Verdikjeden for ferske matvarer revolusjoneres

- Kunden glemmes for ofte som verdikjedenes viktigste ledd, sier Jan Endre Vartdal, adm. direktør og eier av Vartdal Plast i Ørsta kommune på Sunnmøre. Sammen med matforskningsinstituttet Nofima har han og medarbeiderne tenkt utenfor boksen - med utgangspunkt i en fiskekasse Og ved hjelp av et nytt konsept spår han revolusjon i verdikjeden for ferske matvarer. Til glede for nettopp kundene.

- Nye muligheter, med vårt nye konsept, hevder administrerende direktør, Jan Endre Vartdal.

Nils Erik Langva

Vartdal påpeker at ferske matvarer holder seg ferske lenger i den nye kassen. Markeder med lange forsyningslinjer innebærer fare for kvalitetsforringelser. Han mener disse nå langt på vei er overvunnet.

- Konseptet forenkler dessuten transportlogistikken, påpeker han.

Vartdal Plast vil bidra til kraftig endring og opprusting i verdikjedene for ferske matvarer, og gjøre videreforedlingen mer lønnsom. De tilbyr et konsept, som kan hoppe over de utenlandske leddene i verdikjeden. Nå mener de å legge de til rette for viderefordeling nær sagt hvor som helst her hjemme.

Matvarene skal forbli ferske selv om veien i transportlogistikken er lang. Det innledningsvis nevnte fiskekasse-konseptet kaller bedriften selv en superkasse.

Den varslede omveltning gjelder i prinsippet alle typer ferske matvarer. Men i første omgang satser Vartdal Plast på forpakninger for fersk laks. Konseptet ble lansert på en sjømatmesse i Belgia for et par måneder siden. Der presenterte bedriften og matforskningsinstituttet, Nofima, en gassutviklet pute som legges i spesialproduserte kasser, eventuelt begre, av styropor.

Selv om den nye kassen inneholder konserverende gass oppstår ikke utbulende forseglinger, som skaper problemer under transport.

Det nyutviklede systemet med kassen og puten for konserverende gassinnhold, er gitt navnet "Superfresh", og er designet for at produktene kan gå rett i butikkens kjøledisker. Utformingen og størrelsen kan dessuten være slik at kunden uten nevneverdige besværligheter kan putte den rett i handlekurven sin.

Forbrukerpakning først

I første omgang satser Vartdal Plast på å markedsføre nettopp forbrukerpakningen, som er tilpasset porsjonsstykker av fisk. Senere kommer en større transportkasse, som, etter bedriftens mening, er velegnet til eksport, gjerne av hel filet for eksempel.

- Verdens første fiskekasse i styropor ble funnet opp av min bestefar i 1964, og ble satt i produksjon i familiebedriften han etablerte. Mange funderte på om kassen var tett nok. De skulle vært med på min første jobb i bedriften, som faktisk var å bore hull i kassene, slik at smeltevann fra isen, som fisketilvirkerne fylte rundt fisken, kunne renne ut, forteller Jan Endre Vartdal. - Da vi skulle gå videre med nyutvikling av kassen for noen år siden, begynte vi med å avdekke kundebehovene. Ikke bare for dem som handlet med oss, men også for kundenes kunder, som i mange tilfeller er forbrukerne. Målet var å finne fellesnevnerne gjennom hele verdikjeden. Denne tenkemåten krevde at vi ofret mer oppmerksomhet på sisteleddet, nemlig kundene i butikken.

Felles for alle gruppene i verdikjeden er ønske om ferskest mulig råvare. Vårt konsept holder laksen fersk i opptil 20 dager ved lagring ved lav temperatur (pluss 1 grad). Fordelen er at tiden som salgsvare er forlenget, noe som er av største viktighet for eksportører. Disse tilbys muligheter som ikke har vært til stede tidligere.

Fjerner et ledd

Fordi fiskens friskhet holder seg så lenge kan et helt, fordyrende omsetningsledd fjernes, nemlig videreforedling i utlandet. Produktene kan nå gjennomgå produktforbedringene her til lands, selv om veien til markedene er lang. De økonomiske gevinstene er formidable, i følge direktør Vartdal:

- I denne sammenheng trenger jeg kanskje ikke gjøre annet enn å peke på sushimarkedet for å illustrere mulighetene. Dette er verdens raskest voksende matvaremarked.

Maten som kastes i USA og Europa i dag kan fø tre ganger jordas befolkning. Om vi kan være med på å eliminere litt av den maten som kastes i verden, så snakker vi om vinn-vinn-situasjoner på flere måter, etter min mening.

- For laks kan man altså oppnå god kvalitet og holdbarhet i opptil 20 dager, ved konstant lav temperatur, på en plussgrad, eller minst 10 til 12 dager ved fire plussgrader, forteller seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen ved matforskningsinstituttet, Nofima.

Bakepulver og sitronsyre

Den utviklede løsningen legger til rette for behovs- og markedstilpassede forpakninger, til ulike produkttyper, og for ulike størrelser og pakkemetoder. En spesiell pute, eller emitter som er den faglige betegnelsen, legges i kassene.

Ellers dagligdagse ingredienser, som vanlig bakepulver, og sitronsyre, er de ingrediensene som er forseglet inne i emitterputen. Stoffene danner CO2-gass i forpakningen som følge av frigjøring av den naturlige fukten i matvarene.

Vartdal Plast har inngått samarbeid med den svenske bedriften Cellcomb Foodpads AB, som har fått ansvar for produksjonen av emitteren. Vartdal Plast beholder alle markedsrettigheter, og produserer kasser og andre typer beholdere, som emitterputen skal legges i.

Kvalvåg Pettersen har hatt ansvaret for forskningen som har ført frem til emitteren, som allerede er satt i produksjon.

Bleie i kassene

Også i dag har emballasje, som brukes til frakt av blant annet fersk fisk, en absorbent, eller en "bleie" som legges i bunnen av kassen eller andre forpakninger. Denne løsningen er "passiv" fordi den ikke gjør annet enn å suge opp fuktigheten råvarene avgir. Den nye emitterputen er en aktiv bestanddel fordi virkestoffene den inneholder er grunnlaget for de kjemiske reaksjonene, som altså kan bidra til å øke holdbarheten.

Emitterputen har følgelig to hovedformål. Den skal suge til seg fukten, slik en vanlig fukt-absorber gjør, men den skal i tillegg produsere "bakteriehemmende" CO2. Gassen sikrer ferskheten ved å redusere vekst av en del uønskede bakterier, som forårsaker forråtnelsesprosesser.

Tilsetting av gass er ikke noen ny metode for å bevare ferskhet i matvarer. Gassene som benyttes, har i mange tilfeller CO2 som dominerende bestanddel. I dag er den vanlige metoden at gassen pumpes inn i selve forpakningen. Dette skjer på selve produksjonslinjen, rett før forpakningen forsegles.

Problemet er at denne, og andre metoder, manglet de ønskede justeringsmuligheter for gasstilsetting, både i forhold til produkt og til størrelsen på forpakningen. Det nye konseptet ivaretar dette, ved at ingrediensene i emitterputen kan tilpasses begge disse parameterne.

Dette systemet er "levende", noe som innebærer at produktet kan forbruker oksygen, og ta opp CO2 fra omgivelsene inni pakningen. Samtidig vil det være transport av gasser fra omgivelsene, gjennom emballasjematerialet, og inn i pakningene. Alt dette gjør at gassmengden og gass-sammensetningen rundt produktet endrer seg i løpet av lagringstiden. Dette kan påvirke produktkvaliteten, og pakningen vil endre utseende.

Ikke universelt

- Denne fremgangsmåten, der man benytter en gitt gassmengde ved pakketidspunktet, er ikke utelukkende positiv. Blir dette for lite gass hemmes bakterieveksten i relativt liten grad, mens for mye gass kan vise seg å ha uheldige konsekvenser for utseende og smak, påpeker Kvalvåg Pettersen.

For mye gass resulterer gjerne i at forpakningene buler ut, noe som gir økte fare for at forseglingen av beholderens "plastlokk", eller overfyll, brytes, eller at det lettere utsettes for stikkskade, og slipper ut gassen på den måten. Forpakninger som buler har negative konsekvenser under stabling, de er ustabile under transport, forskyves lettere, med større sannsynlighet for skade før varene når markedene.

- Alle disse negative sidene er eliminert med "Superfresh, sier Kvalvåg Pettersen. - Tilpasningene i det nye konseptet skjer, blant annet, ved å regulere mengden av bakepulver, sitronsyre i emitterputen. Dernest er større eller mindre areal på putens overflate viktig. Tykkelsen på emitterputen er ikke ulik andre fuktabsorberere. Likevel oppnås tilpasset CO2-produksjon, og tilstrekkelig oppsugingsevne.

Væske og pH-verdi

Hvor mye av blandingen som forsegles i emitterputene, under produksjonen av dem, bestemmes blant annet på bakgrunn av pH-verdien i matvarene som skal pakkes, og hvor mye væske som blir frigitt etter pakking.

Kvalvåg Pettersen presiserer tre punkter som viktige når mengden av pulver skal bestemmes:

Hun understreker videre at pakkemetoden vil få stor betydning for transportlogistikken. I denne sammenheng peker hun på at optimalt forholdet mellom gass og produkt, såkalt g/p-forhold er 3:1 for fisk.

Hensikten med så stort forhold er rett og slett å sikre nok gass. Det nye konseptet gir imidlertid mulighet for å endre forholdet til 1:1. Mindre gass å frakte, men desto mer matvare, en endring med stort og positivt potensiale, mener seniorforskeren.

Ubrutt kjølekjede

Emitteren eliminerer ikke behovet for lave temperaturer, men den kan bidra til at kvalitetsforringelsen skjer langsommere siden veksten av en del bakterier hemmes.

- I kombinasjon med vårt produkt Gel-Ice vil en kunne få en ubrutt kjølekjede, sier Jan Endre Vartdal. - Jeg vil også understreke at fiskeprodukter nå kan transporteres sammen med andre tørrvarer. I tillegg er det helt nye i logistikken at egne termovogner ikke er nødvendig lenger for disse produktene. De økonomiske besparelsene er store av disse årsakene også. Fremdeles transporteres mye fisk i kasser med is, som medfører større volum og ekstra vekt. Tenk bare på ekstrakostnadene ved flyfrakt.

- Hvordan kom dere på idéen?

- Gjennom omfattende diskusjoner, som ikke nødvendigvis var like målrettede eller krystallklare hele tiden. Du vet, vi sitter her inne på ei fjellhylle på Vartdal. Kreativitet og innovasjon er kanskje vakre honnørord, men for oss er de knallharde og livbetingende realiteter for en bedrift som er lokalisert til de grader i utkanten. Ligger vi ikke foran er det slutt. Så her er det lov å komme med forslag og ville idéer i alle sammenhenger og til alle tider. Vi prøver likt og ulikt, i stort tempo. Og når vi bommer er det ikke verre enn at vi bare har brukt et par kroner på å forsøke oss. Før eller siden får vi til noe.

- Men hva med ferger, telehiv, rasfare og andre fortjenestehemmende uleiligheter for næringslivet på Nordvestlandet?

- Slutt og klage, finn heller løsninger, er mitt syn. Transportlogistikken fra kommunene rundt omkring her er naturligvis et kapittel for seg, med mange typer vansker og utfordringer som resultat. Vi har valgt å ha vårt eget transportfirma, med 45 vogntog for å sikre best mulig kundeservice.

- Men frakten og dens tilhørende problemer må dere vel kunne laste over på andre. Ingen ting er vel mer bakstreversk i outsourcingens tid, enn integrert selskapsstruktur?

- Det er Apple, Samsung og Vartdal Plast som går mot strømmen, da. Vi klarer oss rimelig bra alle tre, faktisk.

----------

Matforskningsinstituttet Nofima har 400 ansatte og en omsetning på 500 millioner kroner. Instituttet leverer forskningsbasert kunnskap som gir økt konkurransekraft i matproduserende næringer, og bidrar til økt matsikkerhet og produksjon av sunn, trygg og velsmakende mat. Selskapet har hovedkontor i Tromsø og er lokalisert på Ås, Stavanger, Bergen, Averøy og Sunndalsøra.

Nofima AS er eid av: Staten ved Fiskeri- og kystdepartementet (56,8 prosent), Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning (33,2 prosent) og Akvainvest Møre og Romsdal AS (10,0 prosent)

Vartdal Plastindustri AS er et hundre prosent familieeid selskap som produserte verdens første ferskfisk kasse i EPS. Bedriften er 52 år, og har seks heleide og deleide selskap innen produksjon av næringsemballasje, byggeisolasjon og teknisk emballasje langs norskekysten fra Helgeland i nord til Stavanger i sør.

Bedriften har fra starten hatt kontinuerlig fokus på produktutvikling med en klar intensjon om å kunne bidra til å utvikle kostnadseffektive emballasjeløsninger som sikrer norsk fisk toppkvalitet, helt fram til sluttkunden "world wide".

Seniorforsker ved Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen, har hatt ansvaret for forskningen som har ført frem til emitteren, som allerede er satt i produksjon. Foto: Kjell J. Merok / Nofima

www.logistikk-ledelse.no © 2013

2013_ma1306_3B.jpg

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!