Toro:

Å ile langsomt gir raskere resultat enn kjappe kjøp av nye programløsninger

Det er interessant for en fagperson å få følge en bedrift over lang tid. Å se om og hvordan den evner omstillingen til gjøre effektiv nytte av datateknologien. Da Toro Næringsmiddelindustri flyttet til ny fabrikk i 1968, var den etter datidens målestokk en meget moderne produksjonsbedrift. Når man besøker den i dag, viser den at man i praksis har klart å modernisere i takt med utviklingen og litt til. Ikke bare har man fulgt med i utviklingen; man ligger sogar noe i forkant.

Finn T. Lien

Undertegnede har hatt et forholdsvis nært forhold til Torofabrikken siden 1972. Da var jeg engasjert som lastebileier og fraktet råstoffer til og ferdigvarer fra fabrikken. Allerede den gangen ble man imponert, når man så hvordan produksjonen var organisert. Selvfølgelig hadde man tatt i bruk datateknologien, men det avgrenset seg primært til å løse administrative oppgaver.

Daværende logistikkansvarlig var en meget visjonær person. Svært tidlig framla han planer om hvordan man ved hjelp av edb-teknologi kunne automatisere lagerfunksjonen. For drygt 25 år siden var det en avansert idé å se for seg ubetjente lagre, hvor trucker og roboter sørget for at varer ble satt inn og siden hentet ut i rett rekkefølge.

For mindre enn 30 år siden var databruk langt fra vanlig. Da undertegnede avla eksamen i programmering på midten av 70-årene, skjedde det ved hjelp av hullkort. Der satt vi med en bunke kort foran oss og skulle markere kommandoene på kortene som punchegrunnlag. Det gikk med mye kort. Datamaskinene var fysisk svært store og datakraften (selv på meget avanserte maskiner) var langt mindre enn det vi nå får ved kjøp av «enkle» hjemme-PC´er.

Det var mer regelen enn unntaket at man først tok i bruk datakraft for administrative gjøremål. Etter hvert ble det laget løsninger for lagerstyring og annet. I pionertiden var det helt vanlig å kjøpe enkeltstående løsninger. Man måtte derfor gjeninntaste data, dersom de skulle benyttes i et av de øvrige systemene. Dette var selvsagt særdeles tungvint. Glupe hoder startet derfor prosessen med å utvikle integrerte systemløsninger.

MPS-utviklingen startet på 70-tallet

På Torofabrikken startet man utviklingen av sitt første MPS-system sent på 70-tallet. Den første versjonen omfattet produksjonsplanlegging, innkjøp og styring av råvaremottak og -lager. Det hadde enkle eksport- og importfunksjoner til økonomi- og lagerstyringssystemene. Til tross for manglene, var det den gangen en sofistikert løsning og planene var lagt for å kjøre det hele som del av en datamessig helhet.

På 80-tallet ble databedrifter etablert, og de gikk konkurs. Det fikk følger for mange bedrifter ved at igangsatte prosjekt ble avbrutt, da leverandøren forsvant. For Toro sin del innebar det at man valgte selv å ta tak i utfordringen ved å kjøre utviklingsarbeidet i egen regi, en beslutning man i ettertid har sett var fornuftig.

Systemløsninger gikk fort ut på dato

Datateknologien gjennomgikk en rivende utvikling i løpet 80-årene og systemløsninger gikk fort «ut på dato». Det var derfor nødvendig med en dynamikk for å holde seg a jour med utviklingen. Annengenerasjon MPS-system kom på plass hos Toro i 1986, men det var først i begynnelsen av 90-årene at fikk fram en fullstendig integrert løsning, hvor data «fritt» kunne gjenbrukes internt uavhengig av formålet.

På en måte kan man si at Toro har ilt langsomt med hensyn til å ta i bruk stadig mer avanserte edb-løsninger. Framfor å kaste seg på nye programpakker, har man valgt å bygge ut etter hvert som hvert trinn har vist seg være funksjonelt og nyttig. Utviklingen har for all del gått raskt. Man har sluppet ikke-planlagte tilbakeslag, fordi man har hele tiden hatt en klar strategi.

Konkurransen er blitt tøffere. Selv om Toro er stor etter norsk målestokk, opererer man i en bransje med store internasjonale konkurrenter. Det har derfor vært et krav om å være konkurransedyktig både på kvalitet og pris. Arbeidet med å effektivisere bidro til at edb-teknologien trinnvis ble tatt i bruk også i selve produksjonen.

Automatisert fra posetapping til ferdig for avhenting

Når vi i dag besøker fabrikken, vil man se at alt er automatisert fra tapping i pose til varene omtrent står ferdig oppstilt for utkjøring til kunde. Posene legges i esker, lokk settes på, eskene merkes og føres videre til et punkt hvor de automatisk palleteres. Derfra kjøres de med robot inn på rullebaner, som fører til et helautomatisert, ubemannet ferdigvarelager.

Det nye ferdigvarelageret har imponerende dimensjoner. I alt er det plass til ca 12.800 paller fordelt på 12 reoler à 17 reolhøyder. 6 kraner, levert av Swisslog-selskapet Digitron-Munck AS, sørger for at paller blir plassert og siden hentet akkurat fra rett plass. Hver kran har en kapasitet på inntil 90 paller i timen. I dag klarer det seg med 50, det vil si inntil 300 paller i timen (et vogntog tar inntil 64 paller, når det lastes med 2 paller i høyden).

Undertegnede synes det er litt fascinerende å betrakte vareflyten fra eskene kommer «ruslende» fra produksjonen, blir palletert og kjørt inn til riktig posisjon for den kranen som datasystemet har angitt. Hastigheten på kranene er mange ganger større enn det den dyktigste truckfører kan oppnå. Kanskje skal det nevnes at det ville vært umulig med manuelt betjente trucker å plassere varer opptil 25 meter over bakkenivå.

Papirbasert dokumentasjon overflødig

Når en ordre skal effektueres, distribueres «plukklisten» til kranene, som starter arbeidet med å hente de rette varene. Innen helpallene kommer til slutten av transport«båndet» er de i tillegg ferdig merket med adresse. Inntil videre vil plukkvarer bli manuelt behandlet, men også her finnes det planer for økt automatiseringsgrad.

Ca 85 % av varevolumet bestilles via EDI. Dagens versjon av MPS-system hos Toro, har alle de kjente egenskapene som må til for EDI-behandling, og det er forberedt for å inkludere eventuelle nye krav. Allerede i dag er papirbaserte følge-/fraktbrev strengt tatt unødvendig, så sant det er samsvar mellom avlevert bestilling og sendte varer. Så lenge det er manuelt plukk, vil det gi større risiko for feilplukk enn ved helautomatisert. Derfor bør man enn så lenge manuelt kontrollere plukkpallene ved mottak hos kunde.

Det vil ennå skje en utvikling innen dagligvaresektoren med hensyn til hvordan kundene ønsker varene plukket og levert. For å få en rask nok vareflyt, ser vi tendenser til at kunder (grossister) i større grad ønsker å få ordrepakkede leveranser. I praksis vil det skje ved at visse vareslag og/eller varer destinert til butikker over en viss størrelse, blir ferdigpakket og merket allerede når varene hentes hos leverandørene. Ved mottak hos grossist, blir (del)ordrene cross-docket og eventuelt komplettert med varer fra andre leverandører samt de som er plukket hos grossist.

EDI-løsninger mest vanlig innen 2010?

Det er litt artig å se hvordan utviklingen som skjer matcher en skisse som en kollega og jeg laget i 1986. En av «modellene» vi benyttet var nettopp Torofabrikken. Basert på systemutviklingen hos de fremste produksjons- og handelsbedriftene og det vi selv benyttet innen eget konsern samt systemløsninger vi solgte til kunder, ble det designet noe vi kalte «papirløs logistikk - et integrert system». Selv om det har tatt tid, er det kjekt å se at vi ikke var helt på jordet. Det vi bommet mest på, var at vi antok at slike løsninger ville være i vanlig drift tidlig på 90-tallet.

Ved at det er de mest avanserte IT-brukerne som oftest profileres, kan vi forledes til å tro at vi er kommet lengre med å ta i bruk EDI og EDI-lignende løsninger enn det vi rent faktisk er. En bedrift som Haukeland sykehus har i alt 1.900 leverandører og rammeavtaler med 340, men færre enn 10 benytter EDI-løsninger. Litt overraskende, da man kan forvente at leverandører av sykehusmateriell ligger langt fram med hensyn til edb-bruk. Situasjonen er ikke stort annerledes i de aller fleste bransjene.

God planlegging har eliminert driftsproblemer

Torofabrikken er bare et eksempel på hvordan man systematisk og trinnvis har utviklet bruken av edb til stadig større områder.

Ekspansjonen har skjedd med få/ingen ikke-planlagte driftsavbrudd. De ble selv positivt overrasket over at implementering av det nye automatlageret gikk helt uten problemer. Det vitner om en særdeles god planlegging internt og ikke minst eksternt sammen med leverandørene av nødvendig tilleggssoftware og hardware, blant annet i form av kranene.

Om utviklingen har gått «tregt» fram til nå, vil vi mest sannsynlig oppleve en tempoøkning, slik at i løpet av inneværende tiår vil det finnes tjenlige EDI(lignende)-løsninger tilpasset også mindre bedrifters behov. Hvor sofistikerte systemløsningene blir, kan vi bare fantasere om. Ett er i hvert fall sikkert at enn så lenge vil det ikke være mulig å sende varer på Internett, men hvem vet hvordan vareflyten skjer om 100 år fra nå?

www.logistikk-ledelse.no© 2002

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!