Nye felles retningslinjer gir økt effektivitet og trygghet

- Det viktigste er å etablere trygghet og tillit. Dette gjør vi best ved å etablere felles rutiner for kommunikasjon, tilbaketrekking og tilbakekalling. Med en felles standard rydder vi opp i definisjoner, og bransjen blir mer effektiv og kan respondere raskere i krisesituasjoner.Det sier Kjell Olav Maldum i Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum (DMF) og Erik Askautrud i Dagligvareleverandørenes Forening (DLF).

Ola Jacob Amundsen EAN Nytt

De to har sammen med bransjens standardiseringsorgan STAND (Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje) ledet arbeidet med «Beste praksis for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling i norsk dagligvarebransje». Kjedene NorgesGruppen, Coop og ICA har deltatt i arbeidet - sammen med Mills, Lilleborg, Stabburet og Gilde som representanter for industrien. EAN Norge har også hatt en viktig rolle. Arbeidet har tatt om lag et halvt år.

Felles retningslinjer

- Det dreier seg om et felles sett retningslinjer for sporing og tilbakekalling av produkter, som også kan brukes av andre bransjer, sier Askautrud.

- Dagligvarebransjen har nå fått en fortolkning av regelverket som er enklere å forstå og dermed også mer tilgjengelig. Den største fordelen er at retningslinjene er felles for alle, sier Maldum og understreker betydningen av å få mest mulig lik praksis i bransjen.

- Vi viser hvordan man skal opptre dersom krisesituasjoner oppstår - på hvilken måte man skal kommunisere og med hvem, samt hvilke tiltak som skal iverksettes ved ulike situasjoner, legger Askautrud til.

Behov for samordning

Bakgrunnen for standarden er EUs nye forordning «Food Law» og den norske loven om matproduksjon og mattrygghet (matloven). Selv om man valgte å lage en egen lov for Norge, er det bestemt at man for sporbarhet skal legge EUs bestemmelser til grunn.

I tillegg til det juridiske aspektet er forbrukersikkerhet hovedsakelig et spørsmål om forretningsetikk og ansvar. God produktkvalitet og trygge produkter bidrar til å bygge opp forbrukernes tillit. Dette tas på alvor av norske virksomheter. Betydelige resurser brukes årlig til å videreutvikle og forbedre egne kvalitetssystemer, samtidig som ny produksjonsteknologi utvikles og tas i bruk.

- Det er etablert omfattende rutiner for sporbarhet, tilbaketrekking og tilbakekalling av produkter. DMF og DLF har sett behovet for å standardisere og samordne disse rutinene ved å utarbeide et felles sett av anbefalte retningslinjer for norsk dagligvarebransje. Utgangspunktet har vært ECR Blue Book, som beskriver beste praksis for disse rutinene i et internasjonalt arbeid, sier Maldum.

Sterke anbefalinger

Askautrud peker imidlertid på at retningslinjene kun er anbefalinger, som aktørene står fritt til å følge - eller ikke.

- Imidlertid antar vi at de fleste vil se nytteverdien og nødvendigheten av at det skapes mer forutsigbare føringer for hvordan sporbarhet, tilbaketrekking og tilbakekalling skal praktiseres. Vår anbefaling er at retningslinjene brukes. De er utarbeidet med ett felles mål: Å bidra til å oppfylle forbrukernes forventninger til trygge matvarer og andre produkter, sier han.

Bruk av EAN-standarden

EAN-standarden er sentral i sporingssammenheng. Det er enighet om å anbefale at partene i verdikjeden legger EANs retningslinjer om merking av pall og D-pak til grunn. Dersom en leverandør imidlertid finner at slik merking er vanskelig av praktiske, økonomiske eller organisasjonsmessige årsaker, eventuelt fordi beslutninger om merking inngår i bedriftens internasjonale strategi og praksis, kan man ta dette opp med sine kunder. Ved veldokumentert begrunnelse fra leverandør vil grupperingene stille seg positive til bilaterale avtaler hvor det er tilstrekkelig med å merke pall med EAN 128. D-pak forutsettes da merket med EAN 13 eller ITF 14.

Risikioanalyse og samhandling

Dersom det oppstår en hendelse, skal leverandør av det aktuelle produktet utføre en risikoanalyse.

- Leverandøren må tidlig ta stilling til hvilke tiltak som skal settes i verk - tilbaketrekking, tilbakekalling eller sperring. Er risikoen høy og produktet solgt til forbruker, skal det tilbakekalles. Er det ikke solgt til forbruker og/eller risikoen er lav, skal det tilbaketrekkes, sier Maldum.

Han peker for øvrig på at dette handler om forbrukernes tillit til bransjen og om å bevare merkevaren. Derfor ønsker man å stanse hendelser tidlig i verdikjeden, og hindre at produkter med feil og mangler når frem til forbruker. Det har også en positiv ressurs og miljøeffekt å stanse varer med feil tidlig i verdikjeden.

Viktig å opptre likt

Retningslinjene inneholder også anbefalinger når det gjelder hvordan kommunikasjon mellom partene skal skje. Oppstår det en krisesituasjon, skal varsling om tilbakekalling eller tilbaketrekking gis til ett varslingspunkt som partene er enige om på forhånd.

- STAND har utarbeidet et varslingsskjema som alltid skal benyttes ved varsling om tilbakekalling eller tilbaketrekking. Oppstår det en krisesituasjon i en av kjedene eller grupperingene, vil man nå oppleve at alle leverandørene opptrer likt, sier Askautrud.

Retningslinjene har vedlegg om utvikling av interne beredskapsplaner med etablering av kriseteam, kontaktlister, opplæring, øvelser og sjekkliste for kriseberedskap.

Nå skal bransjen informeres om de nye retningslinjene - på medlemsmøter, gjennom direkte kontakt med sentrale personer og nettstedet til STAND. Retningslinjene er allerede presentert for Landbruksdepartementet, Mattilsynet m.fl. som er positive til at bransjen selv tar ansvar.

Retningslinjene kan fås ved henvendelse til EAN Norge   eller lastes ned fra.www.ean.nowww.stand.no

www.logistikk-ledelse.no© 2005

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!