Tid er penger i internasjonal logistikk:

Del 3 av 3: Hvilken betalingsform er egentlig lønnsom?

Tilsynelatende er salg i åpen regning den enkleste og mest lønnsomme betalingsformen ved eksport. Men vi vet også at penger i dag er mer verdt enn penger i morgen, for ikke å snakke om en eller to måneder senere. Det lønner seg derfor å vurdere risiko og å regne på finansieringskostnader før du velger oppgjørsform. Vi skal illustrere dette ved å sammenlikne totalkostnadene ved bruk av betalingsformene salg i åpen regning, dokumentinkasso og remburs.

Olav Hermansen

La oss sette opp et regnestykke! Regnestykket er et eksempel, og må ses i forhold til sine forutsetninger. Det er like fullt viktig å være seg bevisst at bankomkostninger bare er en del av regnestykket.

Sett nå at du har en forsendelse med en fakturaverdi på en million kroner. Du regner gjennomgående kredittiden fra skipningsdato, alternativt fra det tidspunkt varen forlater ditt forretningssted for transport til kjøper. Dine innbetalinger kan du sette på høyrentekonto i banken til en årlig rentesats på 4,5 prosent per år. Motsatt taper du renter for hver kredittdag du gir kjøper. Du vurderer følgende betalingsformer:

Hva blir da den totale prislappen ved bruk av de ulike betalingsformene?

 Men remburs har flere kostnader, vil en del innvende. La oss derfor endre litt på forutsetningene.

Totalkostnader - salg i åpen regning versus remburs

La oss ta utgangspunkt i remburskostnadene på kr. 5.700 med tillegg:

Det var en helt annen kostnad, svarer du trolig. Men da er det viktig å spørre seg: når brukes fortrinnsvis remburs? Svaret er at remburs først og fremst brukes:

Det som kjennetegner en god del slike markeder er at:

La oss ta et konkret eksempel. USA-bedrifter som selger på Argentina har rapportert at faktisk innbetaling på deres konto gjennomsnittlig er 83 dager etter avtalt forfall. Bildet er neppe vesentlig forskjellig for norske eksportører.

Hva er rentekostnaden ved disse 83 ufrivillige kredittdagene? Med vår fakturaverdi på 1 million kroner og 4,5 prosent bankrente er svaret 10.239 kroner. I dette tilfellet ville altså totalkostnadene ved salg i åpen regning være:

Med andre ord tilsvarer bare forsinkelseskostnadene ved salg i åpen regning klart mer enn totalkostnaden ved bruk av remburs.

Hvor mange ekstra rentedager «tåler» vi ved salg i åpen regning versus remburs for å komme ut likt? Svaret er - avrundet - 27 dager. I mange land i verden anses dette kun som en moderat betalingsforsinkelse.

Du kan også jobbe for å bedre din kompetanse, blant annet i håndteringen av remburser. Sett at du kan styre unna både endringsprovisjoner og gjøre deg ferdig med rembursarbeidet på en tredjedel av tiden. Du har da spart 2.100 kroner. Derved «tåler» et salg i åpen regning bare 10 dagers betalingsforsinkelse, for ikke å komme dårligere ut totalt.

Selv innen EU ligger faktisk kredittid i gjennomsnitt på 15 dager etter avtalt kredittid. Innen EU er sikringstiltak som betalingsgarantier, factoring og kredittforsikring mer naturlige å bruke enn remburs. Det tankevekkende er at dette gjør i stor grad svenske og danske eksportører, men i mye mindre grad nordmenn.

Uansett, det er kanskje tid for å regne litt på totalkostnadene ved egen betalingspraksis?

Kilder: Veilederen «Praktisk bruk av betalings- og sikringsformer i internasjonal handel», Innovasjon Norge, DnB Trade Finance.

-----------------

Dokumentinkasso

Ved dokumentinkasso er det i utgangspunktet fire parter; selger, kjøper selgers og kjøpers bank. Dokumentene, som gir kjøper adgang til å disponere varene sendes via selgers bank til banken i importørens land.

Kjøper innbetaler avtalt beløp og får derved hånd om dokumentene som gjør at hun kan hente varene. Det finnes også andre former for dokumentinkasso.

Bankenes rolle ved dokumentinkasso er som formidlere av oppgjøret, til forskjell fra remburs hvor banken kan gå inn som garantist.

Så lenge kjøper er villig til å betale i tide gir dokumentinkasso i utgangspunktet god betalingssikkerhet (ingen varer før betaling) for selger.

Remburs

er en betalingsform som sikrer selger betaling såfremt han presenterer riktige dokumenter i rett form, på rett sted og til rett tid. Banken kan her gå inn som garantist for betaling. Slik sett er remburs en kombinert betalingsform og bankgaranti. Hvor sterk denne garantien er avhenger av typen remburs. Remburstypen som velges henger igjen sammen med risikovurderingen hos selger, kjøper og deres

respektive banker.

-----------------

Artikkelforfatter Olav Hermansen arbeider som senior rådgiver i Innovasjon Norge. Organisasjonen så dagens lys 1. januar, og er en sammenslutning av Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd.www.invanor.no

-----------------

Eksportremburs i praksis

ICC Norge og Innovasjon Norge har gått sammen kurset «Eksportrembrurs i Praksis» i Bergen 10. juni 2004. Kurset gir en innføring i remburs som betalings- og sikringsform, rembursregler og dokumentbehandling. Nærmere informasjon får du under, ved å kontakte Lisbeth Kaarem i ICC Norge   eller Olav Hermansen i Innovasjon Norge.www.invanor.no/kurslisbeth@iccnorge.noolav.hermansen@invanor.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!