Økt samhandling på nett

- Elektronisk handel er i sterk vekst og vil få konsekvenser for fremtidens forretningssystemer. Det krever at leverandørene tar steget ut i det digitale nettsamfunnet. Da trenger de personell som behersker teknologien og ser nytten av anvendelsen, sier NTNU-professor Arne Krokan.

Trond Schieldrop

Før vi fikk Internett hadde vi i hovedsak tre former for kjøp og salg; det var der kunde og selger møttes, bruk av dokumenter (bestilling og ordrebekreftelse) og bestilling pr telefon.

- Dette var kostnadskrevende salg av varer. Med Internett ble kommunikasjonen billigere og vi kunne sende dokumenter til flere mottakere uten kostnad (mail). Nå kan vi koble oss opp til hvilken som helst nettbutikk, gjøre våre innkjøp og få varen sendt hjem, fastslår Arne Krokan.

Teknologiene skaper nye tjenester og blir til nye møteplasser som portaler eller rene sosiale tjenester. Eksempel på dette er Facebook.

- Alt startet med enkle handelsløsninger og har utviklet seg til en kjempestor møteplass for befolkningen. Det betyr at vi kan utvikle organisasjoner med enklere kommunikasjonsmetoder. Typisk for dette er nettverksorganisasjoner hvor det koordineres mange typer ressurser, sier Krokan. Han forteller at mye tjenesteyting og industriell aktivitet foregår ved at forskjellige ressurser kobles sammen i nettverk.

- Møbelfabrikker har for eksempel ikke lenger egne designere, men kan nå leie denne tjenesten fra andre i nettverket.

Strategiutforming

Ifølge Krokan ser vi nå konturene av helt nye alternativer som får betydning for utforming av strategier.

- Dette skaper nye muligheter til å delta globalt men også et nytt trusselbilde. Det dukker opp aktører med andre spilleregler enn de vi følger i Norge. Nordmenn kan nå handle fra nettbutikker i andre verdensdeler til en tredel av prisen. Dette er en utfordring for både myndigheter og de som driver handel fra Norge, mener Krokan.

Unge mennesker har andre kommunikasjonsformer enn den eldre generasjonen. De som vokste opp før Internett og mobiltelefonen lærte seg planlegging. I dag sendes en sms til en eller flere og alle får straks oppdaterte opplysninger.

- Teknologien gjør at de kan leve i nuet med konstant tilgang til informasjon. De blogger og benytter kanaler som chatting, Facebook og andre sosiale nettverk. Etter hvert blir denne kommunikasjonen åpen og kan komme til å overta for dagens form for e-post som er lukket for innsyn, sier Krokan.

Intern kommunikasjon i bedrifter

Den unge generasjonen er vant til å ha et læringsnettverk. Ett eksempel på dette er dataspill. Står de fast på ett nivå konfererer de med andre i sitt nettverk.

- En del bedriftseiere ser på Facebook som en tidstyv. De glemmer at dette er en arena for kunnskapsutveksling og en bank med sosial kapital. Bedrifter som kategorisk avviser slike aktiviteter kan på kort sikt oppnå en produktivitetsgevinst men på lengre sikt vil kunnskapsnivået senkes, mener Krokan.

Innvirkning på forretningssystemene

Han mener at servicegraden i selskaper som selger varer og tjenester må forbedres.

- Både Gule Sider og Telenor har aktive twitter-strategier. Dette vil påvirke neste generasjons forretningssystemer. Dagens systemer er laget for å håndtere store transaksjonsmengder i et stabilt organisasjonsmiljø. Mange sliter med å integrere nye tjenester som Twitter og lignende. Noen mener dette ikke er forretningskritisk og benytter kun tjenester tilgjengelig på nettet, sier professoren.

Innfødte og innvandre

Mange kjøper varer på nettbutikker i utlandet. De skaffer seg privat erfaring og terskelen for å gjøre tilsvarende aktiviteter på jobben blir lavere. For mange frittstående konsulenter er twitter en viktig kilde til ny inntekt. For tre år siden var det flere som ikke skjønte hva tjenesten kunne brukes til. De siste tre årene er bruksområdet fullstendig endret og gir muligheter til å bygge et personlig næringsnettverk.

Elektronisk samhandling

Mange selskaper benytter eksisterende arbeidsprosesser og sender elektronisk faktura på samme måte som da papirversjon ble sendt i posten.

- Spørsmålet er om det faktisk er behov for faktura eller om det kan benyttes andre betalingsmåter. Det har blant annet dukket opp tjenester som www.sendregning.no som har som forretningsidé er å levere faktureringstjenester til småbedrifter.

Flere er opptatt av å beskytte sin informasjon men i praksis krever den ikke hemmelighold. Dette er ikke et behov men ofte en del av bedriftskulturen. Det skaper ikke økt konkurransekraft. - Større åpenhet vil i de fleste tilfeller skape større gevinst. Dette gjelder selvfølgelig ikke forretningskritisk informasjon som patenter osv, påpeker Krokan.

Kjedemakt

En rekke forbrukere samler informasjon på flere steder før de kjøper en vare.

- Spørsmålet er hvilke produkter de kjøper uten først å se den fysisk. Enkle produkter er lettere å selge på nett, sier Krokan. - Kjedene vil ikke miste makten men de må tilpasse seg nytt konkurransebilde. Risikoen er lav produktkunnskap hos de ansatte slik at de ikke kan veilede kunden. Da kan kunden like godt handle på en nettbutikk.

Faghandelens dilemma er at de konkurrerer på tilgjengelighet, service og pris.

- FotoVideo har for eksempel god tilgjengelighet, ganske god service men er langt fra best på pris sammenliknet med utenlandske nettbutikker. Ikke alle nettbutikker har eksistert så lenge at de har bygd opp et renommé som skaper tillit. Derfor er det mange som fortsatt betaler ekstra for en trygg handel. Dette er noe som vil endre seg i fremtiden. Prisene vil jevne seg ut og det betyr at kostnadene i faghandelen må ned for å konkurrere med utenlandske netthandelsselskaper. Når samme oppvaskkum og blandebatteri er tre ganger så dyrt i Norge, som i Tyskland, inkludert frakt og norsk moms, er det noen som kommer til å få større konkurranse enn de kanskje vil komme til å like, sier Krokan.

Kulturkonflikt og risiko

Han mener det er vanskelig å si hvordan digitale tjenester vil påvirke bedriftskulturen i norske selskaper.

- Ledere som er aktiv i sosiale nettverk påvirkes av andre i nettverket. De som vil forby bruk av sosiale medier i arbeidstiden, mister tilgang på kunnskap til å utvikle bedriften og seg selv.

Han forteller at ledere som blogger, skaper en ny åpenhet til ledergrupper.

- Her får de ansatte kunnskap om hvilke spørsmål ledelsen er opptatt av. Gjennom åpne blogger, kan de kommentere og diskutere innleggene, avslutter han.

www.logistikk-ledelse.no © 2010

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!