtter tilbake til dannelsen av Den Norske Meieriforening i 1881. Før det, var Nord-Europas første andelsmeieri, Rausjødalen meieri, blitt etablert i Tolga i Østerdalen i 1856. Norske Meieriers Eksportlag ble opprettet i 1928, skiftet i 1942 navn til Norske Meieriers Salgssentral og i 1984 til Norske Meierier. Tine-navnet ble i 1992 innført som varemerke for meierisamvirket, som fikk navnet Tine Norske Meierier, fra 2002 bare Tine, samtidig som samvirket ble organisert som et konsern.
---------------
Automattruck for bedre miljø
På Tunga i Trondheim, der TINE Midt-Norge har sitt konsummelkanlegg, har de to autotruckene Biola og Cultura sørget for både effektivisering og færre trettende oppgaver for de ansatte.
Automattrucken, Biola, henter på tilbringerstasjonen for å sette pallen til mellomlagring i pallereoler, åtte-ti meter unna. Dette utgjør den faste ruten dens, som tidligere ble oppfattet som ikke spesielt spennende eller utfordrende da de ble manuelt betjent. Fotos: Nils Erik Langva
Mange virksomheter taler svært så smukt om de ansatte, og som det gjerne heter: Vår viktigste ressurs. I noen tilfeller øynes ikke praktiske konsekvenser av slike utsagn, hvor lang man enn kaster blikket. Annerledes på Tunga i Trondheim, der TINE Midt-Norge har sitt konsummelkanlegg:
- Her har konsernet investert i to semi-automatisert trucker. Konsernet har en uttalt personalpolitikk som krever at vi skal legge til rette for å unngå repeterende, trettende, manuelle oppgaver, blant annet. Anskaffelsen er derfor ikke utelukkende begrunnet ut fra effektiviseringshensyn, men vel så mye for å skape bedre arbeidsmiljø, sier Terje Bye.
Åshild Kjørvik, som er fagleder i TINE distribusjon, og stasjonert ved anlegget på Tunga, understreker også dette poenget. Lillian Saur har som oppgave, blant annet å overvåke trucken, og hun sier at de nær 500 timene den har vært i sving har vært henimot problemløse, om en ser bort fra de ting man vanligvis treffer på ved innkjøring og utprøving av nye systemer. Alt i alt har de to truckene, passende nok døpt, Biola og Cultura, sørget for både effektivisering og færre trettende oppgaver for de ansatte.
BT Autopilot er en ledestabler av standard type, men utstyrt med lasernavigasjon og styringsenhet. Fagleder Kjørvik påpeker at laserstyringen gjør at man ikke trenger slynger i gulvet, slik det er mest vanlig. I det hun peker på en av de manuelle truckene, sier hun:
- Her er ikke veldig mye plass å bevege seg på, selv om vi har hatt omfattende utbygginger på Tunga i siden 2009, og således har fått fire tusen kvadratmeter mer til disposisjon.
Selv om automattrucken ikke går mer enn åtte, ti meter mellom hentestasjonen for ferdige produkter, til mellomlagringsplassen med hyllereoler, så er det likevel slik at truckene stadig kan skumpe borti ett eller annet. Men se bare på en av de manuelle truckene, så har de faktisk flere merker skraper etter sammenstøt enn de to automattruckene våre.
Automattruckene er levert av Toyota Material Handling Norway, mens programvaren, Warehouse Management Systemet, som omfatter hele det utbygde plukk- og automatlageret er fra Swisslog, som er en av de store aktørene på global basis.
På tunga er det innom 400 artikler, får vi videre vite. Rundt seksti prosent er egen produksjon, mens de øvrige artiklene kommer fra andre anlegg TINE har, eller som konsernet omsetter for har i lager og distribuere på vegne av andre.
www.logistikk-ledelse.no © 2013
