Tiden for de store implementeringsprosjektene er over

- ERP-markedet står overfor et paradigmeskifte. Programvare går fra å være et produkt til en tjeneste som i fremtiden blir en infrastruktur. Det betyr at tiden for de store implementeringsprosjekter med kostbar seniorkompetanse er over, sier Ragnvald Sannes, førstelektor ved Handelshøyskolen BI.

Trond Schieldrop

I historisk sammenheng har den tekniske infrastrukturen gått fra stedbunnen databehandling hvor det kun var mulig å drive den eller IT-tjenester fra egne datamaskiner, via nettverkstidsteknologien på 80- og 90-tallet til dagens Internettalder som gjør at alle kan operere uavhengig av tid og sted med tjenester i en nettsky. Dette er en annen måte å levere tjenester på enn med ren programvare, mener Sannes.

Nedskalering

- Utfordringene til flere store leverandører er nedskalering av systemene. Ett eksempel er SAP. De leverer nå løsninger til mindre organisasjoner i lavere del av markedet, sier Sannes.

- Nedskaleringen skjer i et forsøk på å opprettholde volum. Dette krever en helt annen tilnærmingsmåte til markedet. Store SAP-installasjoner som for eksempel hos Statoil og Hydro, er det ikke lenger et marked for. Capgemini har lagt ned sin SAP-konsulentavdeling i Norge og begrunner det med manglende nysalg til store virksomheter.

Markedet utfordres

Sannes påpeker at konkurransen synliggjøres når det dukker opp andre tjenester som leveres fra rene tjenesteleverandører som 24SevenOffice, Prosjektplassen og SalesForce.

- For ERP-leverandører er det på kort sikt trolig mest lønnsomt å melke sin nåværende forretningsmodell. Etter hvert må de utvikle seg til å kunne levere gode tjenester i nettskyen. Dette kommer til å skape problemer for enkelte leverandører. Systemene er ikke bygd for leveranse gjennom slike tjenester. Dermed utfordres teknologien de har i bunn. I mange tilfeller kan ikke systemene håndtere en tjenestebasert modell, mener han.

Standardiserte grensesnitt

Når leverandører skal over på en fremtidsrettet plattform, mener Sannes at de må bygge løsninger etter andre prinsipper enn tidligere.

- Modularitet og standarder må legges til grunn for en fleksibel plattform (virksomhetsarkitektur). Fremtidens tjenester må bli like fleksible som e-postklienter og nettlesere hvor det i mindre grad har betydning for hvilke løsninger som benyttes. Vi er ennå ikke kommet så langt når det gjelder informasjons- og meldingsutveksling. Fremtidens verdiskaping ligger i samhandling mellom systemer, ikke funksjonalitet i enkeltløsninger, sier Sannes.

Støtteløsninger

Han mener det er behov for nytenkning på alt fra forretningsmodeller til løsningsdesign.

- Alle monolittiske systemer og strukturer må utvikles til å bli komponentbasert. Det betyr at det leveres et verktøy med byggeklosser der det kombineres funksjonalitet i stedet for komplette systemer. Jo mer vi nærmer oss standardisert teknologi, mellomvare og grensesnitt, må det utvikles slike plattformer. Det kreves konkurranse på helt andre områder enn funksjonalitet, integrasjon og helhet innen eget system. Når det leveres en Suite med lag på lag med ny funksjonalitet blir resultatet middelmådig. Suksessen er å levere en åpen løsning som kan samvirke med 3. partsløsninger. Når det settes i system og gjennomsyrer hele plattformen, oppnås en rekke nye muligheter.

Endrede rammebetingelser

- Spørsmålet er hvordan dette vil endre rammebetingelsene for de fleste utviklingsprosjekter slik vi kjenner dem i dag, sier Sannes. - Grensesnittet mot andre løsninger og virksomheter blir stadig viktigere. Det betyr at det må tas valg som ikke baserer seg på at ditt system skal bli best men at helheten i en verdikjede blir optimal. Tilpasninger gjennomføres for å styrke verdikjeden. Logistikkbransjen må blant annet lykkes med digital samhandling. Hvis ikke klarer ikke detaljist- og transportbransjen å effektivisere den totale logistikkjeden. Resultatet er suboptimalisering. Å utvikle løsninger i slik kontekst er annerledes enn der premissene er definert på forhånd. Vi må både håndtere endret kravstruktur enten det er i form av kommersielle avtaler mellom ulike parter eller i form av partnerskap i en innovasjonsprosess. Det er helt annerledes enn å definere et prosjekt eller et oppdrag. Når samhandlingsperspektivet øker må bransjen tilpasse utviklingen av løsningen i et slikt bilde. Det er ikke lengre slik at de kan sette seg ned med en god ide, analysere funksjonalitet og komme opp med en god løsning som kan pushes ut i markedet. Forretningsmessig kunnskap og forståelse blir viktigere for å dekke markedets behov. Slike løsninger handler ikke om tekniske løsninger men om å forstå markedsbehovene og friheten til å velge plattformer.

Forretningsmodellene utfordres

Hinder for effektiv samhandling på tvers av bedrifter er manglende enighet om standarder for meldingsformater. Det andre er å bli enige om forretningsmodellene, mener Sannes.

- Ett eksempel på dette er NetCom og Telenor. Da de for mer enn 10 år siden diskuterte utviklingen av 3G skulle det leveres en mobil med 2 Mbit trådløs hastighet og berøringsskjerm i løpet av ett par år. Det er først nå vi er der. Den gang beskrev de en forretningsmodell der de som teleoperatør kunne kontrollere trafikken og ha majoriteten av inntektene fra innholdsleverandørene. For innholdsleverandørene var det uinteressant å gå inn i markedet og bli skviset av operatørene. Ett eksempel på det motsatte er forretningsmodellen Apple har valgt for sin AppStore. Gjennom å la majoriteten av inntektene fra applikasjoner og software gå tilbake til utviklerne stimuleres innovasjon og utvikling. Dette er et klassisk eksempel på hva forretningsmodeller kan gi. Når det gjelder ny teknologi og nye tjenester er det største problemet å bli enige om forretningsmodellen og deling av inntekter. Det krever en ny tenkemåte og etablering av gode allianser.

Varierende modenhet

- Som rådgiver av flere store utviklingsprosjekter, hva er ditt inntrykk av IKT-bransjen?

- Bransjen har svært varierende modenhet og evne til å håndtere utfordringene. Den er teknologidrevet og arbeider ut fra et tradisjonelt utviklingsperspektiv. Det er ikke så mange store prosjekter igjen og stadig større andel av prosjektene går på små leveranser i en større løsning. Jo bedre man lykkes med tjenesteorientering, jo lettere kan man med et lite tillegg legge til ny funksjonalitet. Det endrer mønstret på organisering og utførelse av arbeid. Flere aktører går nå bort fra systemleveranser og konsulenttjenester til totalleveranseansvar i forhold til salg av tjenester. Det er en fornuftig vei å gå men det er en mellomløsning for å tilpasse seg en ny verden. Jeg tror ERP-leverandørene har relativt god tid når vi ser hvor langt norske bedrifter har kommet på dette området, hvilke løsninger de benytter og hva som må til før plattformene blir tjenesteorienterte.

Baklengs inn i fremtiden

- Er ERP-leverandørene på etterskudd mht strategisk tenkning?

- Tolker vi deres handlinger er det lett å trekke en slik konklusjon. Gjennom dagens forretningsmodell forvalter de en kontantstrøm. Som ledere må de være rimelig sikker på å lykkes med en ny løsning før de vraker den gamle. Det tar tid å snu store og komplekse organisasjoner med gammel produktportefølje. Mange vil bli dratt baklengs inn i fremtiden. Det er neppe ERP-leverandørene som kommer til å løpe først i dette racet. I denne kampen er det nye aktører som kommer til å utfordre dem. Gjennom Internett og konsumentorienterte tjenester, sosiale medier m.m. snus bildet. Den mest interessante utviklingen av ny funksjonalitet og tjenester, skjer mot individmarkedet. Enterprise 2.0 fenomenet handler om å forstå hvordan vi kan benytte slik teknologi i en virksomhetsmessig kontekst. Det er mye vanskeligere å få til fordi det stiller større krav til løsning i forretningsmessig sammenheng. Det er en utfordring som må håndteres for å kunne gi relevante tjenenester.

Lokasjonsbaserte tjenester på individnivå er et spennende vekstområde. Implementeringen av dette i virksomhetssystemer er meget interessant, avslutter Sannes.

www.logistikk-ledelse.no © 2010

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!