Radio Frequency Identification 1:

Hvorfor er RFID så viktig?

I forrige nummer av L&L skrev undertegnede om RFID, hva det er og hvilken utbreding som er i ferd med å skje. I denne artikkelen vil jeg forsøke å belyse bruksområder og utfordringer knyttet til brikken.

Sølve Schau

Det første leddet som kommer til å måtte ha et forhold til RFID er industrien. Dette er helt naturlig sett ut fra to perspektiver;

Er RFID en «hype»?

Tradisjonelt følger ny teknologi en såkalt «hype-kurve», der det går 5 til 7 år før produktet kan ansees som realistisk og kan oppnå vekst.

Dette mener mange «forstå seg på´ere» ikke blir tilfellet for RFID. Årsaken til det er flere, men bl.a. baseres dette på at såpass mange, ledende, bedrifter har etablert RFID som en del av sin strategi. Dette er i kontrast til for eksempel eHandelsløsninger, som helt klart var for de få og teknologivillige (og investeringsvillige) på begynnelsen av 90-tallet. Videre vet vi at det Wal-Mart gjør, ofte blir en standard for bransjen.

Wal-Mart ruller

Wal-Mart omsatte i 2003/04 (avvikende regnskapsår) for over 250 milliarder USD og er således verdens største handelsbedrift.

Når Wal-Mart bestemmer seg for noe, så lytter bransjen. Nå har de bestemt seg for - eller riktigere formulert; krevd - at alle vareforsendelser fra «Top 100» (de 100 største leverandørene til Wal-Mart) må utstyre alle paller og kartonger med RFID. Tidsfristen er satt til 1. januar 2005. Kommer de til å lykkes? Neppe - og man bør ikke være professor for å forstå hvorfor.

Lesbarhet

En av de største utfordringene Wal-Marts leverandører står over for er lesbarhet. Pr. dags dato er lesbarheten på en RFID-brikke i overkant av 90%. Det er ikke godt nok. Det kan nesten sammenlignes med å ha oppfunnet bil og motor, men ikke hjul. Alt under 100% lesbarhet er å anse som utilstrekkelig.

Marginer, så vel som effektgevinsten er for liten til å kunne tolerere avvik. Det skal dog nevnes at dette er noe av det som har høyest prioritet hos produsentene og de er smertelig klar over at de bidrar til hype-effekten dersom de ikke kommer hurtig i mål.

Standardisering

er en annen utfordring. Som nevnt i forrige nummer av L&L er det en del som må på plass her. De to hovedutfordringene det jobbes med er infrastruktur og informasjonssystemering. På infrastruktursiden er det flere elementer:

Innenfor informasjonssystemeringen er man også usikker. Hvor på brikken skal hvilken informasjon legges. Når man begynner å snakke om lagringskapasitet på linje med en hel bok, vil det være kritisk at man standardiserer hvor man finner varenummer, enhet, antall og lignende. Dette er igjen, selvfølgelig, knyttet sterkt opp mot infrastrukturen, det vil si den teknologien som skal lese brikken.

Pris

Spredningen av RFID er svært avhengig av pris. En brikke koster pt. i overkant av 40 cent, eller ca. 3 kroner. Dette begrenser bruksområdet til nettopp kartong og pall, samt enkelte produkter innen «high value, low volume», som f. eks. brune- og hvitevarer.

Den virkelige spredningen av brikken kommer vi ikke til å se før den kommer ned i ca. 5 cent, eller 35 til 40 øre. Det kan ta tid, om den noen gang kommer så langt ned.

Undersøkelser gjort av Forrester Research viser at teknologi faller prismessig med ca. 11% pr. år. I så fall vil det ta 19 år før vi er der. Det kan være at RFID kommer dit før, basert på at det er et ekstremt høyvolumsprodukt, men en begrensning vil alltid være råstoffkostnaden.

Bruksområder

Hvor ser man at RFID kan benyttes og hvor oppnår man gevinster? På lik linje med all tanke om kost/nytte velges bruksområdet ut fra 80/20-tankegang. Det vil i grove trekk si at det som gir rask gevinst, til lavest mulig kost, velges først.

De bedriftene som allerede har startet opp med RFID har i grove trekk oppnådd størst gevinst gjennom følgende (i prioritert rekkefølge):

Forbedret lagerhold, bl.a.:

Økt leveringskvalitet:

Forenklet varetellingen

Dette er alle bruksområder der RFID er tatt i bruk og der det er påvist store besparelser. I USA holder man på å se på implementering av RFID innenfor farmasøytisk industri. Dette omfatter primært de mer kostbare produktene og den store gevinsten for denne bransjen finner vi innenfor områdene tilbakekalling av medisiner, beskyttelse mot piratkopiering og holdbarhetskontroll. Tre områder som alle er svært kostbare for industrien.

Nesten uavhengig av bransje, er det «Out of Stock» som opptar de fleste som det området med størst gevinst. For enkelte kommer dette langt høyere på problemlisten enn for eksempel tyveri. Jeg snakket med IT-ansvarlig i en av Skandinavias største kleskjeder og han fremholdt at deres tap ved ikke å kunne levere var langt større enn tapet grunnet tyveri.

Når skal man starte?

Det er kanskje et av de vanskeligste spørsmålene å svare på. Vi vet at «de store» ruller og vi vet av erfaring at det er god økonomi i å ikke være først, forutsatt at man ikke ønsker å fremstå som svært teknologisk i forhold til kundesegmentet sitt.

Jeg tror det viktigste med RFID er å være bevisst på det og å ha et klart forhold til det. Det kan være pinlig å bli konfrontert av dine kunder, eller overordnede, med RFID og ikke ha idé om hva det er.

Jeg har deltatt på flere seanser rundt RFID, med folk som åpenbart har innsikt og med de som bare har en naturlig nysgjerrighet rundt produktet. Gjennomgående er de fleste enige om at 2005 kommer til å bli året hvor RFID får sitt gjennomslag, også i Norge. Primært kommer dette til å skje innefor lagerhåndtering (inkludert varemottak) og da primært på kartong og pall. Man regner videre med en sterkere og sterkere vekst utover slutten av tiåret og at det mot slutten (2008-2009) er fullt utrullet. Mot slutten av tiåret begynner en utrulling på vare/objekt nivå. Denne spås fullt utbredt først rundt 2012, dvs. om ca. 8 år.

Om alle disse «forstå seg på´ere» får rett gjenstår å se, men vi vet at viljen sjelden har vært større enn nå for å gjøre investeringer i teknologien og det at de virkelig store har trykket dette til sitt bryst øker sannsynligheten for suksess.

---------------

Hva er RFID?

RFID står for Radio Frequency Identification og er en liten brikke med en antenne (tynne tråder rundt brikken). Ved å sende et radiosignal, på en bestemt frekvens, tilføres den enkelte brikke nok energi til å svare tilbake. De enkelte brikkers kapasitet varierer noe, men vi snakker om mulighet for innleggelse av en betydelig mengde data.

---------------

Artikkelforfatter Sølve Schau   er salgs- og markedsdirektør i EDB Gruppen Norge AS.solve.schau@edbgruppen.nowww.edbgruppen.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!