Nytt kunnskaps- og innovasjonssenter: Skal sikre effektiv handel og logistikk
Skal sikre effektiv handel og logistikk
- Gode løsninger for identifikasjon, datafangst og datadeling øker effektiviteten, senker kostnadene og forbedrer kundeservicen. I Norge ligger det en potensiell gevinst i milliardklassen når GS1-systemet benyttes på tvers av alle sektorer og virksomheter, sier adm. direktør Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway.
Nytt innovasjonssenter skal bidra til effektiv vareflyt og øke konkurransekraften for norske bedrifter og institusjoner. Fra venstre: adm. direktør Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway, styreleder Rune Nordli i Dagligvareleverandørenes forening, nærings- og handelsminister Trond Giske, konsernsjef Sverre Leiro i NorgesGruppen og leder av GS1 Smart Centre Torstein Rønning. Foto: Ola Jacob Amundsen
Det var nærings- og handelsminister Trond Giske som offisielt åpnet det nye kunnskaps- og innovasjonssenteret i Oslo for effektiv handel og logistikk.
- GS1 Smart Centre er det første i sitt slag i Norden, og ett av få på verdensbasis, sa han i sin åpningstale. - Samarbeid gir kundene bedre varer og tjenester til lavere priser. Senteret vil spre ny teknologi og er et paradigmeskifte for økt produktivitet i varehandelen. Det vil også bidra til effektiv vareflyt og øke konkurransekraften for norske bedrifter og institusjoner. Resultatet er forenklede oppgaver og reduserte kostnader, understreket Giske.
Verdikjedemodell
Senteret inneholder en stor, interaktiv verdikjedemodell hvor nye og bedre systemer for effektiv handel og logistikk kan demonstreres, testes og videreutvikles.
- Det er vanskelig å beskrive hvordan implementeringen av strekkoder og RFID-brikker, identifikasjoner og elektroniske meldinger kan gi økonomiske gevinster. Vi hadde derfor behov for et presentasjonsverktøy som viser sammenhengen i verdikjeden og kravene til informasjon i neste ledd, sier adm. direktør Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway.
På GS1 Smart Centre kan man demonstrere fysisk vareflyt og hvilken informasjon som medfølger.
- Dermed får vi bedre oversikt over sammenhengen i hele verdikjeden. Vi har undervisningslokaler og kan nå kombinere teori og praksis. Senteret er etablert i samarbeid med mer enn 40 partnere. Blant disse er NorgesGruppen, ICA, Coop, Schenker, Rieber & Søn, Tine, IBM Norge, Swisslog og Visma. Kostnaden er på 10 millioner og finansieringen deles mellom oss og våre samarbeidspartnere, opplyser Sigmund Berle Jensen.
Firedelt
Smartsenteret er inndelt i Smartfabrikk, Smarttransport, Smartgrossist og Ut i butikk for å avdekke mulighetene i hver ledd. Det er viktig med gjenbruk av informasjon i verdikjeden. Varen merkes hos produsent og informasjonen benyttes deretter i alle deler.
- Vi simulerer oppretting og merking av nye varer. For å sikre sporbarhet vurderer vi hvilken informasjon som skal sendes videre til transportører og grossister, sier Jensen.
På smarttransport ser de også på hvordan fyllingsgraden kan økes for å unngå å transportere luft. Et sentralt område er optimal ruteplanlegging. Her utnyttes merkingen foretatt av vareprodusenter. Grossisten mottar informasjonen som genereres på fabrikk. Den sendes videre til transportøren som benytter den i eget system. Varene tas imot og omgrupperes for transport til butikken. I leddet Ut i butikk demonstreres hele verdikjeden og viser sporbarhet fra varen produseres til den benyttes av konsumenten. Informasjonen omfatter innhold og pris.
- På transport er Norge og Sverige langt fremme i bruk av GS1-systemet. Dette er langstrakte land med spredt bosetting som krever høy transporteffektivitet, understreker han.
Nytte for brukerne
- Brukerne kan for eksempel ha nytte av samarbeidet vi har med bedriftsinterne skoler i opplæring av logistikkmedarbeidere eller sporbarhetsøvelser. Vi kan lage mulighets-workshoper for ulike grupper der vi gjennomgår fremtidsrettede løsninger. I tillegg er det mulig å samle teknologileverandører, konsulenter og opplæringsinstitusjoner for å fremskaffe gode løsninger, sier Jensen. - Nylig ble det gjennomført et seminar sammen Dagligvareleverandørenes forening der vi gjennomgikk ulike problemstillinger sammen med en del leverandører. Også flere av våre partnere har bestilt plass på senteret for sine kunder.
Fremtidens verdikjede
Jensen påpeker at vi i fremtiden vil vi se en effektivisering av verdikjeden. Allerede nå hopper produsenten over butikken og går rett til konsumenten. Salg av kaffe til kaffemaskiner er et typisk eksempel på dette. Kostnadseffektiviteten og miljøbelastningen vil føre til nye samarbeidskonstellasjoner både på transport og på lagring som vil bli flyttet nærmere konsumenten.
- Sannsynligheten er stor for at butikker kommer til å flytte oppgaver til grossisten. Det vil kreve en åpning av informasjonsflyten. Når data deles bakover i verdikjeden skaper det endringer i kostnadsstrukturen. Det innebærer at produsenten får betalt når varen forlater kassa i kjedebutikken, sier Jensen. - Det er over tretti år siden vi innførte strekkoder på forbruksvarer. Den har sakte beveget seg bakover i verdikjeden helt til paller.
Åpenhet
- Norsk dagligvarebransje har utviklet et godt samarbeid. I våre naboland er det en helt annen avstand mellom kjedene og leverandørene. Vi er fortsatt forsiktige med å dele salgsinformasjon bakover i verdikjeden, sier Jensen. Han mener det vil endre seg i fremtiden når aktørene oppdager at informasjonsdeling gir større fordeler enn skadevirkninger.
Noen blir borte
- Bedrifter som ikke tar verdikjedetankegangen på alvor vil etter hvert forsvinne. Prisen på varer og tjenester er en avgjørende konkurransefaktor. Det krever at kostnadene reduseres, mener Jensen. - Dette gjelder ikke bare dagligvare men alle bransjer som driver med handel. Når standarder utvikles og tas i bruk er det historisk bevist at de som velger å stå utenfor etter hvert blir borte, sier han.
Flere bransjer
GS1 har de siste årene arbeidet med forskjellige bransjer.
- I byggebransjen kan vi for eksempel bruke mye av det som benyttes i dagligvarebransjen selv om bransjene er ulike. Begge driver produksjon og salg av varer, sier Jensen som legger til at de også har arbeidet med sportsmarkedet for å øke standardiseringen. Forskjellen er at de har en vare som finnes i en rekke farger og størrelser sammenliknet med andre bransjer. I tillegg bytter de ut hele sortimentet fire ganger i året. Felles for alle bransjer er at transportøren frakter varer til utsalgsstedet. Hvis enkelte bransjer velger å stå utenfor GS1-standarden vil det skape problemer og forsinkelser i transporten, poengterer Jensen.
Fremtidsplaner
- Etableringen av GS1 Smart Centre har medført et stort løft for oss. I fremtiden ser vi muligheten for et samarbeid med helsesektoren. Der vil bruk av GS1-systemet ha stor rasjonaliseringseffekt. I andre land er de kommet lengre på dette området. Pasientsikkerhet er bl.a. viktig for å unngå feilmedisinering. Et sykehus kan betraktes som en logistikkavdeling men det er kun et fåtall som er satt til å løse logistikkoppgaver. Utfordringen er at sykehusene arbeider hver for seg med egne rutiner og systemer. De har ikke sett den samme muligheten som varehandelen med et felles system som forenkler logistikken i alle ledd av verdikjeden, sier Jensen.
Standardisering gir rasjonaliseringseffekt
- Standardisering kan sammenliknes med et entydig språk. Det fører til færre misforståelser, krever mindre ressursbruk og gir store rasjonaliseringsgevinster. Derfor er standardisering i alle bransjer viktig, sier leder av GS1 Smart Centre Torstein Rønning. - Det skal være en møteplass for innovative ideer, smarte løsninger og effektiv handel og logistikk. Vi vil fokusere på bruk av standarder, datafangst og datadelingsteknologi med utgangspunkt i verdikjeden, sier han.
Rønning viser til Sverige hvor det er beregnet en gevinst på ca 5 til 10 milliarder svenske kroner pr år med innføring av strekkoder. - Overfører vi tallene til Norge tilsvarer det ca 1.000 til 1.500 kroner i året for hver innbygger. Dette skyldes utbredelsen av dagens GS1-system i dagligvarebransjen. Potensialet er stort for denne og mange andre bransjer.
Største eier
Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) er stolte over å være den største eieren av GS1 Smart Centre.
- Senteret vil få stor verdi når det tas i bruk av både leverandører, kjeder og aktører i andre bransjer, sier styreleder Rune Nordlie. Han mener konsekvensen av dette er at bransjene blir mer konkurransedyktig.
- Dagligvarebransjen har de siste 10 årene hatt lavere prisvekst enn konsumprisindeksen, sier Sverre Leiro, konsernsjef i NorgesGruppen. Han mener GS1 Smart Centre er viktig for dagligvarebransjen og andre som deltar i verdikjeden. Elektronisk forretningsdrift og standardisering vil bli en sentral konkurransefaktor. Derfor skal senteret bidra til kompetanseutvikling i alle ledd. Vareinformasjon og sporing blir viktig i fremtidens verdikjede. Her vil skanning overta mye av det manuelle identifikasjonsarbeidet, sier han.
- I Norge er det utviklet et godt samarbeid mellom aktørene i dagligvarehandelen sammenliknet med resten av Europa. Det skaper bedre informasjonsflyt og muliggjør økt samhandling i bransjen, avslutter han.
----------
GS1er en brukerstyrt global non-profit organisasjon som er representert i 108 land. Oppgaven er å utvikle, vedlikeholde og tilby standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Mer enn en million bedrifter bruker GS1 standarder. GS1 Norway har 12 ansatte og planlegger å øke til 16 i løpet av året. Over 5.000 bedrifter er abonnenter på GS1-systemet i Norge. Hvert enkelt land står fritt i å definere sine lokale fokusområder.
www.logistikk-ledelse.no © 2010
