Først med ny kamerateknikk for etikettlesing:

Bedre styring av godssorteringen

Nok en gang har DFDS Tollpost-Globe vært først ute med ny teknikk i sin godssortering. Denne gangen gjelder det bruk av kamerateknikk for sortering av godset på terminalen på Alfaset. I 1992 tok daværende Tollpost-Globe i bruk sitt automatiserte sorteringsanlegg som første speditør i Norge.

Christian Ryg

Den nye kamerateknikken er det bare det franske postverket som bruker i Europa. Hurtigere og sikrere lesing er de største fordelene. Men lesing av todimensjonale koder som inneholder vesentlig mer informasjon om godset, ligger i kortene for den nye teknikken.

Todimensjonale koder er laget for å øke informasjonskapasiteten i koden. PDF 417 som benyttes av DFDS Tollpost-Globe, har muligheter for 1.850 tegn tekst. Koden er beregnet for å sende informasjon med pakken, bærbare datafiler (på engelsk portable data files - pdf). Her følger samme informasjon som finnes på etikett med pakken. Overføringen blir enklere og bedre enn for dagens EDI overføring, hevder man i firmaet.

- Da Tollpost-Globe satte igang sitt sorteringsanlegg fra Sandvik i 1992, var dette blant de mest moderne ikke bare i Norge, men i hele Norden. Men vi har ikke foretatt annet enn vedlikehold av anlegget siden den gangen, og nesten ti år er lang tid på dette området. Derfor var det helt nødvendig å modernisere og oppgradere anlegget. Når vi nå har satset på den mest moderne leserteknologien, oppnår vi både hurtigere og sikrere registrering, færre feil og besparelser i vedlikehold, sier driftssjef Tormod Wood i DFDS Tollpost-Globe.

Dårlige etiketter leses i langt større grad enn tidligere, noe som sikrer sortering og kvalitet. Man slipper å stille samme strenge krav til kundens merkeutstyr.

Etikettplassering mindre viktig

En stor fordel med det «nye» anlegget og omleggingen til kameraer med laserteknologi, er at plasseringen av strekkodeetiketten blir mindre viktig. Etikettene kan plasseres på én av tre sider på kartonger med gods. Med bare to kameraer er man dermed sikre på at etiketten leses. Wood understreker at laserteknologien gjør det mulig å beregne volum med lesing kun ovenfra. Dermed slapp firmaet å splitte eksisterende baner for godset for å gjøre plass til de konvensjonelle målerammene som krever mer plass på alle side. I stedet for seks baner, er det nå bare to vektbånd i parallell, med en enkel cargochecker av type CS 5200 Beam, og to kameraer. CS5200 benytter laserteknologi og beregner vekt og volum ovenfra.

For kundene betyr det større fleksibilitet i merking av godset. Dette blir en effektivisering av deres logistikk og en forenkling av rutiner, som igjen betyr innsparing for bruker.

Med PDF koder kan man legge inn mye mer informasjon. Som forrige gang det ble investert i sorteringsanlegg, er det også nå Cargoscan og Maxeta som står for leveransen av utstyr. Det er investert i Accu-Sort kamerasystem, AccuVision CCD-Camera System. Kameraene kan lese skråstilte pakker, dårligere koder enn ved konvensjonelle lesere, og lavere strekkoder enn normalt. Det er to år siden Maxeta demonstrerte denne typen lesere for transportbransjen i Norge. Interessen var stor, men foreløpig er det bare DFDS Tollpost-Globe som har nappet og investert.

Liten investering - stor gevinst

Investeringene kom på 2,15 millioner kroner, noe som ble billigere enn en oppgradering av det eksisterende anlegget ville blitt, i følge assisterende direktør Bernt Ringvold i divisjon Stykkgods. Kapasiteten i anlegget er økt fra 5.000 til 5.700 kolli/time. Godset blir håndtert mer effektivt og man har redusert mengden gods til avviksrenna betydelig. Da det ble kjørt test av det ombygde og moderniserte anlegget før igangsetting, viste det seg at antall kolli som måtte ut på ny runde for sortering, lå på 1,15%, kolli som ikke fikk registrert vekt eller volum var forsvinnende 0,18% og antall kolli som ikke ble lest var på samme nivå. Det fantes ingen feilsorterte kolli under testen.

Ringvold og Wood legger også stor vekt på muligheten for å dokumentere og eliminere avvik. Mens man tidligere har sett avvik uten å kunne dokumentere mengden, kan man nå ganske enkelt både dokumentere dette, og finne løsninger som unngår fremtidig avvik.

I framtiden vil håndholdte og bærbare enheter for lesing komme, og alle enheter vil bli utstyrt med kameraer. Dermed kan sjåfør i distribusjonkjøring få mottakers signatur ved utlevering. Dersom man møter låst dør, vil også det kunne dokumenteres ved hjelp av kamera i en bærbar eller håndholdt enhet.

Wood sier at ledelsen i DFDS Tollpost-Globe, og i morkonsernet i Danmark, er meget opptatte av at konsernet skal ligge i forkant av den teknologiske utviklingen. På den måten kan man være med å forme og påvirke utviklingen i bransjen og blant kundene.

Nytt system for bedre framtid

- Med raskere lesing av dårligere koder og en langt større mulighet for overføring av store datamengder, er kameralesing opplagt framtiden. Særlig de nye, todimensjonale kodene betyr at skal man være i forkant av utviklingen, er kamera nødvendig, sier avdelingsleder Arne Johnsen i Maxeta AS. Han har hatt ansvaret for gjennomføringen av oppgradering og nyinstallasjoner fra firmaets side, da DFDS Tollpost-Globe bestemte seg for nyinvesteringen.

- PDF 417 er en kode som er overlegen når det gjelder overføring av større informasjonsmengder. Den har mulighet for tekstinnhold på 1.850 tegn og kan dermed gjøre datafiler med detaljinformasjon «bærbare». Det vil si at etiketten inneholder langt mer informasjon om innholdet enn tidligere. Koden leses med kamera, og innholdet dekodes ved ankomst. Dessuten kan PDF 417 korrigere feil i stor utstrekning. Dersom en etikett er revet av, vil det være mulig å lese den allikevel. Etter hvert vil samme teknologi være tilgjengelig også for håndholdt eller bærbart utstyr. Når slik utstyr anskaffes, kan sjåføren få underskrift fra mottaker registrert i sin terminal, og overføre den til firmaets hovedmaskin. Teknologien betyr en forenkling og større sikkerhet, i tillegg til at selve sorteringen og avlesingen går langt raskere enn tidligere, opplyser Arne Johnsen avslutningsvis.

www.logistikk-ledelse.no© 2001