HPS2000:

Totalintegrert IT-system for flyvedlikehold gir store gevinster

- SAS er nå i ferd med å opprette Business Units i organisasjonen, og da blir fremskaffelse av nøkkeltall for enheten stadig mer viktig. Resultatet er at vedlikeholdssystemet HPS2000 (Hangar Production System) fra Scandinavian IT Group får en mer sentral plass i SAS´ virksomhet som sådan, sier avdelingsleder Tore Weum og prosjektleder Jan S. Kløgetvedt.

Trond Schieldrop

Kløgetvedt opplyser at Scandinavian IT Group (SIG) vurderer å kommersialisere HPS 2000 for en rekke eksterne bedrifter og virksomheter. Det var Heavy Maintenance som i 1988 begynte med utviklingen av systemet.

- Man startet først med en verkstedmodul. Etterhvert kom det nye moduler for økonomi, produksjonsstyring og ressursplanlegging. Disse systemene var skreddersydd mot Heavy Maintenance og besto av moduler som ikke kunne integreres med hverandre. Vi manglet en overordnet strategi for å få til et sammensmeltet system.

Den siste tiden fremstår SIG som en systemintegrator hvor man har tatt de gamle eksisterende systemene og integrert disse sammen med ny funksjonalitet. Ut av dette kom lanseringen av HPS2000, som består av 7 delsystemer, 170 skjermbilder og mer enn 1.500 brukere.

Systemet er i dag en totalløsning for alle operasjoner for vedlikehold av fly og komponenter i SAS Tekniske Divisjon.

Vedlikehold

Denne divisjonen utfører sine vedlikehold av fly på tre forskjellige steder. Det er på Line (rampen) hvor man gjennomfører små reparasjoner og feil på et fly når det står på bakken. Det andre er hangarsjekk hvor flyet blir tauet inn for natten, og gjennomgår mindre kontroller. På en slik sjekk nedlegges mellom 100 og 500 timer. Tilsammen 25 fly gjennomgår denne sjekken pr. natt.

- Flyene som gjennomgår de to første sjekkene er fortsatt i trafikk, og skal i drift dagen etterpå. For å få til en effektiv gjennomføring av denne operasjonen, kreves det nøye planlegging og gjennomføring. Den siste form for sjekk utføres av Heavy Maintenance hvor man gjennomfører tunge flysjekker og større modifikasjoner. Denne avdelingen er plassert på Gardermoen. Her tar man flyene ut av trafikkprogrammet og gjennomfører en 3 til 4 ukers sjekk med mellom 15.000 og 20.000 timer pr. fly. Det tilsvarer nærmere 15 årsverk, sier Weum og Kløgetvedt.

For alle disse operasjonene brukes HPS2000-systemet til SIG. Det danner grunnlag for oppfølging av flyene.

Styringssystem

I dag er HPS2000 et styringssystem for hele Heavy Maintenance og trafikkrelatert vedlikehold ved Oslo, Stockholm og Göteborg.

- Systemet er utviklet for planlegging, styring og oppfølging av vedlikehold på fly og komponenter, og er integrert mot de fleste systemer innen Teknisk Divisjon (alt fra logistikk til trafikkavviklingssystemer). Når et fly må inn til overhaling for en bestemt type sjekk, lastes alle informasjoner om flyet og arbeidsoppgavene som skal gjennomføres ned til HPS2000. Her planlegger man hvordan sjekken skal gjennomføres, rekkefølgen på jobben, tidsforbruk og kompetanse. Når sjekken er gjennomført beregner vi hva det virkelige tidsforbruket var sammenliknet med det planlagte tidsforbruket. Det danner grunnlag for erfaringstall for senere gjenbruk. Bruker man f.eks. 2 timer på utskiftning av et panel, er dette data som vil bli benyttet på samme fly ved senere sjekk. På denne måten blir vi bedre i stand til å planlegge disse sjekkene. Målet er å minimalisere liggetiden på vår flypark. Kan vi redusere liggetiden fra 21 til 18 dager, utgjør det store beløp spart for SAS, sier de to.

Mange brukere

Store deler av SAS tekniske avdeling henter informasjon ut fra HPS2000. De viktigste brukerne av systemet er produksjons-, planleggings-, ingeniør- og økonomiavdelingen, samt ledelsen.

- SAS er nå i ferd med å opprette såkalte Business Units i organisasjonen, og da blir det viktig å skaffe seg nøkkeltall for enheten. Resultatet er at HPS2000 får en mer sentral plass i SAS' virksomhet som sådan.

HPS2000 består av et klient/tjener konsept hvor man har en UNIX databaseserver med NT-klienter.

- Vi har nå klargjort systemet for å kjøre det på web, slik at vedlikeholdsoperasjoner kan kjøres via en nettleser. På den måten er det lettere og administrere systemet til flere brukere.

Ved bruk av HPS2000 oppnår man bedre planlegging, som igjen gir kortere liggetider ved at man utnytter hangar- og dokkfasilitetene på en mest mulig rasjonell måte.

- Videre oppnår vi bedre styringsinformasjon til ledelsen og dermed raskere og bedre beslutninger, som igjen øker lønnsomheten for flyselskapet, sier Weum og Kløgetvedt, som legger til at SAS' målsetning er å oppnå høy grad av sikkerhet, service og pålitelighet.

- Vårt verktøy HPS2000 bidrar til denne målsetningen, avslutter de.

--------------

Vedlikeholdsplanleggingen kan bli langt bedre

- De største utfordringene med HPS2000 er selve planleggingsbiten. Deler av ønsket funksjonalitet er ennå ikke på plass. Vi har lagt dette på is i påvente av Teknisk Divisjons IT-strategi, sier seksjonsleder for produksjonskontroll, Odd Nakland ved SAS Tekniske Base ved Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL).

Systemet setter sammen alle jobbene som skal utføres på ett besøk. Det kan dreie seg om opp mot 5.000 arbeidskort. Hovedjobben er som regel en stor og tung sjekk, og så legger man på andre jobber og modifikasjoner som forfaller i samme periode.

- Når dette er utført, har man full kontroll med belastning for hver type mekanikerkategori i den perioden arbeidet utføres, sier Nakland, som legger til at sjekken gjennomføres etter en manuell milepælsplan.

- Denne planen har frem til i dag lite med HPS2000 å gjøre. Den registrerer kun produserte mannetimer pluss statusen på arbeidskortene. Her må vi manuelt sammenlikne med våre egne milepæler. Dette kompliserer selve oppfølgingsprosessen. HPS2000 har begrensede muligheter til å følge og legge opp de enkelte arbeidsprosessene. Det pågår nå et arbeid i Teknisk Divisjon i SAS for å sette på plass en ny IT-strategi, hvor HPS2000s videre utvikling vil bli vurdert.

Vedlikeholdsarbeid

SAS Tekniske Base på Gardermoen er delt i to hovedproduksjonssteder. Det ene er de trafikkrelaterte vedlikeholdene av flyene, og den andre delen er de tunge vedlikeholdene og modifikasjonene over en ukes varighet. HPS2000 brukes ved disse formene for vedlikehold.

- Planleggingen av slike vedlikeholdsoperasjoner har en sentral plass og administreres fra vår virksomhet i København. Her fordeler man vedlikeholdsarbeidet på basene som SAS har i Oslo, København og Stockholm. Vi vet når de tunge sjekkene på DC-9 av ny og gammel type skal utføres. De forfaller etter antall landinger og flytimer. Derfor kan vi sette opp en nøyaktig tidsplan for når disse sjekkene ankommer basen. Når det gjelder de mindre tunge sjekkene og modifikasjonene vet vi dette på langt kortere tidshorisonter. Det skaper problemer med å få en effektiv utnyttelse av vår kapasitet, noe som fører til tap av inntekter, sier Nakland, som ser for seg et IT-system som fanger opp alle aktiviteter fra planlegging til vedlikeholdet er gjennomført.

Aktuell kandidat

Seksjonslederen opplyser at de tradisjonelle dataleverandørene nå begynner å komme med bransjeløsninger for flyindustrien.

- Det vil selvsagt påvirke videreutviklingen av HPS2000, og det er her SAS Tekniske IT-strategi blir avgjørende for hvilke løsninger vi skal velge de fem neste årene.

Han legger til at SAS Tekniske Base på Gardermoen i hovedtrekk har vært fornøyd med arbeidet som SIG har utført frem til i dag.

- Med en del modifikasjoner og tilpasninger kan HPS2000 være en aktuell kandidat for våre fremtidige behov.

IT-systemene må sentraliseres

SAS Tekniske Base på Gardermoen har i underkant av 1.000 mekanikere. 400 av disse jobber med det tyngre vedlikeholdet, mens resten driver med det lettere vedlikeholdet, avising og tauing av fly.

- I dag driver vi med alt, fra manuell planlegging til bruk av mer avanserte datasystemer. Teknisk Divisjon har i dag mellom 50 og 70 forskjellige IT-systemer - fra enkle regneark til stormaskinløsninger - for å styre sin virksomhet. Kjernen av systemet i Teknisk ligger på en stormaskinløsning fra 70-tallet. Frem til i dag har det kommet en rekke nye systemer for å dekke nye behov for funksjonalitet, men som henger dårlig sammen. Her bør det skje en dramatisk rasjonalisering og sentralisering av systemene, slik at vi får en total oversikt over ressursutnyttelsen. Hvis eksempelvis København mangler spesialkompetanse, burde det være unødvendig å ringe rundt til de forskjellige basene for å spørre om de har ledig kapasitet. Dette bør IT-systemet fange opp med en gang, slik at man derfra kan få tilgang på de ressursene man har behov for til enhver tid, avslutter Odd Nakland.

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!