Må vi virkelig bygge nye forsyningskjeder?

Glem alt om å optimere dine eksisterende kjeder. De må rives for å struktureres og bygges opp helt på nytt. Den kunnskap og erfaring, de metoder og verktøy som logistikkmedarbeidere har ervervet de siste 15 - 20 år vil være utilstrekkelig de neste 10 - 15 år. I fremtidens marked vil forbrukernes behov sette nye spilleregler for fleksible forsyningskjeder på en langt sterkere måte.

Helhetsperspektivet på forsyningskjeden vil for logistikkledere være en fundamental forutsetning, og det fremste verktøy for å innfri denne forutsetningen er riktig bruk av den til en hver tid tilgjengelig informasjonsteknologi. Illustrasjon: Crestock

Øyvind Engen

Hvorvidt dette er sannferdige profetier eller bare et utslag av utopiske lysglimt i frykt for at et tiltagende deprimerende høstmørke skal senke seg over vår logistiske tankesfære, skal være usagt. Men det som kan sies er at dette er ord som er formulert av Chief Scientist Jeff D. Tew, leder av et av utviklingssentrene ved Tata Consulting Services, en del av konglomeratet Tata Group som omfatter 276.000 medarbeidere innen IT og forretningsrådgivning. Han begrunner det blant annet med at strukturen i mange eksisterende forsyningskjeder er et resultat av oppkjøp og fusjoner, og hvor optimering etter beste evne ikke har vært eller er tilstrekkelig. Fremtidens forbrukere og kunder vil forvente presise forsyninger ekstremt tilpasset ulike gruppers ønsker og behov. Det vil i praksis medføre mange differensierte kjeder med forskjellige servicenivå og strukturer. Hans mantra er at fleksibilitet og dynamikk må være målet innen forsyningskjeden fremfor å tilstrebe en stabilitet som egentlig vil forbli en illusjon.

Logistikk på kortere sikt

De færreste av LOGMAs medlemmer, og for så vidt andre logistikkledere, har rammevilkår i sin arbeidssituasjon som rettferdiggjør en planhorisont med tiltak 10 - 15 år fremover. Årets budsjett, kvartalsresultatet og i verste fall dagens leveringssituasjon, er fenomener som kan gi sene kvelder i det nevnte høstmørket. Men likevel, det er grunn til å se frem til mange lysende aktiviteter innen logistikkmiljøet. Akademia forsker, konsulenthusene veileder og virksomhetene realiserer. Alle vil prestere, forbedre og skape gevinster. Mer konkret, hva er siktebildet på kortere sikt innen logistikk? Vi har prøvd å gjøre noen personlige refleksjoner om fremtid ut fra samtaler med utvalgte nøkkelpersoner, lest intervju og uttalelser fra andre og studert oversikt over kurs, foredrag og seminarer planlagt av ulike aktører.

Det at lønnsomhet er et felles overordnet mål er ingen overraskelse. Men det er også en viss konsensus om hvordan te seg i nær fremtid for å skape lønnsomhet. Det er selvfølgelig lett å være enige om generelle forhold, spesielt på strategisk nivå, men faktisk også vedrørende mer operasjonelle tiltak. Hvorvidt det innebærer full restrukturering av ens forsyningskjede får være en utfordring tanke for den enkelte.

Økonomisk oversikt

En grunnleggende ambisjon for de fleste er at økonomisk oversikt og kontroll må være mer enn et formelt (og tradisjonelt) regnskap. Det betyr å identifisere alle kostnadsdriverne innen forsyningskjeden. Kostnadsdriverne må spesifiseres og de må kunne måles per kunde og per produkt med et sett av KPI´er. Det forutsetter både prosesskompetanse og logistikksystemer for datafangst og forretningsanalyse.

Fokus på og forståelse for kunders krav

Jeff Tew har formulert det som flere og flere slutter seg til. De vinnende forsyningskjeder må modelleres med utgangspunkt i kunders behov og adferdsmønster! Kjedene må differensieres ut fra kundesegmentenes krav til servicenivå og leveringskvalitet så som komplette leveringer, ledetider, presisjon, sikkerhet og i ytterste fall kombinasjonen av produkt og tilhørende tjenester, samt forenkle kundens logistikkbyrde. I tillegg vil det å overgå markedets forventning fortsatt være god latin.

Salgs- og markedsprosessen er grunnleggende

Forsyningskjeden må i enda sterkere grad understøtte salgs- og markedsprosessen. Det gjelder å ha en plan for hvordan kjeden best kan understøtte markeder i vekst og markeder i stagnasjon. Marked må brytes ned til målgrupper og målgrupper brytes ned til individuelle kunder som igjen blir å behandle som partnere.

Turbulens i markedet tilsier at makrobevegelser i geografiske forflytninger og endringer i økonomisk kjøpekraft må overvåkes i økende grad. Samtidig må det være kontroll på de kortsiktige endringene i etterspørsel for å unngå henholdsvis leveringssvikt og ukurans. Det må jo være et paradoks at det fortsatt er logistikkledere som ser prognostisering som en spisskompetanse som må søkes hos spesialister, og at det fortsatt er store ERP-systemer som må supplere standard funksjonalitet med nisjesystemer for å generere statistiske og interaktive prognoseprosesser. Begge disse typer usikkerhet i markedet tilsier at moderne forsyningskjeder må struktureres til å tåle store volumvariasjoner med fortsatt god virkningsgrad.

Fortsatt vil det måtte være fokus på den klassiske balansen mellom målsatt leveringsservice og disponering av lagrene i forsyningskjeden. For det første må det jevnlig avstemmes hvor mange lager, og hvordan de skal lokaliseres for å få riktig geografisk posisjonering i forhold til markedene. For det andre må man ivareta styringen av hvilke produkter som skal lagres hvor i hvilken mengde i forhold til de differensierte servicekrav som de ulike målgrupper krever. Det å frigi likvider ved å ha den riktige lagerstrukturen og styre lagerbeholdning optimalt er et tema i de neste årene, som det «alltid» har vært.

Leverandørbasen - et kritisk utgangspunkt

Svikter leverandøren så svikter hele kjeden videre, en grei erkjennelse som synes å gi økt fokus på leverandørbasen. Når noen tar til ordet for strategisk sourcing er det med utgangspunkt i to stikkord, nemlig innovasjon og risiko. Innovasjon fordi innovative leverandører med kompetanse og initiativ kan levere løsninger som øker verdiskapningen i forsyningskjeden. Risiko fordi den øker ved forskyvning fra lokal til en mer global leverandørbase. Forsyningskjeden blir mer komplekse med flere feilkilder. Sannsynligheten for at noe uforutsett inntreffer vil øke og konsekvensen av svikt i levering er som sakt fatal, ergo økt risiko. Det er ulike former for risiko, så som økonomisk risiko, kvalitetsrisiko og tilgjengelighetsrisiko. Årsakene er alt fra naturkatastrofer til politisk uro. Hver i sær må ulik risiko analyseres ved at årsak identifiseres og forstås, sannsynlighet estimeres, konsekvens kvantifiseres, og selvfølgelig, - det må etableres nødvendige mottiltak. Risikostyring er et voksende tema som berører mer enn leverandørbasen, og vil være et hovedtema for de fleste logistikkledere fremover.

Intern effektivitet, - fortsatt viktig

Det er god tradisjon innen mange virksomheter å forbedre interne logistikkprosessene. Det vil fortsatt måtte ha sin oppmerksomhet. Men i økende grad er det en erkjennelse at for å lykkes fullt ut i dette arbeidet må perspektivet på både oppstrøms- og nedstrømsprosessene. Helhetsperspektivet erkjennes som en forutsetning for å modellere fleksible kjeder og redusere den iboende kompleksiteten.

Begrepet «lean» har for mange blitt et mantra, og vil følgelig forbli et proaktivt konsept for systematisk forbedringsarbeid. Enkelt sagt er det en samling av fornuftige kjøreregler for å redusere kompleksitet og beholde fokus på verdiskapende aktiviteter i et spill hvor kunder er dommer, men ikke nødvendigvis en bedrevitende «konge». Ikke verdiskapende aktiviteter elimineres i en tett kundedialog.

Informasjonsteknologien, - en joker

Helhetsperspektivet på forsyningskjeden vil for logistikkledere være en fundamental forutsetning, og det fremste verktøy for å innfri denne forutsetningen er riktig bruk av den til en hver tid tilgjengelig informasjonsteknologi. Datafangst ved alle ledd langs kjeden blir mulig og integrasjon og utnyttelse av ulike systemer blir viktigere. Mer avanserte analyse av etter hvert komplekse transaksjonsmønstrene vil følgelig kunne gi et transparent og holistisk bilde av hele kjeden og gi kunnskap om hendelsers årsak og virkning. Forretningssystemer må foruten å understøtte virksomhetens prosesser, understøtte kritiske prosesser i hele forsyningskjeden. Samtidig vil fokus flytte seg fra dagens noe omstendige valg mellom funksjonelt likartede systemer til å etablere et kommersielt partnerskap med systemleverandører som forstår virksomhetens verdikjede og kan bidra til lønnsomhet.

Må vi bygge helt nye kjeder?

Sannsynligvis vil ikke full renovering av eksisterende kjede være nødvendig. En mer fornuftig progresjon kan være å ta utgangspunkt i nåsituasjonen, for så å modellere den ultimate optimale kjedestruktur, og så gradvis kunne ensrette utvikling og forbedring innen kjeden mot de forretningsmessige målene. Eller, - ut fra den allsidige erfaring og kunnskap innen logistikkmiljøet, er det sikkert noen av LOGMAs medlemmer som kan bidra med sine egne og mer konkrete veier til suksess.

-----------

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.

LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer. For nærmere opplysninger se.www.logma.no

Redaktør for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er.  Øyvind Engen

www.logistikk-ledelse.no © 2013

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!