Peterson Emballasje innførte nytt forretningssystem: Mange blindgater før man kom i mål
Peterson Emballasje innførte nytt forretningssystem:
Mange blindgater før man kom i mål
Peterson Emballasje har tatt i bruk et nytt forretningssystem som omhandler e-handel, web-portaler og EDI-løsninger. - Vi valgte løsningen for å opprettholde vår markedsposisjon og for å møte den økte konkurransen på det norske markedet. Men det har vært en kronglete vei å gå, og vi var innom mange blindgater før vi kom i mål, innrømmer Øystein Skjerve, leder for forretningsutvikling i Peterson Emballasje AS i Sarpsborg.
Trond Schieldrop
Peterson Emballasje har implementert IFS som ERP-løsning på store deler av sin norske virksomhet (bølge- og massivpapp) - unntatt display. Med lisenser og duppeditter snakker man om et prosjekt på nærmere 25 millioner kroner.
- Vi har nå et felles integrert styringssystem for alle våre tre fabrikker i Sarpsborg, Ranheim og Sykkylven. Disse var inntil 1997 tre separate selskaper eid av samme konsern, men drevet uavhengig av hverandre, sier Skjerve. Han legger til at det har vært en pågående prosess de siste 4 årene med å samle virksomhetene under en operativ ledelse. Her har IFS´ felles styringssystemet spilt en sentral rolle.
-Vi har implementert IFS to ganger. Første gang var i 1998/99 da vi kjørte et prosjekt på de to minste fabrikkene på Ranheim og i Sykkylven. Logikken var at vi skulle begynne implementeringen i disse virksomhetene, for deretter å sluttføre den i Sarpsborg. Det ble langt fra noen vellykket operasjon. Utgangspunktet var at det skulle være en standardløsning, men vi kom ut med en løsning hvor det var gjort mange tilpasninger og mye skreddersøm.
Preferanseprosjekt
Høsten 1999 konkluderte Peterson Emballasje med at man ikke turde å sette i drift IFS-løsningen på fabrikken i Sarpsborg.
- Usikkerheten rundt ERP-løsningen var for stor. Det var fra vår side gjort mange tilpasninger, og vi så at løsningen ikke førte oss videre i forhold til det vi ønsket å utvikle. Derfor gikk vi i en tett dialog med IFS hvor konklusjonen var at dette ikke hadde vært noe vellykket prosjekt. Vi kjørte derfor en tung prosess for å vurdere om det i det hele tatt var mulig å bruke IFS som standard system i vår type virksomhet. Tvilen var stor men vi valgte å gå videre med IFS som løsningsleverandør.
I januar 2000 ble det etablert et nytt prosjekt med IFS hvor målet var å implementere IFS 2000 på alle tre fabrikkene. Det ble utarbeidet en budsjettramme og en fremdriftsplan hvor målet var å idriftsette systemet i begynnelsen av september samme år.
- Systemet ble satt i drift 10. september innenfor budsjettrammen, understreker Skjerve, og legger til at IFS i dag bruker prosjektsamarbeidet med Peterson Emballasje som en referanse på hvordan et standard system bør implementeres.
- Vi har hele veien hatt et tett samarbeid med IFS, og vi lyktes godt med å gjennomføre en implementering basert på en ren standardløsning.
Ingen skulle bli skadelidende
Ambisjonen var at ingen av våre kunder skulle bli skadelidende da vi gikk på luften med den nye løsningen i september i fjor.
- Vi lyktes 95% med våre forsett, og hadde kun et «ulykkestilfelle» som rammet noen av våre kunder. Utover dette har systemet fungert tilfredsstillende. Å installere denne type ERP-system med underliggende database gir oss en enorm tilgang på data. Å transformere dette til informasjon, som kan brukes styringsmessig, er den største forskjellen mellom den virksomheten vi hadde før og den vi har nå. Man opplever at organisasjonen begynner å stille spørsmål om hva og hvorfor ting skjer og etterhvert henter ut nødvendig styringsinformasjon. I neste omgang gjør de tiltak i forkant. Det er denne prosessen vi er tungt inne i nå.
- Hvilke besparelser regner dere å oppnå med det nye styringssystemet?
- Det er vanskelig å anslå i kroner og øre, som på mange måter også er en gal innfallsvinkel. Spørsmålet forutsetter nesten at verden rundt oss står stille når man gjennomfører denne type prosjekt. Slik er ikke virkeligheten. Råvareprisene beveger seg opp og ned, kundene kommer og går, og prisbildet er under kontinuerlig endring. Derfor er det vanskelig å isolere effekten av IFS-installasjonen og anslå den i penger. Men det muliggjør en rekke tiltak både med hensyn til inntekter, kostnader og kapitalbinding. Vi overfører i disse dager produksjon av bølgepapp fra fabrikkene på Ranheim til fabrikken i Sarpsborg. Det er en operasjon hvor vi overfører ca 20 millioner kvm produksjonsvolum og etablerer Norges største bølgepappfabrikk i Sarpsborg. Det å flytte en så stort produksjonsvolum fra en fabrikk til en annen er en operasjon vi ikke hadde tatt sjansen å innlate oss på for ett par år siden. Vi manglet felles prosesser, vi benyttet ulike begreper og hele prosjektet ville ha syntes uoverkommelig.
- Hva skjer med virksomheten i Ranheim?
- Den har tidligere vært delt mellom massiv- og bølgepapp. Parallelt med at vi overfører bølgepapproduksjonen til Sarpsborg, utvider vi produksjonen av massiv papp på Ranheim, sier Skjerve. Han legger til at bemanningen her blir redusert med 40 årsverk - hovedsakelig ved naturlig avgang.
- Og hva med Sykkylven?
- Den har ikke egen bølgepappmaskin, men driver kun med konvertering. Tradisjonelt har denne bedriften fått sin råvare - plater av bølgepapp - produsert på Ranheim De siste 2 til 3 årene er den knyttet opp mot virksomheten i Sarpsborg, og den vil nå i sin helhet forsynes med plater fra denne fabrikken, sier Skjerve.
Blod, svette og tårer
Omstruktureringsarbeidet som Sarpsborg Emballasje har vært gjennom har krevd både blod svette og tårer. Prosjektet har vært ledet av teknisk direktør Roar Andersen, men hvor Skjerve og en rekke andre medspillere har spilt en sentral rolle.
- Dataene og informasjonstilgangen fra IFS har spilt en viktig rolle i denne prosessen. Gjennom de operasjonene vi har gjort beveger vi oss opp på et nivå hvor vi er på linje med de beste svenske konkurrentene, og et hestehode foran våre norske.
På spørsmål om hvorfor Peterson lyktes med IFS, svarer Skjerve:
- Vi har gjennomført to prosjekter; begge med utgangspunkt i at løsningen skulle være basert på et standardsystem, og begge i samarbeid med samme leverandør. Likevel ble resultatene veldig forskjellige. Vi har nå lyktes med å installere en ren standardløsning. Jeg tror nøkkelen til suksess i forbindelse med slike prosjekter er at man på forhånd setter seg ned og tenker meget nøye igjennom hva et standardsystem kommer til å bety for ens egen virksomhet. Mye av vår suksess skyldtes at vi hadde et gjennomdiskutert forhold til hva vi ville oppnå og hva et standard system ville innebære. Et slikt system er pr. definisjon en standard applikasjon fra en dertil egnet leverandør - i vårt tilfelle IFS. Et standardsystem har en universell forretningslogikk og dekker alle vanlige forretningsprosesser som ordrehåndtering, innkjøp, fakturering osv. Det er begrenset hvor mange måter man klarer å gjøre de mest vanlige forretningsprosesser på. I bunn er det en standard database. Så langt stemmer nok dette overens med hva de fleste vil forstå med et standardsystem. I vår definisjon inngår mer: Det å sy sammen tre tidligere fabrikker til en felles enhet krever standardiserte forretningsprosesser, standardiserte rutiner og et felles begrepsapparat. De tre første månedene av prosjektet kikket vi nesten ikke på IFS som system - vi arbeidet med å komme frem til prosesser og rutiner som var felles for hele organisasjonen og som lot seg løse i et standardsystem. Arbeidet var krevende og ikke uten sverdslag. Men vi kom i mål!
Videreutvikling
Integrasjon i verdikjeden er et viktig område for Peterson Emballasje.
- Vi er i tett dialog med store og tunge kunder hvor felles logistikkforutsetninger og integrasjon mellom systemer ligger i bunn. Vi ser gjerne at de enkelte leddene i verdikjeden tenker litt videre enn bare å se på sine underleverandører og prispress mot disse når man driver sin forretningsvirksomhet. Det er langt mer å hente gjennom samarbeid og løsninger som forener behovene både hos kunde og produsent. Det er verdikjedens samlede kostnader som til syvende og sist avgjør konkurransekraft og fremtidig overskudd, avslutter Skjerve.
I neste utgave av bladet ser vi nærmere på logistikkløsningene til Peterson Emballasje (red. anm.)
www.logistikk-ledelse.no© 2001
