Del 2 av 2: Tillit er bra, men kontroll er bedre!

Det kan virke som om utsagnet fra den avdøde kommunistlederen Lenin om at «tillit er bra, men kontroll er bedre!» fremdeles gjelder i forholdet mellom internasjonale handelsdokumenter på papir og standardiserte elektroniske meldinger. Hvorfor er det slik?

Olav Hermansen

Det kan innledningsvis være greit å fastslå hva som er de vanlige internasjonale handelsdokumentene. Vi tenker da på særlig på handelsfaktura, evt. pro forma faktura, pakkliste, tolldeklarasjoner, evt. opprinnelsesbevis, fraktdokumenter, evt. forsikrings- og produktsertifikater. Flere av disse dokumentene har også karakter av å være kontraktsdokumenter (transportdokument, forsikringssertifikat og i visse sammenhenger handelsfakturaen). Derved har de en viktig juridisk betydning. Framlegging av tolldokumenter, helse- og produktsertifikater og lignende har sin bakgrunn i krav fra offentlige myndigheter.

Således er handelsdokumenter av en annen karakter enn transportinformasjon som avgangs- og ankomstmeldinger, strekkoding, track and trace og annen «under veis informasjon». Her er i dag elektroniske meldingsutveksling langt på vei tatt i bruk - også internasjonalt.

Utfordringene

Blant hovedutfordringene når det gjelder å få gjort om internasjonale handelsdokumenter på papir til elektroniske meldinger i EDIFACT- eller ebXML-format ( ) er:ref artikkelens del 1

Her har vi langt på vei forklaringen på hvorfor hjemlige leverandører av elektroniske meldinger ( ) ennå ikke har kommet lenger.ref del 1

Men frontene, og ikke minst jussen, er i bevegelse.

«Jussen er i bevegelse»

I tidligere internasjonale avtaler lå det helt «utenfor radarskjermen» å tillate at papirdokumenter ble utvekslet elektronisk. Her ser vi en klar positiv trend. I ICCs Incoterms® 2010-regelverk gis «electronic means of communication the same effect as paper communication», så fremt partene enes om dette eller det er sedvane.

I Montreal-konvensjonen om internasjonal flyfrakt tilrettelegges det for å erstatte Air Waybill med en tilsvarende e-melding. Selv innen den tradisjonelt konservative sjøfrakten åpner Rotterdam-konvensjonen opp for elektroniske meldinger. Denne konvensjonen vil forhåpentligvis etter hvert avløse dagens «juridiske jungel». Nøtten har lenge vært, og er fremdeles Bill of Lading eller konnossement som omsettelig sjøfraktdokument. Jakten på tiltrodde elektroniske tredjeparter når Bill of Lading omsettes er ikke avsluttet. Innen europeisk nærsjøfart har derimot Data Freight Receipt vunnet fram som «sjøfraktdokument».

På e-fakturasiden sliter man med å få aksept for felles internasjonale maler. Her er det fremdeles et markant skille mellom hva som er mulig innenriks og utenriks. Når det gjelder tolldeklarasjoner har man i en rekke år har hatt muligheten for å konvertere en norsk tolldeklarasjon til en svensk og vice versa. Internasjonalt er dette dessverre snarere unntaket enn regelen. En større suksess er derimot systemet med elektronisk transittering i Europa, NCTS. Ved forhåndsvarsling av varer legger derimot Norge og EU hvert sitt system til grunn.

Ropet på kontroll

Når det gjelder internasjonal handelsdokumentasjon kommer fort ropet om kontroll. Ønsket kan grunne seg på en nøktern risikovurdering. Men det kan òg være skalkeskjul for å beholde arbeidsplasser, sikre ekstrafortjeneste og i verste fall for å opprettholde korrupsjon.

Det å manipulere verdien i en tolldeklarasjon, for eksempel ved å trekke fra en null eller to før beregning av toll og andre avgifter, kan være en fristelse ved elektroniske datautveksling. Men forfalskninger på dette området foregikk også i papiralderen. Likevel er frykten for slikt misbruk med på å forklare hvorfor mange næringsdrivende fortsatt ønsker å sende over dokumenter i PDF-format og i read only versjon - som altså er elektronisk meldingsutveksling ( ). En tilsynelatende triviell, men likevel høyst reell barriere for elektronisk datautveksling er at transportøren ikke får tilgang til transportbrukerens datasystem fordi firmaets brannmur sperrer «alle eksterne» ute. Ja Lenin, den ville du ha likt!ikkeref del 1

Ved betalingsformen remburs står presentasjon av handelsdokumenter overfor selger og kjøpers bank sentralt. Her stritter de fleste bankene mot å akseptere elektroniske meldinger. Og det selv om rembursreglene aldri så mye har et «e-tillegg» (eUCP) Et grunnleggende spørsmål er således: Kan sikkerhetskjeden innebakt i en remburs fungere uten presentasjon av handelsdokumenter i original og på papir?

Vil markedet - og myndighetene - ordne opp?

At presset for å erstatte elektroniske meldinger med handelsdokumenter på papir vil øke internasjonalt i årene som kommer er ingen dristig spådom. Som Verdensbanken overbevisende demonstrer i sin Logistics Performance Index risikerer land som hindrer handel i stigende grad å bli isolert fra så vel handel, investeringer og velstand. Et viktig handelshinder i en rekke land er nettopp krav om mange handelsdokumenter, på papir og ledsaget av til dels innfløkte krav til innhold og presentasjon.

Personlig tror jeg vi må leve med i en «både og verden» i mange år framover. En av mine hypoteser er at østasiatiske land som Sør-Korea og Singapore, som har kommet langt på området elektronisk dokumentutveksling, vil vise vei. De nordiske land har tradisjonelt vært i førersetet på dette området, både hva gjelder elektroniske fortolling, transportinformasjon og e-faktura.

På grunn av handelsdokumentenes karakter må så vel myndigheter i forskjellige land som markedsaktørene både tillate og aktivt ta i bruk elektroniske meldingsstandarder før vi kan sette likhetstegn mellom handelsdokumenter og elektroniske meldinger. Visjonen er klar, enkelte milepæler er nådd, men veien til målet er ennå lang.

-----------

Artikkelforfatter arbeider som senior rådgiver i NorStella, med tiltak for å forenkle internasjonal handel (trade facilitation) og opplæring i bruk av internasjonale handelsbetingelser. Han har bakgrunn fra Norges Eksportråd, Innovasjon Norge og Kuehne + Nagel.Olav Hermansen

Hermansen har blant annet vært redaktør av Eksporthåndboken i 11 år, deltatt aktivt i arbeidet med både Incoterms® 2000- og 2010-regelverkene og har i en rekke år skrevet artikler og holdt forelesninger om internasjonale leverings- og transportbetingelser, handelsdokumentasjon, internasjonal betalingssikring og håndtering av eksport- og importrestriksjoner.

www.logistikk-ledelse.no © 2011