Smartrack: Styrker datafangsten i multimodale transportkjeder
Styrker datafangsten i multimodale transportkjeder
Et Smartrack-prosjekt i regi av transportbransjen, forskningsmiljøer og GS1 Norway vil forbedre datafangsten i transportkjeden. Mer deling av sporingsinformasjon kan bidra til økt punktlighet, bedre styring og effektivitet samt mer miljøvennlige transportløsninger. Globale standarder og innhenting av sanntidsinformasjon i verdikjeden vil gi store gevinster.
Trond Schieldrop
Roar Lorvik, leder for RFID Solutions og Petter Thune-Larsen, senior prosjektleder i GS1 Norway, opplyser til Logistikk & Ledelse at Smartrack er et FoU-prosjekt hvor Forskningsrådet bidrar med 35 prosent av prosjektfinansieringen, mens den øvrige finansiering kommer fra deltagerbedriftene. Forprosjektet, som ble gjennomført i fjor høst, så på automatisk datafangst i intermodal transport på vei og jernbane. Deltakere i prosjektet var Jernbaneverket, CargoNet, Tollpost Globe, Coop Handel, RFID-Huset, SITMA, Høgskolen i Molde og Møreforskning.
Jernbaneverket er infrastruktureier av jernbanenettet i Norge. CargoNet er den klart største transportør av gods på jernbane, og eies 100 prosent av NSB. Tollpost Globe transporterer containere på CargoNets godsvogner og Coop fyller opp varer i Tollposts containere på sine lagre i Oslo (dagligvare) og på Langhus (faghandel) som distribueres over hele Norge.
Utprøving av ny teknologi i felt
Nå starter Smartrack hovedprosjekt som skal gå over to år. I dette er det planlagt aktiviteter som ser på nåsituasjon og konkretiserer prosessen videre med tanke på utprøving av ny teknologi i felt. Det vil bli kjørt to testfaser. Den første begynner til høsten og varer frem til februar neste år. Andre fase starter våren 2013 og avsluttes til sommeren med mer avanserte tester. Sannsynligheten er stor for at partene etter hvert kommer til å ta i bruk løsninger som tas fram i prosjektet.
Informasjonsrisiko
Høgskolen i Molde og Møreforskning skal forske på informasjonsrisiko og problemstillinger knyttet til tilgangskontroll på informasjon.
- Det er viktig å selektere hva som kan tas ut av EPCIS-databasen (Electronic Product Code Information Services). De skal også kartlegge informasjonskvalitet i prosessene og foreta intervjuer i forkant og etterkant av prosjektet for å vurdere informasjonskvaliteten. Forskningsmiljøene skal også beregne og konkretisere kvantitativ og kvalitativ nytteverdi for realisering av prosjektet. For aktørene er det viktig å kunne dokumentere forventet nytteeffekt av løsningene som testes i prosjektet, opplyser Lorvik og Thune-Larsen.
Økt verdiskapning
Både Jernbaneverket, Tollpost Globe, Coop og CargoNet deltok som nevnt i fjorårets forprosjekt.
- Her ble målene konkretisert for hver part om hva som skal gjennomføres i hovedprosjektet. Det ble drøftet hvilken teknologi som skal benyttes. Ønsket er å foreta datafangst med både RFID, GPS og strekkoder. Overordnet idé er at prosjektet skal demonstrere og utprøve informasjonsstrukturer basert på globale standarder for å utnytte sporings- og styringsinformasjon uavhengig av hvor og hvordan datafangsten skjer. Visjonen er økt verdiskapning gjennom sømløs flyt av sanntids sporingsinformasjon mellom aktører i en intermodal transportkjede.
- Smartrack skal gi resultater som på sikt kan bidra til å effektivisere transporthåndteringen for industribedriftene som deltar i prosjektet. Alle er opptatt av rask tilbakebetalingstid på løsningene som testes ut, sier Thune-Larsen.
Fremskaffe nye løsninger
Prosjektet skal også bidra til å fremskaffe nye informasjonsløsninger slik at sporing og styring av transport blir mer effektiv. Deling av informasjon knyttet til fysisk varetransport i en intermodal vareflyt (fra bil til bane og tilbake til bil før transporten ankommer bestemmelsessted) er vesentlig.
- Vi vil benytte GS1 standarder for å fange sporingsinformasjon basert på EPCIS. Dermed kan vi fange opp informasjonen på en enhetlig måte, og dele informasjonen mellom aktørene i prosjektet, sier Lorvik. - Dette er selve ryggraden i datafangst på en standardisert måte slik at informasjonen blir tilgjengelig for alle aktører.
Uttesting av RFID
GS1 har tidligere kjørt et prosjekt for Jernbaneverket med uttesting av RFID på jernbanevogner. I andre land arbeider GS1 aktivt med tilsvarende løsninger.
- Vi samarbeider med Trafikverket i Sverige som har kommet lengre med utrulling av RFID. De er i ferd med å utplassere over 200 RFID-lesere langs skinnegangen for sporing av jernbanevogner. I Norge skal vi ikke bare teste jernbanevogner, men også biler og containere i en intermodal transportkjede, forteller Lorvik og Thune-Larsen. De forteller at Jernbaneverket ser med stor interesse på utviklingen i vårt naboland.
- I vårt testprosjekt hadde vi nær kontakt med Trafikverket i form av møter og befaring av deres løsninger. De har utplassert flere detektorer langs skinnegangen enn det vi har i Norge. For Jernbaneverket er det også viktig å koble RFID til detektorsystemer slik at de tidlig kan oppdage alt fra hjulskader til varmgang og raskt utbedre skadene.
Lorvik og Thune-Larsen forteller at man vil spore og følge opp to togruter i prosjektet. Det er Oslo-Trondheim og Oslo-Narvik (Arctic Rail Express) som går via det svenske jernbanenettet. RFID-lesere i Sverige skal også spore CargoNets godsvogner. Også i Sverige benyttes GS1´s standarder for merking og datadeling.
Presis informasjon
Når et godstog passerer en detektorstasjon kan Jernbaneverket oppdage skade på et togsett, men ikke identifisere boggien som har et skadet hjul. Ved å koble RFID-lesere sammen med detektorer, får de mer presis informasjon. Løsningen er med på å øke sikkerheten for Jernbaneverket. I tillegg oppnår de store besparelser på å lokalisere feilen med en gang. Ved «tyvbrems» vil hjulet låse seg og skape hjulslag som kan ødelegge skinnegangen. Løsningen kan gi informasjon om hjulslag i tillegg til vognidentifikasjon slik at feil kan oppdages og utbedres på riktig vogn.
Optimal utnyttelse av materiellet
Coop er avhengig av presis informasjon om transporten er forsinket slik at de kan ta nødvendige aksjoner. CargoNet ser mange interessante anvendelser med RFID.
- De har logistikkutfordringer på Alnabru med å holde rede på hvilke vogner som er hvor. I dag er det ikke noen fullgode systemer som gjenfinner vognene raskt. Både CargoNet og Tollpost Globe kan med RFID utnytte sitt materiell mer optimalt. Nye styringssystemer vil gi dem bedre oversikt over hvor vognene og containerne befinner seg. På sikt kan CargoNet og Tollpost Globe redusere behovet for godsvogner og containere. Med GS1 standarder og RFID får aktørene en unik ID, mener Lorvik og Thune-Larsen.
Full statusoversikt over containerne
CargoNet kontrollerer alle containere som kommer til terminalen på Alnabru. For å sjekke om for eksempel en container er skadet før ankomst slik at de unngår erstatningskrav, kan RFID-lesere brukes til slike kontrollrutiner. I EPCIS-systemet kan man få full statusoversikt over containerne og følge opp at kontroller utføres til rett tid. Når containeren kjører inn på Alnabru blir RFID-brikkene avlest. Det er også mulig å koble informasjonen opp mot GPS-enheter i biler. Er det RFID-brikke både på lastebilen og containeren ved omlastning til bane, kan de systemmessig kobles sammen slik at man vet hvor hver enkelt container plasseres på togsettet. Dermed får CargoNet oversikt over containere som tilhører Tollpost Globe og andre samlastere. Tollpost Globe vil på sin side vite hvilke containerne som har Coop-varer.
Markeds- og kundeorientert
Alle parter i prosjektet ønsker å bli mer markeds- og kundeorientert. For Jernbaneverket er det et mål å få en mer markedsorientert tilnærming til både egne kunder, og kundenes kunder. CargoNet ønsker å gi bedre informasjon til Tollpost Globe, som gjør at de igjen kan forbedre informasjonen mot sine kunder.
- Oppstår det avvik og spesielle hendelser, fanges det opp på en mye bedre måte med nye sporingssystemer. Samtidig gir det effekter i form av bedre materiellutnyttelse og kontroll av flere punkter i verdikjeden, avslutter Lorvik og Thune-Larsen.
www.logistikk-ledelse.no © 2012
