Maritech: Digitale fiskerier i hele verdikjeden
Digitale fiskerier i hele verdikjeden
Fangsten kan hales inn på andre felter enn Sklinnabanken, Haltenbanken eller Doggerbanken. Averøybedriften, Maritech Systems AS, har spesialisert seg på den digitale fisken. Bedriften har utviklet programvare for verdikjeden til sjømatbransjen. Som programvareleverandør er de faktisk blitt en veritabel storfisk selv. Riktignok en formulering de ikke er helt komfortable med, selv om fakta bekrefter den.
Direktør for salg og marked, Steinar Mykløy (t.v.) og administrerende direktør, Arne Lie Gundersen i Maritech Systems AS påpeker at satsing på programvare for sjømatindustrien har gitt selskapet en dominerende posisjon i næringen. Foto: Nils Erik Langva
Nils Erik Langva
Hele 60 til 70 prosent av sjømat som eksporteres fra Norge, er formidlet ved hjelp av Maritechs programvare. Sjømateksporten overgås faktisk bare av olje og gass i verdi.
Administrerende direktør Arne Lie Gundersen og direktør for salg og marked, Steinar Mykløy er ikke fremmede for at andre bransjer kan dra bytte av de erfaringer Maritech har gjort mot komplekse logistikkoperasjoner i sjømatindustrien. De er overbeviste om at bransje- og fagorienterte programvareløsninger i sterkere grad blir valgt fremover. Tankene om et altomfattende system, som kan alt, fra logistikk og bedriftsstyring til organisasjonsutvikling, kundebehandling og kontorvirksomhet, er mer teori enn virkelighet, mener de.
Praktisk rettet
- Spedisjonsfirmaet Tyrholm & Farstad uttalte i forrige utgave av bladet at IT mange ganger handler for mye om IT.
- For vår del erfarer vi i økende grad at kundene ikke kjøper IT lenger. De vil ha løsninger. I forhandlinger med oss er innfallsvinkelen i økende grad praktisk rettet, mot resultatene som verktøyene generer. Kundene konsentrerer seg om brukervennlighet, evne til å fungere på flere plattformer med enkle og gjenkjennelige grensesnitt, rett og slett om hvilke konkrete egenskaper ved programvaren som bidrar til å løse markedsmessige og lønnsomhetsmessige utfordringer. Vi blir avkrevd svar på hvordan nettopp våre løsninger bidrar til en bedre bunnlinje, sier Lie Gundersen.
- I spørsmålet om hyllevare versus bransjeløsninger, kan dere ha et anstrøk av egeninteresse i retning av å promovere spesialiserte løsninger, får man anta?
- Ståstedet vårt er vel klart, og vi sjenerer oss vel ikke for å mene at vi har valgt rett sted. Vi merker en helt klart trend i retning av at kundene diversifiserer, hvilket betyr større grad av individuelle løsninger, beregnet for en konkret bransje.
Må kunne bransjen
Etter hvert som de to maritechrepresentantene fisker frem fordelsargumenter, fundere man likevel på hva de har i ermet, som internasjonale IT-dukser ikke har klart å tenke ut. Mangler disse innsikt i pallestabling, fangst på nattstått bruk eller hvor mange kilo makrell det går på stampen?
- Man kan i alle fall anta at de ikke er absolutt fortrolige med bransjesjargongen, eller forskjellen på sløyd og rund fisk, svarer Steinar Mykløy. - Og nettopp her berører vi årsaken til at store industribedrifter er blitt mer opptatt av å diversifiserer programvaren sin. Når programmene er laget av folk med bransje- og produktkunnskap, så føler brukerne seg komfortable i daglig bruk, enten de er kundens selgere eller kundens kunder. Programdesignen og alle deler av programmenes oppbygging, språket som benyttes, og relevansen i rapporter som genereres, skal være "hjemmebane" for brukerne.
De som arbeider med produktene vet at frossen og fersk fisk er to helt forskjellige produkter, og to typer fersk fisk er ikke samme produkt de heller. I tillegg kommer de bearbeidede produktene. Alt sammen er underlagt strenge lover og rammebetingelser, på nær sagt alle bauger og kanter.
Alle disse forholdene setter sterkt preg på logistikk og ikke minst alle avskygninger av markedsarbeidet. Sjømat er industrielt avanserte og krevende. Standard programvare kommer til kort før eller siden.
Vårt produkt skal absolutt ikke preges av å være uttenkt av utelukkende dataingeniører, men altså av folk som selger og behandler fisk. Omfattende kontakt med disse er nøkkelen for at kriteriene i systemene blir så relevante og konkrete som mulig. Slik blir datafeltene umiddelbart meningsfulle enten du fangster, lagrer, videreforedler eller selger fiskeprodukter.
Samarbeid med bransjen
- Da vi utviklet vårt forretningssystem, brukte vi veldig mye tid på forberedelser og systemdesign, og var i den sammenheng bevisste på veldig tett dialog med bransjen, sier Lie Gundersen.
- Noen fler konkrete og illustrerende eksempler på hva som er resultat av bransjesamarbeidet?
- Vi har utviklet veldig god flyt mellom de ulike leddene av verdikjeden. Dessuten skal alle rapporter selvsagt gi svar der behovene for kunnskap er størst, og jeg vil også nevne de nye søkefunksjonene, som er optimalisert mot samme behov. Bedriftene har fått enklere kontroll fra produksjon til marked.
En annen ting er at data nå er tilgjengelig på alle plattformer, fra skjerm på trucken til mobiltelefon og iPad. Denne tilgjengeligheten åpner nye verdener, men kan nok ikke sies å være revolusjonerende i dag. Forskjellen på ulike programvareløsninger ligger i evnen til enkelhet og tilgjengelighet, på tross av at datagrunnlaget er uhyre komplisert og uoversiktlig.
Selv om den nevnte rapporteringen er en udiskutabel nøkkelfunksjon, er hele programmet i bunn og grunn optimalisert mot jobbfunksjoner. Rapportering og tilgjengelighet av data er derfor spisset mot jobbfunksjonalitet.
Resultatene, slik de kommer oss for øre, er at de interne selgermøtene blir mer målorienterte og konkrete.
I salgsmøtet eller på hotellet kan selgerne, med mobiltelefonen eller iPaden sin, få frem oversiktlige kundekort, vedlagt nødvendig historikk, lagerbeholdning eller hvor fisken er i logistikkjeden. Grunnlaget for kundeforhandlinger blir et helt annet.
Steinar Mykløy legger til: - Vår særegne sporingsfunksjon er på flere måter av de konkrete eksemplene du spør etter, og representerer en delvis ny tilnærming. I utgangspunktet er sporing et livsviktig begrep i sjømatbransjen. Tenk bare på matvaresikkerheten generelt, eller for eksempel de høye bølgene da svenskene stilte spørsmål ved gift i fisk som var fangstet i Nordsjøen.
Men i tillegg til at systemet skulle bidra til å avhjelpe slike situasjoner, tenkte vi dessuten markedsføringseffekt da vi utviklet sporingsløsningen vår. Vi hadde flere runder med kundene våre om hvordan de kunne ta i bruk bedre sporbarhet som del av sine markedskampanjer. Modulen som nå er utformet har en målsetting om at siste ledd i verdikjeden skal kunne bruke den til mer enn ren kontroll. En restaurant nede på kontinentet kan få ut en rapport, designet slik at den kan presenteres ved bordet, om ønskelig, med bilde av fiskeren og en liten historie rundt produktet. Historiefortelling er jo suveren markedsføring.
Så har vi også spørsmålet om lovlig fanget fisk eller hvorvidt fangsten er fra en bærekraftig stamme. Til og med restaurantgjester kan være opptatt av slikt, for ikke å snakke om den økende bevisstheten til kundene ved fiskedisken i kjøpesenteret.
Tenke lenger
- Eksemplene viser at vi har lært å tenke lenger enn til primærkunden vår, sier administrerende direktør, sier, Lie Gundersen.
- Ville det ikke være naturlig å kople på en rekke andre forretningsbaserte moduler, når dere har så omfattende datagrunnlag?
- Systemet vårt har selvsagt fakturering og andre relevante moduler. På den annen side er den rettet mot bransjen uten å være altomfattende.
- Maritech er kjøpt og solgt flere ganger, dere har hatt islandske eiere, og hatt tid til en konkurs innimellom alt annet?
- Vi er ikke solgt av selskaper som ville bli kvitt oss, men kjøpt av noen som ønsket oss. Den presiseringen er ikke uvesentlig, etter vårt skjønn.
Konkurs i 1987 står der som et faktum. For vår del er vi ferdige med, men den lærte oss mye. I dag har vi en veldig solid eierkonstellasjon. Vi har altså utviklet oss til å bli desidert markedsleder, og i grunnen dominerende.
Nå opplever vi i stigende grad å bli invitert til å presentere løsningene våre, snarere enn at vi selv må banke på døra. Interessen gir grunnlag for minst to konklusjoner, etter min oppfatning. Vi har satset rett og kundene ønsker bransjespesifikke programmer.
Lenger bak i kjeden
- Hvis en noe forblommet formulering kan være tillatt, dere mener å ha laget plukkfisk av konkurrentene. Hvor er da alle de flotte, utenlandske salgskontorene til Maritech, ettersom dere betjener en sterk eksportrettet bransje?
- Vi har hatt flere kontorer i utlandet vi. Men ved oppkjøpene har disse etter hvert gått inn i de andre organisasjonene. Når vi ikke har reetablert utlandskontorer er årsaken at veksten i vårt innenlandske marked har vært så sterk. I en slik situasjon må man vokse med vett og ikke tillate seg å glemme å konsolidere stillingen etter hver som vi vinner nye markedsandeler.
Når så mye er sagt så har vi likevel ekspansjonstanker for utlandet. Vi tar sikte på å vokse sammen med kundene. I takt med at disse oppretter sine salgskontorer ute så følger nok vi etter.
Forøvrig har vi også tanker om å styrke oss ved å gå sterkere inn i andre deler av verdikjeden, både foran og bak produksjon og marked. Grunnlaget i programmet er til stede. Her er ennå veldig mye å gjøre for leverandører som oss. Vi er med andre ord ikke redde for at utviklingen av Maritech er til ende, avslutter Arne Lie Gundersen
----------
Maritechs programvare
Maritech er et bransjespesifikt forretningssystem. I nærmere 40 år har tett samarbeid med sjømatnæringen vært en viktig strategi i utviklingsarbeidet. Produktsuiten støtter og automatiserer utførelsen av en eller flere strukturerte forretningsprosesser, og bearbeider, analyserer og presenterer data for beslutningsstøtte for virksomheter i næringen. Produkter følger fisken fra A til Å med sporing av fisken tilbake til sjøen der den kom fra, med informasjon om hvilken båt den ble fiske på, og i hvilket parti den ble sendt videre. Når sluttkunden sitter med middagen på bordet, er det løsninger fra Maritech Systems som sitter på historien, som firmaet selv uttrykker det.
----------
Maritech med sterk utvikling
Historien om Maritech strekker seg tilbake til 1975, da selskapet Averøy Dataservice ble etablert på Averøy på Nordmøre, den gangen som et rent regnskapskontor. I 1985 presenterte selskapet en løsning med integrerte regnskap, fakturering, lønn og sluttseddel for lovbestemt innrapportering av fangster og landinger. Den siste modulen i systemet viser at tilknytningen til sjømatnæringen allerede var sterk.
Ved juletider i 1992 ble selskapet kontaktet av sjømatprodusenten Hallvard Lerøy AS, som ønsket et bedre dataverktøy for sin type bedrift enn hva som fantes i markedet. Etter gjennomgang og revurdering av egne strategier bestemte Maritech seg for å satse på sjømatnæringen, med utvikling og leveranse av programvare for verdikjedens logistikk, og kostnadskontroll.
I 1984 tar selskapet navnet Maritech. Veksten resulterer etterhvert i fusjon med et islandsk programvareselskap MTS. I 2007 blir Maritech solgt videre til AKVA group ASA, en norsk utstyrsleverandør for oppdrettsindustrien.
Fra 1. februar 2012 ble Maritech igjen et selvstendig programvareselskap, eid av Midvest Fondene, Bølgen Invest og SpareBank 1 SMN Invest og andre lokale investorer. De ansatte er også inne på eiersiden med 10 prosent.
Maritech Systems AS den klare markedsleder innen utvikling og leveranse av forretningssystemer til sjømatnæringen, og flere av kundene er blant verdens største aktører innen oppdrett og fiskeri.
Ansatte i Maritech underviser fra tid til annen i logistikk og IT ved Høgskolen i Molde. Av andre samarbeidspartnere er Åndalsnesbedriften Timpex, som er ledende på dataløsninger innenfor transportlogistikk.
Maritech Systems AS har 43 ansatte med kontorer i Ålesund, Molde, Averøy, Harstad og Tromsø.
www.logistikk-ledelse.no © 2012
