2014_ma1405_1.jpg

Med Axia WMS har Håkon Sveum full kontroll over alt som skjer i de tre lagerbyggene. Foto: Henning Ivarson

Håkon Sveum og Stig Snellingen har kjent hverandre i en årrekke og har en svært tett og god dialog rundt den løpende utviklingen av Axia WMS. Foto: Henning Ivarson


I likhet med mesteparten av Østlandet kom våren tidlig også på Gjøvik i år. Likevel hadde jeg funnet frem både vinterstøvler, dynejakke, votter, lue og skjerf før jeg satte meg i bilen med kurs mot landets største anlegg av sitt slag.

Håkon Sveum vil ikke umiddelbart bekrefte at familiens fryseri er landets største, men anlegget for temperaturkontrollert tredjepartslogistikk ruver uansett svært godt i Rambekkveien på Gjøvik. Etter etableringen i 1989 (selskapet skal feire sitt 25-års jubileum i høst) er anlegget blitt utvidet flere ganger og består i dag av tre bygg på i alt 10.800 kvm med 13 ramper og et innvendig volum på 90.000 kbm. Her er det 27.300 pallplasser (inkl. 1.000 for tørr- og kjølevarer) og årlig håndteres det rundt 270.000 paller, tilsvarende nær 4.100 fullastede semitrailere.

Familiebedrift

- Hvis vi må utvide mer nå, ligger de gamle dårlig an, sier Håkon med et stort smil, og viser oss eneboligen til foreldrene som ligger en anelse klemt mellom to av de store byggene. - Men selv om de har begynt å få lastebilene inn på verandarekkverket synes de det fortsatt er greit, legger han til.

Og det er kanskje ikke så rart. I hvert fall ikke for far Kjell som sammen med sin bror startet Brødrene Sveum Lastebiltransport i 1966.

- Far og onkel kjøpte da ut tre lastebiler fra daværende Holmen Brænderi som ønsket å sette ut transporten, forteller Håkon, som kom til verden samme år og således ble født rett inn i familiebedriften.

Etter ti år ønsket onkelen hans å trappe ned, men faren ville fortsette på egen hånd og etablerte Kjell Sveum Lastebiltransport.

I 1982 ble Holmen Brænderi overtatt av Norske Potetindustrier (i dag Hoff) som Kjell Sveum fortsatt var hustransportør for. I tillegg var han engasjert i distribusjonskjøring for Norske Godslinjer i Oppland. Dette var hovedgrunnlaget for at familien samme år etablerte Gjøvikterminalen AS.

- Etter å ha drevet med transport i 30 år, solgte vi Gjøvikterminalen til Litra i 1996. Far pleier å si at det er det beste kortet vi noen gang hadde spilt; rett etterpå ble nemlig Ex Works innført. Mange lurte på hvordan vi kunne vite det, men faktum var at vi ikke hadde den ringeste anelse. Ren flaks med andre ord.

Noe måtte gjøres med potetlogistikken

I mellomtiden, nærmere bestemt i 1989, etablerte familien Sveum Fryseri AS. Da hadde unge Håkon arbeidet noen år som mekaniker og hatt ansvaret for familiens lastebiler, men fikk ansvaret for den nye familiegeskjeften.

Også denne etableringen var tuftet på Hoffs ønske om å sette ut deler av virksomheten.

- Hoff hadde da vokst seg ut av eget lager og måtte leie seg inn hos Østlandske Fryserier på Rudshøgda. Vi var fortsatt hustransportør for dem, og kjørte derfor varene deres både fra produksjon og over til leielager hvor de lå en stund og deretter tilbake til Hoffs eget for å bli pakket til kunde. Da skjønte vi fort at her var det muligheter for å gjøre noe, forteller Håkon.

Etter at Sveum Fryseri var etablert ble Hoff spart for et transportledd. Da ble varene kun kjørt fra produksjon og inn på det nye fryselageret, hvorpå de ble plukket og kjørt ut til kundene - først på familien egne biler og deretter av eksterne transportører.

Behovet til Hoff dannet dermed grunnlaget både for den første etableringen av transportviktsomheten i 1966 og senere av fryseriet i 1989. Begge gode eksempler på at ting kan gjøres smartere sammen. Til tross for det nære samarbeidet, har det imidlertid aldri vært noen koblinger på eiersiden. Håkon eier 96 prosent av aksjene i Sveum Fryseri, og hvor foreldrene har to prosent hver.

Få kunder - høy omløpshastighet

Da Sveum Fryseri ble etablert hadde lageret 2.250 pallplasser, to ansatte og kun én kunde. I dag er som nevnt kapasiteten økt betydelig, men kundelisten er fortsatt svært kort.

- Nei, vi har ikke mange kunder. Jeg vil anta at 90 prosent av virksomheten vår er tilknyttet Hoff og Lantmannen. I tillegg har vi noen få lokale, hvorav Kjelstad bakeri er den største, forteller Håkon.

Overfor disse blir det utført tredjepartslogistikktjenester som mottakskontroll, produktmerking, lagring av både tørr-, kjøl- og frysevare, ordreplukk, transportmerking og utekspedering.

- Vi tar i mot rundt 11 000 paller i måneden og i løpet av tre måneder og i løpet av tre måneder har vi byttet hele lageret.

- Skaper den høye omløpshastigheten noen utfordringer for deg?

- Nei, siden vi har bakgrunn fra transport, er vi godt vant til at varene er i bevegelse hele tiden. Vi har hele tiden tenkt av varene vi plasserer inn skal raskt ut igjen. Tiden hvor varene lå lenge på "frysa" er definitivt over. I hvert fall hos oss.

Den eneste transportfunksjonen som er beholdt i egen regi er innhenting av ferdigvarene til Hoff som ligger tre og en halv kilometer unna og som blir foretatt med en 18-pallers skapbil.

- Ferdig plukkede varer blir hentet av dagligvaregrossistene, og med det vi tar i mot og det vi leverer ut ligger vi i snitt på 18 til 19 fullastede semitrailere per dag, forteller Håkon.

God kunde til energileverandør

I takt med økt aktivitet måtte det opprinnelige bygget utvides både i 1996 og i 1999. To år senere var det behov for ytterligere plass, men på grunn av høydeforskjeller på tomten måtte det settes opp et nytt frittstående bygg.

- Er det tungvint å operere i to bygningsmasser?

- Selv om det hadde vært best med én stor bygning, så vil jeg ikke si det. Fordelen med slik vi har det nå er at vi har mange porter og hjørner og kort interntransport ut til rampene.

I det siste nybygget benyttes det moderne kjølemaskiner som bruker 30 prosent mindre strøm enn de som står i det opprinnelige bygget. Likevel fastslår Håkon at han fortsatt er en svært god kunde av den lokale energileverandøren. Temperaturen i fryseområdene ligger på minus 22 grader og flere steder er det blitt installert LED-lys. Ikke bare fordi de trekker vesentlig mindre strøm enn gasspærene på 400 watt, men også fordi disse har en tilsvarende varmeeffekt som kjølemaskinen krever tre ganger så mye energi for å ta ned igjen.

- LED-lysene er også styrt av en fotocelle. Hvis jeg ser at det er mørkt på lageret blir jeg fort grinete - da har kaffepausene vært for lange, sier Håkon og gliser bredt.

Trucker uten kabin

Sveum Fryseri har 14 ansatte. Administrasjonen består kun av Håkon og Edgar Nordheim på ekspedisjonen i tillegg til noen deltidsansatte som tar seg av renhold, sjåfør- og vaktmestertjenester.

De elleve medarbeiderne på lageret er vant til å kle seg godt når de skal på jobb. Her benyttes det nemlig utelukkende motvektstrucker uten kabin - enten det dreier seg om helpallhåndtering som i stor grad er dypstablet eller til plukk. Sistnevnte gjøres i all hovedsak for Lantmannen og deres kunder på storhusholdning.

Alle kjører rundt med varmedress og polvotter og for en utenforstående er det unektelig litt merkverdig hvorfor de ikke har valgt å utstyre truckene med en varm og komfortabel kabin. Likeledes at de ikke benytter mer egnede trucktyper til rene plukkoppdrag. Men i samråd med medarbeiderne har bedriften valgt en løsning der en og samme person kan utføre alle typer oppgaver fremfor å dele dem i to grupper med egne truckførere og separate plukkere.

- Selv om det er kaldt, er det ingen som klager av den grunn. Enten de sitter på trucken eller står på gulvet og merker eller plukker jobber, de under en konstant temperatur og sykefraværet i frysa er helt minimalt. Du skal ikke se bort fra at influensaen hadde kommet hyppigere om vi hadde hatt trucker med kabin og de således hadde måttet gå fra varmt til kaldt flere ganger om dagen, sier Håkon.

Han forteller at det også er i samråd med medarbeiderne på lageret at de har blitt hengende igjen på motvekt. De har prøvd reachtrucker ved flere anledninger, men hver gang konstatert at de håndterer pallene raskere med motvekt.

Det dreier seg forøvrig om åtte relativt kompakte 1.600- og 1.800-kilos maskiner som er enkle å gå av og på. Seks av dem er 80-volts Toyotatrucker som fint klarer seg gjennom en normal dag fra kl. 07:00 til 15.30 uten lading. Det gjør imidlertid ikke de to 48-volts Caterpillarmaskinene som i sin tid ble valgt fordi de er ekstra kompakte.

Måtte ha egen WMS-løsning

Frem til 2004 klarte Sveum Fryseri å drifte lageret og håndtere de få kundene sine uten bruk av et lagerstyringssystem.

- Men da Hoff en dag ville gi oss utstyr for at vi skulle scanne pallene deres slik at de skulle slippe å tenke på å levere pakksedler til sine kunder, måtte jeg sette meg ned og analysere den videre utviklingen. Da så jeg for meg at Lantmannen ville gjøre det samme og at vi måtte ha én terminal til hver kunde på alle truckene våre og melde inn dataene på forskjellige systemer. Konklusjonen ble raskt at vi snarest måtte etablere vårt eget system som kunne håndtere alle kundene våre. Dessuten hadde varespekteret formelig eksplodert og vi innså at det ville bli umulig å drifte fremover uten et WMS.

Axia kom fort på banen

Kort tid etter at Håkon hadde begynt å sondere WMS-markedet, dukket et kjent navn opp: Stig Snellingen. Han var nettopp blitt produktansvarlig for WMS i Axia, og hadde som tidligere trafikksjef i Norske Godslinjer kjent familien Sveum helt tilbake til 80-tallet og Gjøvikterminalen.

Axia WMS tilbys i flere skaleringer tilpasset brukerens størrelse og behov samt med funksjoner for tørrvarelagre, fryselagre og for 3PL. Det er omtalt ved flere tidligere anledninger her i bladet, men gjentar at det ble utviklet i 2001 til Nor-Cargo (nåværende Bring). Forutsetningen fra denne kunden var imidlertid at Axia også skulle tilby løsningen til andre selskaper slik at flere aktører kunne være med på å finansiere videreutviklingen av løsningen. Utgangspunktet var det ordinære Axia Lagersystem som er tilpasset alle typer bedrifter som har behov for effektiv vareflyt, kontroll og styring av lagerproduksjonen. Men i tillegg til ordinære WMS-funksjoner som eksempelvis varemottak, vareplassering, ordrebehandling, vareplukk og transportplanlegging, har Axia WMS også full støtte for tredjepartslogistikk. Systemet benyttes av mange store og mellomstore brukere som blant annet TransFargo, Greencarrier og ColliCare i tillegg til Bring og Sveum Fryseri.

- Etter at Håkon hadde tatt kontakt med meg, tok vi utgangspunkt i den applikasjonen vi hadde tatt frem til Nor-Cargo og samarbeidet deretter tett for å spesialtilpasse applikasjonen til frysehåndtering og få den til å imøtekomme andre krav Håkon hadde, forteller Stig.

- Hva er som er så spesielt med frys og WMS?

- For det første var det snakk om håndtering av utløpsdato og best før datoer, men også SSCC-merking og D-Pak fordeling overfor grossistene er helt spesielt. Hos Sveum måtte vi også ta hensyn til at de bruker dypstabling i utstrakt grad og måtte derfor lage noen regelsett for hvordan vi kan bytte allokeringen ved plukkingen av pall.

Med det nye systemet kunne også Sveum Fryseri kommunisere sømløst med kundene sine. Perioden med at plukksedler og plukklister ble fakset over ble overtatt av EDI-kommunikasjon som bidro til at vareeier kunne sende elektroniske pakksedler til sine kunder.

- Nå i våre dager tar de jo ikke en gang i mot varene hvis de ikke har fått denne informasjonen i forkant, sier Stig, og fremhever at EDIFACT-ordre er spesielt viktig på frys.

Hyppige oppdateringer

Det har vært en løpende utvikling av applikasjonen i løpet av de ti årene Sveum har benyttet applikasjonen

- Jeg er overbevist om at vi og Bring har bidratt mye til å tilpasse og videreutvikle systemet. Jeg har hatt mange ønsker opp gjennom årene som alle har blitt imøtekommet ved neste versjon.

- Når Håkon ringer meg er det ikke noe skrik og skrål, men vi forstår likevel svært godt at vi må gjøre noe. Når endringen er utført legges ny versjon tilgjengelig for kunden slik at de kan installere lokalt, sier Stig.

- Det er så enkelt ?

- Ja, når man driver med tredjepart, må man kunne snu seg rundt raskt. Plutselig har de fått en ny kunde som har krav som må utvikles spesielt for denne, og vi får en kravspesifikasjon over hva som ønskes utviklet. I prinsippet legger vi ut en ny versjon én til to ganger per måned.

- Med så hyppige oppdateringer hadde det kanskje vært naturlig med en skyløsning?

- Det kan man kanskje si, men oppdateringene gjøres tilgjengelig for våre kunder og alle har tilgang til et nedlastingsområde hvor de henter nye versjoner og dokumentasjon og endringslogg. Selve installasjonen gjør de selv på få minutter. Kundene behøver selvfølgelig heller ikke oppdatere hver eneste gang det er en ny versjon tilgjengelig dersom de ikke ønsker den nye funksjonen. I applikasjonen er en EDI-motor som tar vare på kommunikasjonen til/fra vareeierne samt at det er et webgrensesnitt som kundene kan benytte for å sjekke saldo, oppdatere vareregister, ta ut rapporter registrere ny ordre mm.

Selv om de fleste kundene tar denne jobben selv, forteller Stig at de har kunder hvor hele driftsløsningen ligger hos Axia i Sarpsborg. Det gjelder blant annet både WMS- og TMS-løsningen til Nor Lines i tillegg til Bring Cargo i Fredrikstad og Iglo Logistikksenter.

Kontinuerlig forbedring

Selv om også frysebransjen har blitt tøffere med årene, er den største utfordringen til Håkon at kundene han blir stadig større og større og således vokser litt over hodet på ham.

I snitt er belegget på lageret på 74 prosent, men det svinger svært mye for en tredjepartsaktør og for å imøtekomme kundene må Håkon periodevis leie til dels mye plass på eksterne lagre.

- Er det snakk om så mye at du på nytt vurderer å utvide?

- Nei, det er foreløpig ikke aktuelt. Vi skal i stedet løse det på andre måter og blant annet se på avtalene vi har med kundene. Vi har selvfølgelig også vurdert innredningen på lageret, men da Constructor var her på en reolkontroll sa de at de aldri hadde vært inne på et lager som var bedre utnyttet.

- Mange bruker jo mobile reoler, skyter Stig inn. - Men med all rulleringen av pallene som er her kan det fort bli en tidstyv. Da må i så fall reolene kunne styres og åpnes fra WMS-løsningen.

- Det er så. Men i dag kan vi sette inn en ekstra truck ved behov. Det hjelper ikke hvis vi har mobile reoler. Da er det uansett de som er flaskehalsen, svarer Håkon, som imidlertid legger til at de kontinuerlig forsøker å finne løsninger som både er smartere og litt enklere.

- For meg som systemleverandør fremstår Håkon og Sveum Fryseri som den ideelle kunden. Det er en bruker med både lang erfaring og høy kompetanse og deres erfaringer med applikasjonen vår bidrar i stor grad også til utviklingen av den. For oss blir det som å gå i en trapp. Når man kommer opp et trinn ser man samtidig nye muligheter. Vi er ennå ikke kommet til topps i denne trappen og dit kommer vi heller aldri. Men slik er det med kontinuerlige forbedringer, avslutter Stig Snellingen.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!