Verdifull kobling mellom teknologi og logistikk

Gjennom en utstrakt aktivitetsbasert læring forberedes logistikkingeniørstudentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag til fremtidige utfordringer innenfor industriell logistikk i næringslivet. I tillegg til ulike simulatorer der studentene blant annet etablerer og driver firmaer, er skolen den eneste i landet som også benytter en utstillingsmodell der lærestoffet gjøres om til et produkt som skal selges. Studentene opplever studiekonseptet som både morsomt og inspirerende.

Studentene forbereder «bransjemøte» hvor de går igjennom bedriften og utviklingen i bransjen i siste årene. Foto: HiST

Henning Ivarson

Utstillingsmodellen ble innført som et friskt pust av høgskolelektor Helgi Einar Baldursson som sammen med førsteamanuensis Tina Bjørnevik Aune og høgskolelektor Terje Skarlo er ansvarlig for logistikkingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). I tillegg til disse benytter også HiST innleide lærekrefter på enkelte fag, blant annet fra NTNU. Til sammen har de tre både en svært bred faglig kompetanse og praktisk erfaring som kommer studentene til gode.

Helgi Einar Baldursson kom til Norge i 2011 som en følge av finanskrisen på Island. Der hadde siviløkonomen i en årrekke undervist på ulike høyskoler og universiteter i tillegg til å ha ledet et innovasjonssenter og vært med på å styre en stor fasilitetsbedrift.

Tina Bjørnevik Aune, ph.d, er nyansatt ved HiST som midlertidig førsteamanuensis, etter at hun i november forsvarte sin doktorgradsavhandling ved NTNU som fokuserte på ulike sentrale temaer knyttet til leverandørhåndtering i bedriftsnettverk.

Terje Skarlo er den av de tre med lengst fartstid på HiST. Han har arbeidet som forsker ved SINTEF i mange år, har drevet en egen virksomhet i mer enn ti år og dessuten arbeidet innen engineering og verkstedindustri.

Ingeniørstudiet danner bakteppet

Selv om studieretningen startet opp på slutten av 80-tallet, forteller Skarlo at den utvikler seg og forandrer seg hele tiden.

- I begynnelsen inneholdt studiet mye transport, men de siste årene har studentene lært mye mer om blant annet prosjektledelse, Operation Management og Supply Chain Management.

Mens logistikkutdannelsen ved eksempelvis Høgskolen i Molde og på Handelshøyskolen BI springer ut fra et økonomistudium, har bakteppet ved HiST alltid vært ingeniørstudiet.

- Du kan godt si at vår studieretning ligner på det som kalles «industrial engineering», så det mest dekkende norske begrepet for hva vi underviser i her på HiST er nok industriell logistikk, fastslår Skarlo, som forklarer at de viderefører ingeniørtradisjonene ved å koble teknologi og logistikk gjennom blant annet matematiske og statistiske modeller, simuleringsverktøy og optimaliseringsmetoder.

Fokus på produktivitet

Kombinasjonen av ingeniørbakgrunn og logistikkforståelse anses som svært attraktiv i store deler av næringslivet. På hjemmesiden til HiST kan man lese at typiske arbeidsområder for en logistikkingeniør er planlegging og ledelse av flere Supply Chain-funksjoner; både innkjøp og leverandøroppfølging så vel som innenfor produksjon, lager og transport.

- Ja, dette er viktige funksjoner, sier Skarlo. - Når det eksempelvis gjelder innkjøp skal de vite hva riktig kvalitet er og ikke minst hvordan de undersøker det. De skal likeledes kunne gå inn å se på prosessene til leverandøren og vurdere produktivitetspotensialet. For når vi går vi inn i et langsiktig forhold med en leverandør forventer vi jo at kostnadene skal gå ned. Produktivitet er derfor et viktig stikkord.

- Oljebransjen er kanskje interessant?

- Absolutt. Mange av studentene går dit som innkjøpsingeniør eller planleggingsingeniør.

- Dagens samfunn har utviklet seg mot et stadig større jag mot mastergrad. Er det også mange av studentene her som velger å bygge på etter at de er ferdige på HiST?

- Rundt halvparten av studentene våre gjør det. De mest populære studiestedene for påbygging til mastergrad er NTNU, Handelshøyskolen i Trondheim (HiST) og Aalborg Universitet. Dagens studenter har mange valgmuligheter. Vi legger vekt på å gi studentene kompetanse til både å kunne bidra med gode løsninger som logistikkingeniør og samtidig ha en solid plattform for videre studier, sier Skarlo.

Studentene markedsfører studiet

I gjennomsnitt består klassene på logistikkingeniørstudiet av 25 til 30 studenter, men antallet svinger tidvis en del. Eksempelvis består årets førsteklasse av 45 studenter, mens avgangsklassen bare har 16.

- En økende interesse for studiet med andre ord?

- Det er nok alt for tidlig å konstatere at det er en trend, sier Skarlo. - Det er nok snarere en naturlig svingning rundt et lite tall, fastslår den tidligere forskeren med et smil.

- Men markedsfører dere studiet da?

- Der er vi nok langt dårligere enn eksempelvis Høgskolen i Molde. De bruker mye penger på dette, men det har dessverre ikke vi.

Baldursson tror imidlertid at årets store førsteklasse i en viss grad kan tilskrives studentenes egen markedsføring av studiet.

- Vi fotograferer ofte den enkelte student når de avholder ulike presentasjoner av rapporter og annet studiearbeid. Deretter får de bildene av oss som de på sin side legger ut på ulike sosiale medier og som naturlig blir spredd videre. Dette kan jo sammenlignes med et gammeldags kjedebrev, og når nesten alle studentene på den måten lekker tekst og bilder fra studiet blir påvirkningskraften stor, mener han.

Studentene er fra før kjent for å være svært aktive på flere andre områder. Deres årlige seminar "Logistikk for fremtiden" er svært godt innarbeidet, og spiller en viktig rolle både i rekrutteringsøyemed og ikke minst som en brobygger mot næringslivet.

Aktivitetsbasert læring

Et ingeniørstudium kan fort blir tørt, og både Bjørnevik Aune, Skarlo og Baldursson fremhever betydningen av å levendegjøre mye av stoffet gjennom aktivitetsbasert læring. Studentene selv uttaler at de er svært fornøyd med at de ofte blir tatt ut av "lesesalen" og inn i mer praktiske oppgaver i form av gruppearbeid, prosjekter, presentasjoner etc., og ikke minst gjennom ekskursjoner og andre relasjoner med næringslivet.

Én av disse aktivitetene er et utstillingsprosjekt som Baldursson har importert fra Island.

- Det går ut på at studentene i første klasse blir delt inn i små grupper som skal omgjøre alt de har lært i faget "Miljøriktig, effektiv og sikker distribusjon" til et produkt eller tema som skal presenteres og "selges" på en utstilling som blir besøkt og evaluert av de andre studentene. Ved at de på denne måten må vise kunnskapen de har tilegnet seg til alle de andre studentene tror jeg at de ser faget fra en annen vinkel og får et mye tettere forhold til det. Samtidig lærer de å planlegge utstillingen i tillegg til å presentere både seg selv og produktet. Selve utstillingen står oppe i bare to timer eller så, men alt som skal til for gjennomføringen av denne blir nærmest som et stort skuespill som forberedes gjennom mesteparten av semesteret.

Et ingeniørstudium kan fort blir tørt, og både Tina Bjørnevik Aune, Terje Skarlo og Helgi Einar Baldursson fremhever betydningen av å levendegjøre mye av stoffet gjennom aktivitetsbasert læring. Foto: Henning Ivarson

Simulatorer

Et annet eksempel på aktivitetsbasert læring er bruk av simulator. Terje Skarlo har jobbet mye med simulator i forbindelse med vedlikehold, og i løpet av det siste året har man også tatt i bruk denne undervisningsformen i andre fag.

Også Baldursson har brukt simulatorer mye i sin undervisning. "The Business Strategy Game" er et amerikansk online spill der studentene i tredje klasse blir delt inn i grupper som skal drifte et selskap som produserer, distribuerer og markedsfører joggesko.

- I dette globale spillet får studentene god trening i å vurdere de mange ulike beslutningene de må ta opp mot lærestoffet. Likeledes lærer de hvordan de ulike beslutningsparameterne skal kombineres for komme høyest opp i konkurranse med de andre gruppene. I spillet må de for eksempel ta stilling til i hvilke land produksjonen skal etableres, hvor stor den skal være, hvordan man oppnår mest mulig effektiv intern logistikk, hvordan kvaliteten kan økes, hvor mye som skal transporteres til de enkelte markedene, distribusjon etc. Formelt sett inngår dette i faget "Fordypning i transport og distribusjon", men som man forstår kommer også kunnskapen fra mange andre fag til nytte i dette omfattende spillet.

Det går over nesten ett semester og ender i det Baldursson kaller et bransjemøte hvor den enkelte gruppe legger frem driftsresultatet på sin bedrift. Også her legges det stor vekt på en profesjonell presentasjon, og gruppen med beste resultat mottar senere diplomer fra det amerikanske selskapet som står bak simulatoren.

Må ikke glemme teorien

Terje Skarlo fremhever betydningen av den jobben Helgi Einar Baldursson gjør med å lære studentene å presentere både stoffet og seg selv på en ordentlig måte.

- Aktivitetsbasert læring er svært viktig, og vi vet at studentene opplever den som veldig motiverende. Samtidig er det av avgjørende betydning at dette gjøres hands on med teoribiten. Det er når vi knytter disse to elementene sammen at vi får de virkelig gode resultatene. Vi skal utdanne gode analytikere som skal lære å benytte statistisk metode, ha en forsvarlig behandling av data og kunne bruke dette til å finne løsninger gjennom blant annet å lage simuleringsmodeller i sine analyser.

- De skal med andre ord være eksperter i Excel?

- Ja, det er riktig, og det mener jeg vi virkelig har fått til. Selv om det finnes en rekke dataprogrammer som ingeniører kan bruke, legger vi likevel stor vekt på å lære dem selv å bygge opp logikken i et regneark. Da forstår de bedre hva de gjør, og så kan de senere gå over og bruke en ferdig programpakke. I logistikkfaget kommer man et stykke på vei med bransjeerfaring og praktiske løsninger. Men skal man oppnå optimale resultater er man nødt til å benytte anerkjente metoder og ikke minst forstå teorien som ligger bak de valgte metodene, avslutter Terje Skarlo.

-----------

Spennende og variert studium

Avgangsstudentene Anne Urstrømmen og Thomas André Skogen er godt fornøyd med logistikkingeniørutdannelsen som nå går mot slutten. De sier at studiet har vært spennende og variert, og nå ser begge frem til å starte på en master til høsten.

Anne forteller at hun ikke hadde noe spesielt forhold til logistikk før hun begynte på studiet, men at det var det kombinasjonen av realfag og litt mer praktiske fag som var utslagsgivende for valget.

- Vi har flere caser i løpet av året, og på den måten har jeg sluppet å sitte med hodet begravd i en tekstbok hele tiden, sier hun.

For Thomas André var det imidlertid annerledes. Han bestemte seg for logistikk for mange år siden.

- Jeg har alltid likt å styre ting, ha kontroll og være med på å ta avgjørelser. Da fant jeg tidlig ut at logistikk var det rette faget for meg, fastslår han.

Begge planlegger å starte på en master til høsten. Anne håper å komme inn på NTNU og for Thomas André står det mellom NTNU og Aalborg.

Felles bacheloroppgave

Men før den tid skal de gjennom eksamensperioden de nå er inne i og ikke minst skrive en felles bacheloroppgave, basert på et case hos kontorstolprodusenten Scandinavian Business Seating (SBS, tidligere Håg) som er viden kjent for sin effektive logistikk. Avgangsstudentene er selv ansvarlig for å finne en "oppdragsgiver", og Anne og Thomas André kom i kontakt med SBS på et frokostmøte som NCEI Supply Chain avholdt. SBS har tidligere hatt masterstudenter fra NTNU, men det er første gang de nå tar i mot bachelorstudenter.

De har allerede vært i møte med SBS og skal tilbake til et lengre opphold når eksamensperioden er over.

- Vi skal ta for oss kvalitetsstyring i en av produksjonslinjene deres og vi ser frem til både å jobbe der og skrive oppgaven. SBS har vært veldig behjelpelige og vi er heldige som har fått kontakt med en bedrift som er villige til å hjelpe oss, sier Anne.

Men forhåpentligvis vil Anne og Thomas André også kunne hjelpe SBS slik at det blir en vinn-vinn effekt. Vi ønsker dem uansett lykke til.

--------------

Skriver artikler til Logistikk & Ledelse

Et nytt obligatorisk ledd i logistikkingeniørutdannelsen er at avgangsstudentene skal skrive en fagartikkel, og som etter en forespørsel fra HiST vil bli publisert her i Logistikk & Ledelse.

Artikkelen vil være en forkortet og mer populistisk utgave av studentens bacheloroppgave, og vil i tillegg til å gi dem nyttig skriveerfaring forhåpentligvis også bidra til å markedsføre dem mot næringslivet. Artiklene fra årets avgangsstudenter skal etter planen bli publisert i Logistikk & Ledelse nummer 6 i juni.

--------------

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er med sine ca. 8 000 studenter og 800 ansatte landets nest største statlige høyskole og tilbyr fag- og profesjonsstudier innen helse og sosialfag, informatikk og data, lærer og tolking, teknologi, økonomi og ledelse. Disse kan tas i ulike lengder fra halvårsenheter til bachelorgrader, mastergrad, ph.d, samt en rekke kurs, etter- og videreutdanninger.

Logistikkingeniør er organisert under Avdeling for Teknologi og undervisningen foregår i ærverdige lokaler i Sverres gate på Kalvskinnet, ikke langt fra Nidarosdomen.

Gjennom det 3-årige bachelorstudiet gis studentene utdanning i ingeniørmessig optimalisering av beslutninger i forsyningskjeder og produksjonssystemer;

Studentene er kvalifisert for jobber innen engineering, varehandel, industri, offentlig virksomhet og ideelle organisasjoner. Typiske arbeidsområder er;

www.logistikk-ledelse.no © 2014

2014_ma1403_1B.jpg

2014_ma1403_1C.jpg

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!