Mens innkjøpsindeksen PMI (Purchasing Managers Index) steg fra 51,4 i desember i fjor til 52,8 i januar, sank den 51,0 i februar. Indeksen baserer seg på norske innkjøpssjefenes behov for varer og tjenester, og gir et øyeblikksbilde av temperaturen i økonomien.

- Det er et fall i sysselsettingsindeksen som trakk hovedindeksen ned, sier Svein-Egil Hoberg i NIMA - Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk, som utarbeider indeksen sammen med Danske Bank.

Sysselsettingsindeksen falt fra 53,6 til 46,3. Indekstall over 50 indikerer vekst, mens tall under 50 kan bety nedgang. Delindeksen er på det laveste nivået siden juni 2012.

- Det er en reduksjon i antallet bedrifter som melder om flere ansatte, mens det er tilsvarende flere som melder om færre ansatte, sier Hoberg.

Nullvekst

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank er overrasket.

- Nedgangen er overraskende fordi det er vekst i de andre delindeksene. En årsak kan være at bedriftene i januar kom i gang etter en rolig desembermåned og ansatte flere, for så gå tilbake til det normale i februar, sier Jullum.

Jullum sier at PMI-tallene for februar i stor grad stemmer overens med andre målinger, som for eksempel Statistisk sentralbyrås (SSB) konjunkturrapport. SSBs sysselsettingsindeks landet på 49,6 i forrige kvartal.

Global usikkerhet

Norge er avhengig av økonomien hos våre handelspartnere.

- Det har vært et fall i veksten i USA og i enkelte land i Asia den siste måneden. Det har vært stor usikkerhet om aktivitetsnivået i Kina. I Europa har det vært en sterkere vekst, noe som skyldes at land som Spania gikk fra å ha svært lav økonomisk aktivitet til vekst. De nye, norske PMI-tallene speiler denne globale usikkerheten, sier Jullum.

Delindeksen for lagerbeholdning viser nedgang, mens ordre- og produksjonsindeksene tyder på fortsatt vekst.

- Selv om hovedindeksen falt noe ned i februar, så er den fortsatt over 50, som indikerer fortsatt vekst. Signalene om økt produksjon kombinert med nedgang i lagrene, viser at det fortsatt er god etterspørsel i markedene, dog med noe nedgang i eksportordrene. De generelle signalene fra eksportindustriene er gode, og spesielt innen laksenæringen og skipseksport, sier Svein-Egil Hoberg.

Mer fisk for eksport

Laksebedriften Seafood Farmers på Vestlandet opplever at flere land vil ha deres laks på bordet. Men flere sysselsatte blir det ikke i år.

- Det skyldes at vi gjorde store investeringer i fjor. Da ansatte vi 20 flere. Nå er det ikke plass til flere her, sier daglig leder Tor Helge.

Seafood Farmers foredler ulike lakseprodukter for eksport. Høye laksepriser gjorde at bedriften i desember sendte ut permitteringsvarsel til sine ansatte, men nå går maskinene for fullt.

- Til tross for at det er usikkerhet i vår råvarebaserte bransje, får vi nå mange forespørsler fra både Storbritannia og land i EU. Tidligere har vårt største marked vært Nord-Amerika. Vi har i år flere kontrakter enn i fjor og anslår en vekst på 15 prosent i 2014.

For Aarset er kronekurs og pris på råstoff de viktigste faktorene.

- Den svake kronen hjelper alle som eksporterer varer. Vi ser helst at kronen svekker seg enda mer og at man unngår de faktorene som utsetter kronen for kurssvingninger.

www.logistikk-ledelse.no © 2014

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!