Flaskehalsen i logistikkjedene

Mangel på informasjon mellom bedrifter er flaskehalsen i logistikkjedene. I dag benyttes i stor grad prognoseinformasjon til å utarbeide planer for produksjons- og logistikkvirksomheter, sier professor Heidi C. Dreyer fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim.

Trond Schieldrop

Varer produseres, transporteres og legges på lager basert på forventet etterspørsel. Resultatet er høyt lagernivå, fare for ukurans og svinn, lav omløpshastighet, liten fleksibilitet og høye kostnader. Dreyer mener løsningen er å skaffe bedre og mer oppdatert informasjon om hva som etterspørres og dele den med deltakerne i logistikkjeden.

IKT i logistikkjeden

Dreyer foreleser på NTNU og er forsker ved SINTEF i Trondheim. Sammen med sine kolleger forsker hun på bruken av informasjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i logistikkjeden. - Jeg etterlyser en integrert logistikk hvor helhetssynet på leveranser til sluttkunder påvirker samarbeid, deling av informasjon og bruk av teknologi, understreker hun.

- God logistikk er også god økonomi, sier Dreyer. Hun mener utformingen av effektive logistikkjeder er en viktig del i all markedsbasert produksjon.

Integrasjon av forsyningskjeden

Dreyer har i sin forskning sett på ulike løsninger for integrasjon av forsyningskjeder der samarbeid og automatisering er selve bærebjelkene.

- Den store informasjonsmengden i bedrifter og logistikkjeder kan utnyttes mer effektivt ved hjelp av IKT. Dagens programvareløsninger kan bli bedre integrert slik at elektronisk informasjon kan flyte sømløst mellom bedrifter. Ett eksempel er legemiddelindustrien. Fra produsent via grossist og til apotek behandles samme informasjon på åtte steder og av ulike medarbeidere. I dag er det vanlig at salgsledd, grossister og produsenter arbeider med ulike informasjonssystem uavhengig av hverandre.

Dreyer mener at hele informasjonsflyten fra innkjøp, produksjon, pakking, lagerhold, produksjonsstyring, ordremottak, prognoser, kan integreres bedre med standardiserte ERP-systemer.

Dårlig informasjonsutveksling

- Generelt utnytter ikke bedriftene faktisk informasjon, såkalt sanntidsinformasjon, godt nok. Enkelte deltakere i dagligvarebransjen og apotekbransjen er eksempler på det motsatte. Der eier kjedene både butikk og grossistlager. Med informasjonsdeling som skjer en gang i døgnet vet grossistlageret hva som selges av enkeltprodukter i hver butikk. På denne måten kan rutinene for etterfylling av varer automatiseres slik at innkjøpsfunksjonen gjøres overflødig.

Mellom grossister som Rema og NorgesGruppen og produsenter som Nortura og TINE, er informasjonsutvekslingen begrenset til de tradisjonelle ordrene. Produksjonen hos Nortura og TINE skjer ut fra prognoser og budsjetter om hva de forventer kjedene vil etterspørre, forteller Dreyer.

- Forskning viser at mangel på informasjonsutveksling skyldes at kjedene oppnår større markedsmakt ved å sitte på slik informasjon. Imidlertid er også en av forklaringene manglende kunnskap og forståelse for hvordan sanntidsinformasjonen kan brukes for å øke effektiviteten i produksjons- og transportleddet.

Funksjonelle hverdagsløsninger

Logistikken kan forbedres i dagens verdikjede, mener Dreyer. - Med transparente informasjonsløsninger og IKT kan brukerne oppdatere sin status i verdikjeden. Dermed får butikken oversikt over leveringssituasjonen hos grossist og produsent. Slik går vi fra prognose til behovsstyrt produksjon. Produksjonsledelsen kan da se hva som skjer i butikkleddet. En grossist kan se på lagersaldoen på sine produkter hos en kunde og forsyne butikken etter behov, i motsetning til i dag hvor produsenten mottar en ordre. Med løsningen fremkommer det når produksjonen skal starte og varer skal sendes ut. Informasjonssystemene er tilgjengelig men er ikke designet og planlagt ut fra en slik tankegang.

Renessanse

Målet er i følge Dreyer å forenkle og effektivisere informasjonsflyten.

- Produsenten skal raskt se hvilke komponenter eller moduler som skal produseres til lager og hvilke som skal produseres til ordre. Vårt hovedfokus er å studere forbedringspotentsialet i forbindelse med ledetider, responstider og kostnader. Dagens utfordring er store varemengder og brist på informasjonsdeling mellom forskjellige aktører i verdikjeden. Nå er det kun detaljistleddet som forholder seg til sluttkunden.

Bedre integrasjonsutnytting

På spørsmål om forretningssystemer er gode nok, svarer Dreyer at de fleste kan bli mer fleksible i kommunikasjon med andre systemer.

- I dag benyttes i stor grad portaler/oversettere som gjør det mulig å lese data fra en kunde med et annet system. Teknologien og systemene er bra, men leverandørene må bli flinkere til å utnytte integrasjonen, sier hun.

Standardiserte grensesnitt

- Hvilke ansvar påligger det programvareleverandører i utviklingen av slike systemer?

- Vi må gå bort fra proprietære systemer og åpne opp for standardiserte løsninger slik at brukerne kan kommunisere med hverandre. Sømløs informasjonsdeling er målet. I tillegg må bransjen bli flinkere til å definere informasjonsstandarder. Ett av spørsmålene er hvordan et produkt benevnes gjennom hele verdikjeden.

Hun forteller at de registrerer stor interesse for sporingsløsninger der RFID-teknologien kan følge et produkt gjennom en verdikjede. For at teknologien skal fungere optimalt kreves det felles informasjonsstandarder som gjør at artikkelen kan leses av flere.

Organisasjoner som GS1 Global arbeider med utviklingen av standarder for utveksling av slik informasjon.

Behovsstyrt produksjon

- For en leverandør er standardisert produktidentitet viktig slik at informasjonen om hvor varen befinner seg og forventet ankomst er tilgjengelig. I visse situasjoner kan det være behov for å benytte flere transportører. Da bør det være mulig å bruke samme identifikasjon i flere systemer.

- NTNU arbeider nå med prosjektet «Intelligent Gods» der blant annet rutevalg bestemmes ut fra innhentet informasjon. Dette er et EU-støttet prosjekt der det utvikles agenter som følger godset og finner raskest og billigst fremføringsvei.

- Med et slikt system kan en butikk gå inn å se leveringssituasjonen hos grossist/produsent. Motsatt kan grossist/produsent få informasjon om varebeholdningen i butikken. Da går vi fra prognose til behovsstyrt produksjon. Forretningssystemene er tilgjengelig men ikke planlagt for slik bruk. Konsekvensen er begrenset informasjonstilgang. Dermed øker varebehovet. I dagligvarebransjen kastes det bl.a. store mengder med mat som har gått ut på dato. Ut fra et miljøperspektiv er dette en ressursutfordring. Det oppstår ukurans, dårlig service og lengre fremføringsveier gjennom varekanalene. Flere virksomheter får dermed høye kostnader og lav inntjening.

Dårlig effektivitet

Dreyer etterlyser en integrert logistikktankegang. Forskning viser at verdiskapningen i norske bedrifter faller.

- Mye av informasjonen er ikke satt i system og det fører til dårlig effektivitet. Informasjonen må deles og vi ha et bevist forhold til hva den skal brukes til. Det vil gi et stort konkurransefortrinn. Vi må endre måten vi produserer, betjener grossistlagre og opererer våre utsalgssteder. Deling av informasjon, kunnskap og kompetanse er avgjørende for å utvikle bedre produkter, avslutter hun.

www.logistikk-ledelse.no © 2010

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!