De siste årene har det vist seg at det er utfordringer med den norske returordningen for elektrisk avfall. Det har blant annet resultert i at avfall er blitt stående igjen på kommunale gjenvinningsstasjoner og behandlingsanlegg, spesielt i grisgrendte strøk.

Årsaken er i følge Elretur AS at avfallsmengdene og avfallstypene som oppstår på gjenvinningsstasjonene/oppsamlingspunktene i det ganske land, ikke er overensstemmende med avfallet returselskapet har en forpliktelse innen. Samtidig har de returselskapene som har en forpliktelse på denne type avfall, ikke sterke incentiver for å kjøre og hente kjøleskap lengst nord eller vest i landet. Det er heller ikke incentiver for å hente inn avfall som medbringer høye behandlingskostnader - så lenge forskriften er åpen for fortolkninger.

Ønsker gjennomgang av dagens system

Landets miljømyndigheter har påpekt ubalansen i markedet og konkludert med at returordningen ikke fungerer/etterleves i forhold til intensjonen den gang forskriften ble skrevet.

Gjeldende regelverk; forarbeidet, bransjeavtale og forskriften ble utarbeidet på en tid da det var andre rammebetingelser i markedet enn i dag. Markedet har gått fra en tilnærmet monopolsituasjon med non-profit aktører, til fri konkurranse med aktører med sterke profitt-interesser. Dagens konkurransesituasjon kombinert med svakt regelverk og et tilsyn uten virkemiddelpolitikk, har ført til at lovverk utnyttes, avfall ikke samles inn, miljø-effektiviteten går ned og profitten økes. Det blir også dyrere for forbruker å kjøpe elektriske og elektroniske produkter.

De første produsentansvarsordningene så dagens lys på nittitallet og har vært en bærebjelke i gjenvinnings- og avfallspolitikken. Det er få signaler som tyder på at ordningene ikke vil bli videreført, og utvidelser av produsentansvarsordningene er varslet av miljømyndighetene. Likevel er det på tide å evaluere om ordningene fungerer, og om forskriftene som regulerer ordningene er tilpasset dagens marked.

Elretur ønsker en gjennomgang av dagens system for innsamling av EE-avfall, med belysning av markedet, produsentansvaret, lovverket, økonomiske incentiver, konkurransen på markedet og kommende implementering av WEEE-direktiv i norsk lov.

Anbefalt dokumentasjon som omfatter problemstillingen:

  • Avfallsforskriftens kapittel 1
  • Avfallsforskriftens forarbeid
  • Forurensingsloven § 34
  • Bransjeavtalen
  • Rammene i EUs WEEE direktiv og WEEE II
  • Presentasjoner fra Konkurransetilsynet
  • Presentasjoner fra Miljødirektoratet
Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!