Jan Elling Rindli i SITMA:

Norsk e-handel er akterutseilt

Norge ligger i bunnklassen i anvendelse av e-handelsløsninger sammenliknet med våre skandinaviske naboer, Sverige, Finland og Danmark. - Utviklingen er alarmerende, men andre undersøkelser viser at 1 av 4 norske bedrifter har planer om å gjennomføre e-handelsprosjekter til neste år, sier bedriftsrådgiver Jan Elling Rindli i konsulentselskapet SITMA AS.

Trond Schieldrop

Jan Elling Rindli er også medlem av Dataforeningens faggruppe for Logistikk (LG), som har presentert e-handelsløsninger i en nylig utarbeidet rapport om logistikksystemer.

- Målsetningen med rapporten er å presentere leverandørenes funksjonalitet og systemegenskaper på en lettfattelig og oversiktlig måte. Tilbakemeldingene så langt har vært positive, og vi har allerede solgt 50 rapporter. Det lover godt for bedriftenes mulighet til å velge riktige systemer for fremtiden, mener han.

Norske bedrifter har hittil i stor utstrekning ikke hatt skalafordeler av å benytte store nyutviklede ERP- og e-handelsløsninger tilpasset bedriftene.

- Nå er de fleste løsningene standardiserte, og da kan også norske bedrifter oppnå effektive implementeringsfordeler. Funksjonaliteten i systemene må utnyttes på en måte som støtter effektive forsyningskjeder, sier Rindli.

Flere følger med i utviklingen

Mange bedrifter har sittet på gjerdet og ventet, mens andre aktivt har fulgt med i utviklingen og implementert interne forretningsprosesser klargjort for e-handelssatsingen.

- For to år siden ropte alle at den som ikke allerede hadde startet implementering av løsninger var parkert. Nå har det vist seg at de tradisjonelle bedriftene, som har forberedt seg grundig og utviklet forretningsprosesser og logistikkløsninger, lykkes med sin e-handelssatsing, understreker Rindli.

En ny undersøkelse fra Telenor Business Solutions viser at nesten hver fjerde handelsbedrift har planer om å gjennomføre e-handelsprosjekter til neste år.

- Undersøkelsen slår fast at kun 15% av omsetningen går over Internett mens 21% går via e-post. Den resterende omsetningen skjer ved hjelp av telefon, faks eller direkte salgskontakt. Her er det mye upløyd mark og store muligheter for effektiviseringsgevinster. Derimot ser jeg det som meget positivt at en rekke bedrifter nå forbereder seg på å ta i bruk elektronisk handel. Det viser at flere har sett muligheten i nye og effektive løsninger, fortsetter Rindli.

Forretningsprosesser

Det er mange leverandører av ERP-systemer og spesielle e-handelsløsninger, og i Dataforeningens undersøkelse er 43 av de aller viktigste logistikksystemene presentert. I tillegg finnes en rekke bransjesystemer og andre systemer som ikke er like omfattende som ERP-systemene presentert i rapporten. Uansett valg av løsning, så er forretningsprosessene i følge Rindli det aller viktigste.

Flere ERP-implementeringer har vært tilpasset dagens forretningsprosesser. Det gjør at en ikke klarer å hente ut potensialet selv om systemene har funksjonalitet og kommunikasjonsløsninger som overgår de tidligere systemer.

- Gevinstene ligger i effektive forretningsprosesser og utnyttelsen av funksjonaliteten i systemene. På denne måten kan aktivitetene utføres rasjonelt. Dersom man ikke endrer forretningsprosessene flytter man bare informasjonen elektronisk mellom ulike aktiviteter i bedriften, og det gir bare marginale fordeler i forhold til reengineering av forretningsprosessene og de mulighetene ERP-systemene gir, mener han.

Reduksjon av usikkerhet og feil

Samtidig er integrasjon mellom informasjonssystemer i forsyningskjeden en viktig faktor. Flere av systemene, som presenteres i Logistikkrapporten, har løsninger for hvert ledd i denne kjeden. Ved å integrere systemene i forsyningskjeden kan bedriftene kommunisere markedsinformasjon, lagerbeholdninger og produksjonsplaner seg i mellom. Det virkelige potensialet finnes i informasjonsflyt og logistisk styring på tvers av de ulike leddene i forsyningskjeden. Dermed kan aktiviteter effektiviseres, elimineres eller reduseres og produksjonsavdelinger og leverandører kan jobbe mot faktiske behov i stedet for prognoser. Dette reduserer usikkerhet og muligheter for feil i forsyningskjeden, øker styringsevnen, og gir umiddelbar effekt for kapitalbinding og ledetider.

Spørreundersøkelse

Spørreundersøkelser innen handel og industri som er utført av ECON og SITMA i regi av Norges Forskningsråd, viser klare sammenhenger mellom satsingen på IKT, logistikk og elektronisk handel. De som:

oppnår gjennom effektive løsninger forbedrede resultater sammenliknet med dem som satser ensidig på elektronisk handel uten tanke på back-office løsninger, logistikk og strategi.

Resultatene fra spørreundersøkelsen Logistikk og elektronisk handel i industrielle nettverk, kommer frem i tabellen under.

Logistikkrapporten 2001

Logistikkrapporten kan benyttes til å lære alt om funksjonalitet og systemegenskaper

- Her får kundene muligheten til å stille de riktige spørsmålene til systemleverandørene, og systemenes funksjonalitet kan vurderes i forhold til bedriftens behov før mann tar kontakt med leverandørene. Rapporten inneholder også viktige momenter for utvikling av interne forretningsprosesser og muligheter for integrasjon og samarbeid med andre aktører i forsyningskjeden. Sist men ikke minst kan man fra rapportens hjemmeside henvende seg til systemleverandører med ønske om å få tilsendt informasjon, sier Rindli. Han viser til at flere potensielle kunder så langt har benyttet seg av muligheten til å ta kontakt med systemleverandørene.

--------------

For nærmere informasjon om logistikkundersøkelsen gå inn på følgende web-adresse:. Her er det en oversikt over alle systemer og leverandører som er med i undersøkelsen. Rapporten kan også bestilles fra denne web-adressen.www.dataforeningen.no/logistikk

Faggruppens styre

Styret i Dataforeningens Faggruppe for Logistikk, består av:

Anne-Grethe Pracek i DND Servicekontoret AS er kontaktpersonen i Dataforeningen. Se   og velg faggruppen for Logistikk og Styret.www.dataforeningen.no

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!